VERDENS BESTE? Sarah Louise Rung har begeistret et stort norsk TV-publikum i årevis og leder nå den nye prestisjekonkurransen som kårer beste parasvømmer. Likevel er det ikke kø av sponsorer som vil bruke det sterke navnet hennes. Skjønner vi ikke markedet for den beste idretten? FOTO:AP/Lefteris Pitarakis.
VERDENS BESTE? Sarah Louise Rung har begeistret et stort norsk TV-publikum i årevis og leder nå den nye prestisjekonkurransen som kårer beste parasvømmer. Likevel er det ikke kø av sponsorer som vil bruke det sterke navnet hennes. Skjønner vi ikke markedet for den beste idretten? FOTO:AP/Lefteris Pitarakis.Vis mer

Paralympics

Alle andre vil betale for suksessen hennes. Bare ikke vi i Norge

Skjønner vi ikke at vår egen lille paraidrett  har fått fram verdensstjerner?

DET er ikke mer enn et par tiår siden at Paralympics gikk inn som en fast del av OL-programmet. Da så den internasjonale olympiske komiteen (IOC) seg tjent med å inngå en samarbeidsavtale med den private stiftelsen (IPC) som etter andre verdenskrig har jobbet fram idrett for funksjonshemmede. De olympiske sjefene hadde nok sine politiske grunner til samarbeidet, men nå er de økonomiske mulighetene blitt stadig tydeligere:

  • Paraidrett holder på å utvikle seg også til en kommersiell suksess.

I to sommer-OL på rad har Paralympics-arrangørene opplevd enda mer tettpakkede tribuner enn de ordinære lekene. I Rio sist sommer ble 86 prosent av alle billettene solgt. Det ga 2,1 millioner tilskuere.

Det salget har sikkert noe å gjøre med prisingen av billettene, men enda mer med folks forståelse av hva som er flott sport. Altså hva som egentlig imponerer mest og gir den varmeste følelsen blant oss som ser på.

Så hvorfor ser ikke det norske sponsormarkedet denne åpenbare muligheten?

I DEN samme perioden har norsk paraidrett lært seg å konkurrere i en helt ny virkelighet. Der Norge dominerte internasjonalt dengang dette mest ble sett på som en ren sosial aktivitet, er vi skjøvet langt ned på resultatlistene nå som paraidretten har fått full sportslig anerkjennelse.

Etter gjennombruddet i London 2012 har paraidretten fortsatt den raske utviklingen:

  • I Rio ble det satt smått utrolige 220 nye verdensrekorder; altså rekord i nesten annenhver øvelse.

Og idrettens giganter kommer dundrende inn. Kina ble suverent beste nasjon med 107 gullmedaljer, samtidig som bredden økte. Hele 83 land dro hjem fra Rio med medaljer fra Paralympics, og mesterskapet ble TV-sendt i 153 nasjoner.

DENNE globale mobiliseringen presser opp nivået i de enkelte øvelsene raskere enn i noen annen sport. Desto rarere at de få stjernene vi har, ikke blir løftet fram gjennom det de presterer rent idrettslig:

  • For vinner du Paralympics nå, er det i seg selv et tegn på topp kvalitet og innpass hos et verdenspublikum..

Akkurat det gir ingen automatisk hjelp. I sist vinter-OL i Sotsji tok langrennsløperen og skiskytteren Nils Erik Ulset alene tre av de fire norske medaljene. At han dessuten er internasjonal stjerne i Norges to desidert mest populære TV-idretter, holder ikke til å sikre full økonomisk kontroll over satsingen. I likhet med flere av fortidas norske skikonger må Ulset være skogsarbeider om sommeren for å finansiere idrettskarrieren.

Selv profiler som svømmeren Sarah Louise Rung og bordtennisspilleren Tommy Urhaug fra to forbund som bedre enn de fleste har skjønt kraften i paraidretten, har på tross av god oppmerksomhet ikke vært garantert fortsatt heltidsjobb som idrettsutøvere.

Nå har de begge fått satt sammen en videre satsing utover hjelp fra egen sport gjennom Olympiatoppens nyetablerte rekrutteringstiltak «Paraskolen», der Sarah Louise og Tommy jobber som ressurspersoner. Det i seg selv er en klok kombinasjon, men viser likevel den skrinne økonomiske hverdagen på toppen i norsk paraidrett.

FOR disse to driver altså som Nils Erik Ulset idrett i verdensklasse, og ville i de fleste andre nasjoner ha en treningshverdag som bar preg av det. Ta for eksempel Sarah Louise Rung som kommer fra det svært veldrevne Svømmeforbundet som var blant de aller første til å koble paraidretten med den vante elitesatsingen.

Sånn var norsk svømming en pioner også på verdensbasis, og fikk fortjent fram en stjerne som Sarah Louise. Etter flere gull i to Paralympics på rad, leder hun nå den nye prestisjetunge konkurransen for å kåre verdens beste parasvømmer. Finalen går om noen uker i Berlin..

Det vil ta adskillig lenger tid for å få opp en fullverdig finansiering av de norske parastjernene. Der jobber Idrettsforbundet strategisk riktig for å knytte betaling av de beste til utdannelsesstipend. Men siden stjernene blir stadig eldre, gjelder det å finne alternativer som varer utover vanlig studietid.

Den enkelte sport må sammen med sponsorer, Olympiatoppen, Idrettsforbundet og kulturdepartementet få etablert en finansiering som gjør det mulig for de absolutt beste å konkurrere så lenge de holder verdensklasse.

I hvert fall om Norge vil vinne medaljer i det som er i ferd med å bli noe av den aller mest populære idretten.