Og;

- Sjøl om jeg vet at vi ville fått det veldig vanskelig mot Frankrike i kvartfinalen, så ville det vært jævlig mye bedre enn å stå her og forklare tapet. For Italia var dårlige. Og på en god dag hadde vi slått dem.

- Det er jeg helt sikker på.

For fire år siden - da USA-eventyret var over - så Drillo ut som om han hadde glemt å dø. Han var dønn utkjørt, tappet for alt og bitterheten han følte var han ikke i nærheten av å kunne forholde seg til. Men i går kveld - både før og under avskjedsmiddagen hjemme i Camp Drillos - tok han nederlaget som en tungvekter.

Rett på hakespissen.

- Det skal ikke mye til å se bedre ut enn det jeg gjorde i USA, sier Drillo. - Men ja - jeg er veldig skuffet. Og ekstra bittert er det fordi vi tapte for et middelmådig lag.

- Italia var overkommelige, men vi orket ikke å gjøre noe med det.

Gikk i fella

- Hva skjedde?

- Vi var slitne. Jeg har en følelse av at fire dager etter den totale tømminga mot Brasil hadde vi ikke nok å gi. Men Italia var kjørt de også, og mer enn oss. Det er derfor jeg føler at vi burde klart det.