Alene med bitterheten

MARSEILLE (Dagbladet): - Jeg er stolt over det vi har gjort, men det betyr ikke så veldig mye nå, sier Drillo. Aleine på Stade Velodrome er hodet like tomt som arenaen. For sjøl om han forberedte seg på tap - og visste at karrieren måtte ende med nederlag - så gjør det veldig vondt. - Det er bittert at vi ikke klarte et hakk til.

Og;

- Sjøl om jeg vet at vi ville fått det veldig vanskelig mot Frankrike i kvartfinalen, så ville det vært jævlig mye bedre enn å stå her og forklare tapet. For Italia var dårlige. Og på en god dag hadde vi slått dem.

- Det er jeg helt sikker på.

For fire år siden - da USA-eventyret var over - så Drillo ut som om han hadde glemt å dø. Han var dønn utkjørt, tappet for alt og bitterheten han følte var han ikke i nærheten av å kunne forholde seg til. Men i går kveld - både før og under avskjedsmiddagen hjemme i Camp Drillos - tok han nederlaget som en tungvekter.

Rett på hakespissen.

- Det skal ikke mye til å se bedre ut enn det jeg gjorde i USA, sier Drillo. - Men ja - jeg er veldig skuffet. Og ekstra bittert er det fordi vi tapte for et middelmådig lag.

- Italia var overkommelige, men vi orket ikke å gjøre noe med det.

Gikk i fella

- Hva skjedde?

- Vi var slitne. Jeg har en følelse av at fire dager etter den totale tømminga mot Brasil hadde vi ikke nok å gi. Men Italia var kjørt de også, og mer enn oss. Det er derfor jeg føler at vi burde klart det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvordan?

- Flere innlegg fra kantene. Slik det ble lot vi oss overrumple av at Italia ga oss enorme rom midt i banen. Og derfra er det mye vanskeligere å slå farlige innlegg enn fra sidene. Vi gikk rett og slett i fella.

- Vi ble avslørt teknisk?

- Ja, og på det området merket jeg hvor stor slitasjen var på spillerne. Kvaliteten på det vi gjorde var overraskende dårlig. For med vanlig standard og trøkk ville vi fått et mål i denne kampen. Det nærmeste vi kom nå var headinga til Tore André.
- Som var veldig nære?

- Ja, et øyeblikk så jeg den inne .

Savnet kommer

Hele Norges Egil Olsen forlot i går kveld internasjonal fotball med en to-tre minutters takketale til Drillos med hjelpere og venner. Da han reiste fra Stade Velodrome, visste han ikke hva han skulle si - bortsett fra takk da, og takk, takk, takk...

- Jeg liker ikke lange taler, sier Drillo til Dagbladet. - Og det gjør ikke spillerne heller. Så derfor blir det veldig kort. Det eneste jeg skal gjøre er å takke for alle de fine opplevelsene vi har hatt.

- Når kommer du til å begynne å savne landslaget og jobben?

- Aner ikke, men ikke med en gang. Det første som kommer til å skje, er at jeg vil være veldig skuffet i en tre-fire dager. Deretter vil jeg nok være glad for at dette er over og nyte akkurat den følelsen. Men jeg vet at savnet vil komme. Det eneste jeg er usikker på er når.

- Hva vil du savne mest?

- Det blir nok de fotballfaglige samtalene med spillerne. Sammen med miljøet rundt samlinger og kamper, reisene, det som skjer i garderoben - ja, alt. For da jeg begynte hadde jeg ikke drømt om dette. Jeg hadde forhåpninger om gode resultater og opplevelser, men trodde ikke at det kunne være så bra.- Er det ett hundre prosent sikkert at du ikke gyver løs på en ny trenerjobb?

En siste fleip

- Jeg har diskutert dette med familien og funnet ut at vi trenger en pause på seks måneder. Etter det får jeg se hva som skjer. Jeg skal lytte til hjertet mitt og finne ut om lysta er der. Jeg kan ikke si noe mer nå.

- Men kan du tenke deg å trene et landslag igjen?

- Ja, både klubb- og landslag frister, sier Drillo.
- Så det skjer ikke noe i morgen?

- Hvis jeg får tilbud fra Brasil, så vet man jo aldri...

Det siste er fleip, men det er det ikke alle som skjønner. Derfor må Drillo presisere faktum. Men en italiener er på nyhetshugget og brekker ut av seg med hes røst;

- Mr. Olsen - har du noen tilbud fra Italia?

- Nei, og det får jeg ikke heller.

Nå er det slutt

I dag leder Drillo sin siste trening med Drillos. Etter det utgår både han og laget. For navnet Dagbladet skapte forsvinner med den lille i slagstøvler. Når Nils Johan Semb overtar, heter vi Norge igjen.

- Han (Semb) har en del å tape, sier Drillo. - Det er han smertelig klar over også. Men jeg er overbevist om at også han vil få en fin tid. Som fotballnasjon er Norge på et nivå som gjør at vi vil være med i sluttspill i framtida også.

- Norge får ikke nok og takker deg massivt?

- Hyggelig, sier Drillo.
- Jeg takker tilbake.

MARSEILLE, 27. JUNI KL. 18.43: Drillo ruslet ut på stadion en halvtime etter kampen. En epoke i norsk fotball er over.