DE siste årene har diskusjonene på de internasjonale langrennsmøtene gjennomgående dreid seg om en stor felles oppgave:
- Hvordan stoppe Norge?
Aldri har en enkelt nasjon preget langrenn mer enn de norske toppløperne har gjort de siste fem, seks vintrene. Før var det ofte slik at forskjellige land hadde sine storhetstider. Mens Gunde Svan og de svenske gutta var kjempegode på 1980-tallet, sørget Finland og Sovjet for at kvinneklassen på samme tid var deres.
Det siste skjedde ofte med spesielle virkemidler. Nå er det nye regler og konkurranser som skal gi sporten et mindre norsk preg.
Langrenn kommer med nye regler og konkurranser som skal hjelpe alle andre enn Norge.
NÅ er det gode grunner for å gjøre noe. Den norske dominansen er slående:
- 9 av 10 av de siste vinnerne i verdenscupen kommer fra Norge. Bare den unge russeren Alexander Bolsjunov har klart å slå de norske løperne.
Angriper norske VM-tilskuere: - Som zombier
Sjekker du 10-på-topp lista fra 2014 og framover, er situasjonen problematisk. Nesten halvparten av disse absolutt beste skiløperne er norske.
Dess bredere du analyserer nivået i langrennseliten, dess tydeligere blir den norske dominansen. Det er for eksempel ingen annen skinasjon som kan stille rundt 150 proffe løpere på et så høyt sportslig nivå som oss. Selv Russland som har langt flere aktive langrennsløpere totalt, holder ikke samme klasse.
I lengden er ikke det styrkeforholdet bra for sporten.
DETTE er bakgrunnen for at de internasjonale skilederne til uka på nytt gjør regelendringer i konkurrentenes favør. Da vil en nettkonferanse i langrennskomiteen i det internasjonale skiforbundet (FIS) sannsynligvis vedta kutt på nasjonale kvoter for verdenscup-arrangørene.
Hittil har det vært lov til å stille med hele 15 nasjonale løpere i disse rennene, men nå er utlendingene lei av å slåss mot overmakten.
Da Lillehammer arrangerte 30km skiathlon sist vinter, vant Bolsjunov herreklassen foran fem nordmenn. Ille nok, men innspurten i tetgruppa var ikke det største problemet:
- Det var mye verre at 12 av de 20 beste på resultatlista var norske.
Falt for eget krav
Da struper den flotte bredden blant de norske skigutta, interessen i utlandet.
LANGRENN er jo idretten der de norske herrene tok samtlige gull i sist VM. Den sterke norske treningskulturen, har gitt en historisk bredde. Da skiledelsen forleden måtte kutte i de norske landslagene på grunn av små kvoter og mindre penger, forsvant en verdensmester, mens flere nye lovende toppløpere ble holdt utenfor.
Typisk nok var Martin Løwstrøm Nyenget den eneste nykommeren på herrelandslaget. Han er over 28 år. Det forteller om konkurransen om å få gå for Norge. Det er ikke så mange land som klarer å holde en så langsiktig satsing.
Men mens de norske løperne dominerer, går utlendingene lei.
DEN utålmodigheten er årsaken til at det internasjonale Skiforbundet (FIS) nå tenker nye konkurranseformer. De siste vintrene har sporten hatt en fin bredde i junior-VM. Det er først i overgangen fra junior til senior det glipper for nesten alle andre skinasjoner enn Norge.
Det å etablere seg i verdenstoppen i langrenn krever som regel flere år med store treningsmengder. Snittalderen blant de 20 beste i verdenscupene er nå 26,7 år for kvinner og 27,8 år for menn. Det forklarer noe av den norske dominansen. Hos oss er det mulig å holde satsingen oppe.
DERFOR innfører FIS nå sannsynligvis en helt ny U-23 satsing for å holde på de utenlandske talentene. Meningen er å gi dem en egen klasse i verdenscup-rennene for å få spredd vinnerne på flere nasjoner.
Det er uvisst om det også etter hvert kommer egne U-23 kvoter. I første omgang er det snakk om å ha U-23-løpere inn i de nåværende verdenscup-lagene. For Norge kan det denne vinteren for eksempel være Håvard Moseby (født 1999) eller sprinteren Ansgar Evensen (født 2000) fra rekruttlandslaget og Helene Marie Fossesholm (født 2001) hos jentene. I tillegg vil det bli satt av slike ungdomsplasser på arrangørenes nasjonale kvoter.
FOR å bygge en bredere internasjonal langrennssport, er dette et spennende forslag. Da supertalentet Fossesholm ble juniorverdensmester på 5km sist vinter, var det løpere fra 8 forskjellige land blant de 10 beste. På guttas 10km samme dag vant amerikaneren Gus Schumacher. På seierspallen var det ingen norske eller russiske løpere.
På U-23-VM dagen etter, var det 6 nasjoner blant de 10 beste jentene på 10km og 7 nasjoner blant de 10 beste gutta på 15km. Det er altså en god internasjonal bredde i langrenn langt ut i senioralderen. Utfordringen er det aller siste steget i VM og OL.
LOVENDE Hedda Østberg Amundsen ble nummer sju på 10km. Hun er den eneste av de norske jentene fra teten i U-23 VM som holder denne klassen også til vinteren. Normalt sett vil hun over flere sesonger få en bedre utvikling enn sine utenlandske konkurrenter fordi norsk langrenn gjør det lettere med lange karrierer.
Det fordelen forsøker sporten altså å jevne ut. Til beste for alle som er glad i langrenn.
Alt går galt for dopfamiliens døtre
Lyst til å diskutere?
