Frafall blant kvinnelige utøvere:

Alene blant gutta: - Holdt ut

Norge sliter med rekruttering av jenter til idretten. Langrennsløperne Anne Kjersti Kalvå (29) og Anna Svendsen (31), som ikke tok seg inn på landslaget før i år, har en klar beskjed til Idretts-Norge: Hold ut!

TRIVDES BLANT GUTTA: I ungdomsårene holdt Anne Kjersti Kalvå følge med gutta, men hun husker godt dagen hun ikke gjorde det lenger. Foto: Geir Olsen / NTB
TRIVDES BLANT GUTTA: I ungdomsårene holdt Anne Kjersti Kalvå følge med gutta, men hun husker godt dagen hun ikke gjorde det lenger. Foto: Geir Olsen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

LAVAZE (Dagbladet): - Jeg var jo egentlig veldig alene som jente på Lundamo men det jeg drev med. Du blir jo litt spesiell og annerledes, sier Anne Kjersti Kalvå til Dagbladet, som i ungdomsårene var den eneste jenta blant fem gutter på trening hjemme i Melhus.

For Kalvå vet hva det vil si å ha en lang vei til toppen. Selv tok hun seg inn på landslaget i en alder av 29 år, etter å ha gått sitt livs beste løp på tremila under ski-VM i Oberstdorf i år.

Tall fra Norges idrettsforbund (NIF) i 2019 viser at det er 11 prosent færre kvinnelige medlemmer enn mannlige medlemmer i aldersgruppen 6-12 år. Fra 13-19 er det 19 prosent færre.

Og jo eldre de blir, desto færre blir det.

Jenta fra Melhus i Trøndelag forteller at hun i de tidlige ungdomsårene var omtrent like god som gutta. Men husker godt den dagen hun ikke var det lenger.

- Jeg husker enda den økta der dem gikk fra meg skikkelig første gangen. Det var tøft. Da måtte man på en måte begynne å omstille seg litt og at det ble flere treningsøkter alene. Jeg tror at hvis det ikke er så store miljøer, må man finne gleden i å gå ut å gjøre jobben selv også, sier Kalvå.

Ikke alene

Landslagsvenninne Anna Svendsen har i likhet med lagvenninnen hatt en annen vei inn mot toppen. Hun har aldri vært på juniorlandslag, aldri deltatt i u-23 VM, og satset to år i USA fra midten av 20-åra.

HOLDT UT: Anna Svendsen. Foto: Torstein Bøe / NTB
HOLDT UT: Anna Svendsen. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer

Hennes første mesterskap var i vinter i en alder av 30 år.

- Det tok lang tid men samtidig tror jeg man ikke må gi opp, sier Svendsen før hun fortsetter:

- Det er forskjellige veier inn på landslaget, men man må tak i det tidlig. Men jeg håper jo ikke at frafallet blir såpass stort i kommende år, sier hun.

- Et stykke å gå

Langrennssjef Espen Bjervig tror det viktigste man kan gjøre er å lage gode klubbmiljøer, slik at de som ikke tar seg inn på junior- og rekruttlandslag har et godt miljø rundt seg.

- En ting er frafall, men vi må jo også sørge for at de som faller fra kan vi benytte i idretten på andre ting, som trenere for eksempel. Der har vi et stykke å gå. Det er det ikke tvil om, sier Bjervig.

ERKJENNER PROBLEMET: Langrennssjeg Espen Bjervig. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ERKJENNER PROBLEMET: Langrennssjeg Espen Bjervig. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Ved Universitet i Agder (UiA) har de store ambisjoner om å fremme deltakelse, utvikling, og prestasjon for jenter og kvinner innen idretten ved det planlagte forskningssenteret FIDES (Female Inclusion and Development in Exercise and Sport).

Førsteamanuensis Bård Erlend Solstad ved FIDES tror at mye av grunnen til at mange faller ifra er at vi vet for lite om pubertetsprosessen hos en kvinne. Han tror også frafallet skyldes mangelen på kvinnelige trenere.

- Egenverdien av det å være jente og kvinne og delta i idrett må tas på alvor, sier han.

Han påpeker at pubertetsutviklingen hos jenter og gutter er annerledes.

Av den grunn kreves det at trenere og miljøet rundt har kunnskap om endringene som skjer i kvinnekroppen, i en periode der mange jenter opplever stagnasjon, understreker han.

- Vi erfarer at det er mange jenter som setter personlige rekorder før vekstspurten og at det tar svært mange år før de klarer å matche dette igjen, nettopp på grunn av puberteten, og ikke på grunn av at de gjør noe «feil» med treningen sin, sier han før han fortsetter:

- Jenter må bli fortalt hvorfor prestasjonen stagnerer.

Ønsker flere kvinnelige trenere

Under OL i Tokyo kom tematikken igjen opp på nytt da toppidrettspresident Tore Øvrebø ytret bekymring over medaljestatsikken, som viste at langt flere menn enn kvinner tok medaljer under mesterskapet.

Professor Monica Klungland Torstveit poengterer i likhet med sin kollega Bård Erlend Solstad ved UiA at viktigheten av flere kvinnelige trenere, både på bredde- og toppnivå, blir helt sentralt for framtida.

- Det å være kvinne og ha kjent på kroppen hva det vil si å gå gjennom pubertetsprosessen, kjenne på utfordringer knyttet til hormonell prevensjon eller graviditet, ha blitt sammenliknet med prestasjonen til gutter og menn, ha mindre kompetente trenere innen kvinnehelse tematikken, er noe unikt en kvinnelig trener kan bidra med inn i videreutviklingen av trenerrollen i norsk idrett, sier hun.

Samtidig påpeker hun viktigheten av å øke kunnskapsnivået om hvordan man trener jenter, hos trenere av begge kjønn.

Tidligere i august skrev Dagbladet om skiskytter Ingrid Landmark Tandrevold som mener man må slutte å sammenlikne kvinnelige og mannlige prestasjoner, for å forhindre at kvinner faller fra både på bredde - og toppnivå i idretten.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer