Alle dommere har kanskje et snev av masochisme

Men i Molde var det bare to flotte lag og en kampleder som såvisst ikke ville plage noen. Pluss et greit dømt frispark.

I FARTA kunne det se ut som dommer Svein-Erik Edvartsen blåste for å få opp spenningen i Tippeligaen da han ga Strømsgodset det avgjørende frisparket i sluttminuttene mot Molde, men denne gangen hadde Edvartsen rett:

•• Molde-stopper Vegard Forren la begge armene over skuldrene til Petter Kovacs der oppe i lufta, og brettet den venstre av dem såpass markert rundt halsen til Godset-spissen at frisparket var greit nok.

Slik dømte Svein-Erik Edvartsen like bra som i resten av dette toppoppgjøret, og det kledde både ham og kampen.

DET begynner å bli mange år siden en svært ung Edvartsen debuterte som toppdommer med å si følgende til Dagbladet:

- Alle dommere har kanskje et snev av masochisme i seg, men det er ikke kult å få kjeft.

Bare et par kamper seinere var mang en norsk fotballtilhenger usikker på om den fløyteglade Hamar-gutten snakket helt sant. For ante de ikke også en viss glede hos den oppmerksomhetsugende dommeren ute på banen i det av å plage andre?

har 35-åringen forlengst vokst seg til en betraktelig bedre kampleder enn gamle forestillinger tydet på. Da passet det at akkurat denne dommeren fikk med seg den forseelsen de fleste av oss misset i farta. For det er jo nettopp tempoet som foreløpig skiller Molde og Strømsgodset fra resten av Tippeligaen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I går gikk det ekstra fort. Rent dommerfaglig ga det Edvartsen en serie nærkamper og ballskifter der det var vanskelig å skille mellom rett og galt, men mest av alt ga det håp om framgang for norsk toppfotball:

•• Når slepen teknikk henger med i et så oppdrevet tempo, gir det grunnlag for enda bedre ferdigheter.

Det er denne utviklingen som nettopp skjer i disse to treningsmiljøene.

DE fine eksemplene på nivåhevningen er flere. Denne gangen var det mest synlig rundt 19 år gamle Mohamed Elyounoussi. Som helt fersk Molde-spiller er han ennå først og fremst et produkt  av det gode juniorarbeidet i Sarpsborg 08, men framgangen har fortsatt i nye omgivelser. 1 - 0 scoringen hans hadde ikke skjemt ut noen internasjonal toppkamp.

Der dro Elyounoussi ballen på tvers i feltet i stor fart, uten å miste oversikten i krattet av motspillere:

•• Det teknisk vanskelige og overraskende skuddet tilbake mot det lengste hjørnet, satte Godset-keeper Kwarasey fullstendig ut av spill.

Det er akkurat slike komplekse ferdigheter som er sikre vårtegn på bedring i eliten i norsk klubbfotball.

FOR det er jo ikke tilfeldig at dette skjer både i Molde og Strømsgodset. Begge lag har rammer gode nok til å gi den ferdighetsbaserte fotballen raust med plass.

Muligens går det fortere i lengderetning hos serielederen under Tor Ole Skullerud enn under Ole Gunnar Solskjær; skjønt den forskjellen kan også henge sammen med suksessen helt fra seriestart:

•• Først og fremst er evnen og viljen til å styre kampene den samme.

Det kjennetegnes ved det ekstremt offensive backspillet til Per-Egil Flo og Martin Linnes.

Før pause ga de to så mye variasjon og ettertrykk i angrepsspillet at hjemmelaget burde ha avgjort denne første av sikkert mange seriefinaler. I stedet forsvant to poeng fordi Strømsgodset også våget å stole på sitt eget ballholdende angrepsspill.

FORSPILLET både til 1 - 1 og 2 - 2 var nettopp to lange sekvenser med Godset-spill høyt oppe i banen. Der har den regjerende seriemesteren kommet lengst av alle i Tippeligaen.

Nå som det er vrient å tro at denne  spillergruppa har kvalitet nok individuelt til å forsvare gullet, er det enda mer gledelig at Godset fortsatt våger å angripe like ambisiøst. Sånn var det en stor prestasjon å få presset fram laget på offensiven i sluttminuttene på Aker Stadion.

Det skyldtes også en 1994-spiller, og trener Ronny Deilas tydelige prioritering av ferdigheter med ball. Med Martin Rønning Ovenstad på banen det siste kvarteret, fikk Godset tilbake den trygge pasningsrytmen som løftet lag høyt nok til å få effekt av alle de innøvde offensive bevegelsene.

SÅNN var det hverken en litt for ivrig Vegard Forren eller en fløyteglad dommer som avgjorde denne toppkampen. Det var et par av de fineste detaljene i det nye norske angrepsspillet.

Da blir for smålig å fortsette praten om frisparket som Edvartsen med god grunn valgte å blåse.

I en kresen fotballby med et lag som tidvis spiller flottere enn noen gang, er det bare sånt tull som grenser til selvplaging.