Ali kurerer ikke gruff

Roar «The Greatest» Ljøkelsøy (29) valgte å droppe møtet med Muhammad «The Greatest» Ali. Skiflygingsmesteren fryktet å bli syk igjen.

KULM (Dagbladet): De to kongene av Kulm skulle møtes på veldedighetsgallaen «Magic Moments of Sports» i VIP-teltet i skiflygingsbakken i går kveld. Men den nykårne verdensmesteren valgte å stå over. I dag hopper Ljøkelsøy lagkonkurranse for Norge. Og 29-åringen, som i går ble friskmeldt fra influensaen, var redd for at unødig stress og menneskemengder ville føre til at han igjen ble syk.

-  Vi er bare ferdig med to tredjedeler av VM. Hvis han hadde vært med der, så ville han med sikkerhet blitt dårligere, sier lege Lars Kolsrud til Dagbladet.

Stjernegalleri

Det var det internasjonale skiforbundet, FIS, som i går ettermiddag spurte norske ledere om Ljøkelsøy ville kaste glans over arrangementet. VM-sjef Hubert Neuper har invitert et stjernelag av en annen verden til mesterskapet. Foruten bokselegenden Ali, som underholdt millioner av TV-seere med småjabbing fra tribunen i Kulm i går - er drømmehopperen Bob Beamon (fra OL 1968), eks-fotballstjernen Lothar Mätthaus, svømmekongen Mark Spitz og Formel-1-legenden Niki Lauda tilstede.

-  Han spurte om å få slippe. Roar skal hoppe i VM, han, sier hoppernes pressesjef Tom Dahl Frøshaug til Dagbladet.

-  Jeg føler meg bedre i dag. Jeg er fremdeles litt sår i halsen, men jeg har ikke feber, forteller Ljøkelsøy på pressekonferansen i Bad Mitterndorf snaue to timer etter at han forsvarte VM-tittelen i skiflyging.

Istedenfor galla med Ali ble det champagne og middag med de norske gutta på utøverhotellet i Grundlsee i går kveld.

Møtte Beamon

-  Det hadde vært morsomt å møte Muhammad Ali, sier Roar Ljøkelsøy.

-  Men jeg traff Bob Beamon da jeg skulle ta helikopter bort hit fra bakken. Jeg hilste på ham. Han var imponert, forteller Ljøkelsøy.

Og mannen som hoppet formidable 8,90 i lengde i OL i Mexico i 1968 var ikke den eneste.

De omlag 35 000 tilskuerne som kranset gigantbakken i Kulm kunne i går krone en ny konge.

En skiflygingskonge.

Knockout

For Roar Ljøkelsøy forsvarte ikke bare VM-gullet fra Planica i 2004. Han slo knockout på konkurrentene.

-  Jeg er bare ekstremt glad. Det har vært en tøff høst. Jeg har måttet løse problemene steg for steg. I Hoppuka begynte det å gå bra. Jeg er en god skiflyger, og da jeg kom ned hit så håpet jeg på å kjempe om en medalje. Nå er jeg stolt, sier 29-åringen.

Gårsdagen ble en triumfferd for Ljøkelsøy. Den sindige trønderen var rett og slett nådeløs.

I en første omgang som ble preget av dårlig fart, dunket nordmannen til med 190 meter. Det var nok til å øke ledelsen fra 22,8 til over 27 poeng. Og selv om Thomas Morgenstern (210,5 m) og Andy Widhölzl (208,5 m) dro til med kjempehopp i finaleomgangen, var de sjanseløse mot den tittelsultne norske lagkapteinen.

-  Jeg fikk vite på toppen at Morgenstern hadde hoppet 210. Så jeg visste hva jeg måtte gjøre, forteller Ljøkelsøy.

Sikker Mika

-  Roar er en sterk fyr. Mange TV-kameraer fokuserte på ham før det siste hoppet. Men jeg så at han var konsentrert. Jeg var litt nervøs fordi det hadde vært skiftende forhold med bakvind. Derfor var det bra at det var rettferdige forhold da de beste hoppet, sier trener Mika Kojonkoski til Dagbladet.

-  Var du redd for at han skulle feile?

-  Nei, ledelsen var på nesten 30 poeng. Så jeg var overbevist om at han skulle greie det selv om østerrikerne satte ham under ekstra press, sier en stolt Kojonkoski.

Før avgjørende omgangen ledet Ljøkelsøy med 27,3 poeng. Og før sitt siste hopp måtte han hoppe minst 189 meter for å gå forbi hjemmehåpet Widhoelzl.

-  Har du mistet en så stor ledelse før?

-  Nei, jeg har aldri hatt en så stor ledelse før, sier Ljøkelsøy til Dagbladet.

-  Eller jo. Det må være i et Norgescup-renn i Meldal, gliser verdensmesteren.

BOKSEKONGEN: Muhammad Ali var Kulms kanskje største stjerne i går.
b> SMAKTE MED GULL: Roar Ljøkelsøy med sin andre gullmedalje.
HOPPENDE GLAD: Roar feiret med nytt sprang i premieseremonien.