Ali banket Frazier-Lyde

Nattas ultimate familieoppgjør i Verona, New York endte med en relativt forslått Frazier-datter og poengseier til Laila Ali.

Trebarnsmoren Jacqui Frazier-Lyde var sikker på seier foran nattas kamp i New York: - Gud har gitt meg denne kampen. Jeg skal beseire Ali med godt humør, fastslo 39-åringen på pressekonferansen før kampen natt til i går.

Unge Ali var ikke bleikere og ga kontant svar på tiltale:

Fedrenes legendariske oppgjør

8. mars 1971: Tittelkamp i tungvekt i Madison Square Garden. Ali blir slått i gulvet i 15. runde, men kommer seg opp igjen. Frazier vinner på poeng.
28. januar 1974: Returkamp i Madison Square Garden. Ali seirer på poeng etter 12 runder.
1. oktober 1975: Kampen går i Manilla. Etter 14 runder står begge bokserne fremdeles oppreist. Når runde 15 skal starte forblir imidlertid Frazier i hjørnet sitt. Han makter ikke fortsette.

Kilde: Aftenposten Interaktiv

- Du har slengt med kjeften lenge nå. Jeg vet jeg er en stor bokser og vil ha dette overstått, avfeide hun, før hun la til: - Hun tør ikke se meg i øynene.

Brøt seiersrekke

Begge døtrene var ubeseiret før nattas prestisjeoppgjør. Frazier-Lyde hadde vunnet alle sine sju proffkamper på knock-out. Laila Ali sto bokført med ni seiere, åtte av dem ble avsluttet før gong-gongen var gått i siste runde.

I går natt ble Frazier-Lydes imponerende rad knock-outs brutt. Kampen gikk fulle åtte runder og var preget av en del holding fra Fraziers side:

- Jeg visste hun la mye følelse i denne kampen, sa Laila Ali etter kampen. - Jeg trodde ikke hun ville holde og sperre meg på den måten.

Men obstrueringen hjalp ikke 39-åringen. Hun måtte ta mye juling fra Ali - i en kamp New York Times sier følgende om:

«... lang og knotete og manglet den type punching (slag, red.anm.) og bokseferdigheter fedrene utviste i sine tre kamper på 70-tallet.»

To av de tre dommerne holdt Ali som seierinne, mens den tredje mente kampen endte uavgjort.

Familiefeide

Fedrene Joe Frazier og Muhammed Ali utkjempet verbale bikkjeslagsmål i nesten tjue år, inntil de bestemte seg for å inngå våpenhvile for et par år siden.

Det begynte med at Ali kalte Frazier en «onkel Tom» foran det første oppgjøret mellom de to i 1971. Slik gikk det slag i slag, og i anledning at Ali tente OL-ilden i Atlanta i 1996, uttrykte Frazier ønske om å dytte erkefienden oppi fakkelen.

Joe Frazier befant seg i salen under nattas kamp, mens Muhammed Ali valgte å bli hjemme. Likevel er det Laila Ali som blir framhevet som den av de to døtrene som bokset mest som sin far i New York i natt, spesielt er det det berømte Ali-fotarbeidet, dansingen, som synes å ha gått i arv.

Laila Ali sammenligner seg også ofte selv med sin far:

- Vi er to store personligheter. Faren min banet veien for meg og nå er det min tur. Det tror jeg dere snart vil få se, uttalte Laila Ali i forkant av sin proffdebut i oktober 1999.

Og nå ha vi fått se, for mens far Muhammed lå under for Frazier etter første oppgjør, leder datteren 1-0.

Men det er nok ikke over ennå.

TEMPERAMENT: Bare unntaksvis fikk Jacqui Frazier-Lydes (t.v.) temperament uttrykk i reell boksing i natt - slik som her.
VINNEREN: To av dommerne hadde Laila Ali som poengvinner etter kampen. Da hjelp det lite at den tredje dommeren sa uavgjort, og Laila kunne strekke armene i været.