Alle finner seg selv

Først årsaken til at en eldre visesanger fra Groruddalen introduserer Dagbladets årlige tabelltips for Tippeligaen selv om Oslos største boligområde i fjor høst misset kvalifiseringen til

2. divisjon.

MED 70-TALLSLÅTA

«Prøver å finne meg sjæl» fikk Finn Kalvik en hel generasjon til å nynne på mysteriet ved det å være menneske. Sånt måtte selvsagt ironigenerasjonen på 90-tallet kødde med, og derfor havnet Kalvik ekstremt ufrivillig som fast innslag i «Åpen post».

Først nå som Kalvik lanserer nye plate, er det greit for ham å si i VG-intervju at han har oppfattet at Harald Eia og likesinnede ironikere faktisk kan være morosomme.

All profilering har som kjent sin tid: I årets Tippeliga gjelder det å være naturlig.

ETTER 10 ÅR

med RBK-suksess burde noen ha skjønt dette før. Gjennom hele denne jubelperioden har trønderstorheten vært for trøndere, og ledelsen har visst å fortelle det.

Seinest etter Benfica-oppvisningen sto Rune Bratseth i Lerkendal-korridoren rett etterpå og regnet opp alle trøndere i startoppstillingen. På tross av det vanlige maset om at RBK kjøper seg til suksess, er det lokale folkeslaget fortsatt i flertall på førsteelleveren til Norges beste lag. Løser de andre klubblederne dette regnestykket, skjønner de mye av hva som bygger en varig norsk storklubb.

NÅ KOMMER

flere av RBKs konkurrenter med bedre lokale utgaver. Viking har lenge vært blant de mest bevisste og tok sitt lokale trenervalg før fjorårssesongen. Kjell Inge Olsens posisjon er omdiskutert, men kritikerne i nabolaget bør minne seg selv på at nettopp klubbens sterke Rogalands-satsing har gitt en stabilitet nesten uten sidestykke i norsk toppfotball.

Det er denne stabiliteten Brann og Molde jakter på. Begge kommer til årets sesong med ønske om å spille som seg selv. Bergenserne vet riktignok ikke helt hva det innebærer. Skiftene i den høystemte byen har vært så mange at ingen har hatt ro til å finne en bergensk spillestil.

Muligens kommer den ikke fram under Mons Ivar Mjelde i år heller, men klubben har endelig funnet en trener med stabilitet og kunnskap nok til å lede prosessen.

MOLDES nye

lokale identitet er lettere å se. Dette har vært en klubb med egen oppfatning om hvordan fotball bør spilles. Gunder Bengtsson-perioden var i så måte et stilbrudd både på banen med mer vekt på defensiv organisering og ikke minst utenfor med stramme, urbane slipsknuter. Småbyen i Romsdal er ikke urban og splittelsen mellom klubbstilen og det lokale lynnet ble smertefull.

Med Reidar Vågnes som hovedtrener blir det igjen tradisjonelt Molde-spill med mye bruk av kanter og hurtige pasninger gjennom midtbanen, samtidig som medhjelperen Odd Berg i seg selv bærer den folklige begeistringen. Når distriktets beste spillere kommer på plass, blir Molde et nytt, nasjonalt kraftsenter. Møre og Romsdal har lenge vært blant landets beste fotballfylker.

Allerede nå går det an å krysse av for en overraskelse med de lokale heltene Magne Hoseth og Petter Rudi på samme midtbane.

DE TO NORDNORSKE

lagene er som vanlig tro sin tilhørighet med nesten bare landsdelens gutter. Begge klubbene kan få en fin sesong på tross av litt tynne staller. Mangel på det beste mannskapet kompenseres gjennom klarhet i organisering.

Glimt er drillet i sin RBK-like angrepsstil med Runar Berg som garantist for flyten. Få norske lag har samme kvalitet i pasningstempoet framover.

Tromsø virket treige gjennom mye av fjorårssesongen, men kommer til å få framgang på den tryggheten som en stram organisering gir.

Den samme disiplinerte driften og lokale forankringen er en geografisk nødvendighet i Sogndal. Nederst ved fjordene har det alltid vært vrient å stikke fra gamle synder. Det gjør at du helst er deg selv, og Sogndals egenproduserte 80-årgang er den beste distriktet har fostret etter den eventyrlige Flo-slekta.

PÅ ØSTLANDET

er det bare Lyn som famler etter ny identitet. I selskap med folkelige Vålerenga, Lillestrøm, HamKam, Fredrikstad og Odd som alle vet hvordan menigheten trives på hjemmekampene, ønsker ikke Oslo-klubben lenger å være den rike fetteren fra vestkanten.

Likevel vil klubben kjøpe seg til fornyelse. Det er den store fotballopplevelsen som skal gi nye Lyn-venner utenfor Ullevaal Hageby, og da er det ikke plass til mer enn en to- tre unggutter fra egen fotballskole.

Til gjengjeld er disse veldig bra skolert og innkjøpene spennende. Den åpne, offensive Lyn-tenkningen er kontrasten til 90-tallets kalkulerte spill på motstandernes premisser. Lykkes satsingen, blir dette den morsomste utfordreren til RBK.

LIKEVEL

krever det flere jubelsesonger og gode opplevelser for å skape et klubbnavn som du vil identifisere deg med. De fleste Tippeliga-klubbene jobber riktigere enn på lenge, men fortsatt har RBK fordelen av å ha jobbet riktig i mange år.

Da blir Dagblad-tipset ganske tradisjonelt: RBK alene på topp med røkla etter i en så tett kø at det er vrient å skille dem.

Prøv selv med de plussene og minusene på Tippeliga-klubbene som vi gir deg hver avisdag fram til seriestart.

Når Finn Kalvik har

funnet så godt tilbake til seg selv at han nesten klarer å le av «Åpen post»-reprisene, er det bare å legge vekk rollespillet. I årets Tippeliga vil alle være seg selv.