Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Alle heiet underveis

For mye er sølt bort, skriver Esten O. Sæther.

NORGE FALLER PÅ RANKINGEN:Tromsøs triumf i Kroatia er sportslig sett en liten bragd, men langt fra nok til å snu opp ned på regnskapet over den økonomiske overflodstida i norsk klubbfotball. For mye er sølt bort, skriver Esten O. Sæther. Foto: Aleksandar Djorovic / SCANPIX
NORGE FALLER PÅ RANKINGEN:Tromsøs triumf i Kroatia er sportslig sett en liten bragd, men langt fra nok til å snu opp ned på regnskapet over den økonomiske overflodstida i norsk klubbfotball. For mye er sølt bort, skriver Esten O. Sæther. Foto: Aleksandar Djorovic / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET MÅTTE en trener til av den gamle norske fotballskolen for å få fram det første avgjørende positive resultatet i høstens E-cup. Per Mathias-Høgmo og Tromsøs triumf i Kroatia er sportslig sett en liten bragd, men langt fra nok til å snu opp ned på regnskapet over den økonomiske overflodstida i norsk klubbfotball. Tre norske internasjonale borteseire på en eneste kveld hjelper lite:

For mye er sølt bort.

Resultatet synes i den oversikten Dagbladet i dag bringer over vår egen Europa-cup innsats. Der er vi på vei ned mot nivået fra 1992/93, og de to gjenværende cuplagene Stabæk og Tromsø må spille mange bragdkamper for å rette opp den dårlige utviklingen de siste åra.

NÅR FOTBALL-FOLKET sammen skal få noen mening ut av elendigheten annet enn å angre alle millionene som er forsvunnet i oppblåste lønninger til en utenlandsk dominert Tippeliga, er det ok å starte nettopp med disse årstallene.

1992/93 markerte starten på den profesjonelle fotballen i Norge. Det var da det ble lov å lønne spillere. Pengene kom på bordet, og det ble lettere å se sammenhengen mellom fornuftig sportslig klubbledelse og resultatene på banen.

SÅNN er det selvsagt heller ikke tilfeldig at den første av disse sesongene innledet Rosenborg sin dominans i det norske fotballmarkedet; en dominans som ble så langvarig og føltes så kvelende at mange av de andre klubbmiljøene etter hvert mistet forståelsen av hva som hadde gjort trønderne gode:

Rundt Lerkendal var det en tydelig sportslige plan og intern kunnskap til å følge den.

I iveren etter å velte RBK fra toppen har det skortet både på plan og kunnskap, men alt for sjeldent på gambling med egne og andres penger. Typisk nok har den norske E-cup innsatsen aldri vært svakere enn på 2007-rankingen etter at vi året før stilte uten nettopp trønderne i de internasjonale turneringene.

DA TV-MILLIONENE og høykonjunkturen flommet inn over den norske toppfotballen for fem år siden, ble forsøket på å kjøpe seg forbi RBK sportslig ødeleggende. En etter en rotet de fremste utfordrerne vekk mulighetene sine. VIF tok seriegull uten evne til å skape stabilitet, Brann fikk en historisk sjanse men slet med at den dels var skapt på lånte penger og Stabæk manglet midler til å beholde de beste spillerne sine.

Pluss på med nesten-konkursen i Lyn, kollapsen på stolte Åråsen, det vanlige pengesluket i Bodø/Glimt, gigantunderskuddet i Start og turbulensen rundt driften av FFK og lagbildet av de norske klubbene i sportslig ubalanse blir nesten komplett. Bare Viking av de vanlige medaljeaspirantene har forvaltet de økonomiske midlene sine på anstendig vis. Men der har det skortet på faglig tydelighet til å få sportslige resultater av nøysomheten.

DET VIKTIGSTE nå som pengene er borte og suksessen har uteblitt, er imidlertid å huske hvem som heiet underveis. Det var stort sett alle.

Oppgangstidene i norsk toppfotball har falt sammen med utviklingen av supportermakt. Det gjør det ekstra interessant å sjekke nettforumene til de ulike klubbene. De har en ting felles:

Det stadige folkekravet om å kjøpe suksess.

Mens pengene har rent gjennom klubbkassene, er det knapt den fotballtilhengeren som har stukket fingeren i hullet og bedt om tålmodighet og konsentrert jobbing for å skape verdier som ikke avhengig av kontantstrømmen.

PRISEN FOR DEN felles dumheten er blitt betalt i perioden da norsk fotball har vært rikere enn noen gang. De internasjonale resultatene viser sammenheng mellom økonomisk overflod og sportslig forfall.

I høst er det mindre penger, men kanskje lettere å tenke nytt. Hva med å dra ned på treningsfeltet for å utvikle de ferdighetene som virkelig betyr noe for fotballnivået i et lite land som likevel aldri vil ha ressurser til å kjøpe seg stabil suksess?


Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!