Alle rallys mor

Skisporten har Holmenkollen. Tennisen har Wimbledon. Syklingen har Tour de France. Petter Solberg og co. har sitt Rally Monte Carlo. På fredag går klassikeren for 72. gang.

DET ENESTE du får gjort riktig i dette løpet, er å ta feil dekkvalg, sa Petter Solberg foran Rally Monte Carlo i 2003. Noen dager etterpå brøt han etter å kjørt av ei bru på glatta. En skremt svensk kartleser som hadde opplevd de krappe svingene i de franske fjellene, skal ha sagt følgende da han skulle illustrere hvor langt det var ned til dalbunnen.

- Du slår deg ikke i hjel hvis du kjører i Rally Monte Carlo. Du sulter i hjel på vei nedover...

MYTENE OM «MONTE» er mange. Historiene er flere. Og det hele startet med en misunnelse for et karneval - og et fyrstelig behov for flere kasinogjester.

Eventyret begynte i 1911. På den franske rivieraen var naboforholdet mellom de to sosietetsbyene Nice og Monte Carlo alt annet enn lystig. I fyrstedømmet hadde man sett seg lei på at flere og flere rike turister dro til nabobyen for å gamble og sprade rundt på karneval.

Derfor fikk Gabriel Vialon og Antony Noghes fyrst Albert Is velsignelse til å arrangere et billøp i Monte Carlo i januar måned. Slik skulle stolene ved kasinobordene kunne fylles opp også om vinteren.

23 deltakere startet i det første løpet. Vinner ble Henri Rouger i sin Turcat-Mery. Året etter var deltakertallet firedoblet. Etter et lengre opphold var rallyklassikeren tilbake på hjul igjen i 1924, og siden så ingen seg i bakspeilet.

ETAPPENE STARTET på forskjellige steder rundt i Europa, og førerne fikk flere poeng jo lenger unna Monte Carlo de startet. Men det var ikke alle som likte å bli holdt utenfor en begivenhet som Rally Monte Carlo. Bergenserne, for eksempel. I 1931 ble Stavanger- som første norske by- valgt ut som et av startstedene. Noen dager før løpet skrev Bergen Aftenblad:

«Europas øine er i disse dager rettet mot Monte Carlo og Stavanger. For Monte Carlo kan naturligvis dette være greit nok, men for Stavanger maa det jo være mer pinlig. For Monte Carlo er vant med slik opmerksomhet, men hvad er Stavanger...? Ellers kan vi sant å si ikke finde noe større å berette om Stavanger, hvilket stavangerne skal være oss takknemlige for.»

Stavanger Aftenblad innså at byen ikke var noen metropol, men det fikk da være måte på.

«Tusen takk, vi er dypt rørt over den usedvanlige hensynsfuldhet. Vær forsikret om at vi i Stavanger bevarer den samme diskresjon om Bergen; hvis tross alt sandheten om Bergen skulle sivet ut til omverdenens kjennskap, maa aarsaken være at bergenserne selv ikke har kunnet holde tæt.»

Førstemann i mål på den historiske etappen fra Stavanger til Oslo var dansken H. Stenfeldt Hansen. Han brukte 15 timer og 26 minutter.

STORHETSTIDA på 50-tallet ble som i dag dominert av fabrikkførere, profesjonelle rallyhelter som ble sponset av de store og rike bilprodusentene. Men i 1955 var det en annen type «fabrikk-kjører» som skulle stjele overskriftene. Gunnar Fadum drev Kristiania Kneippbrødfabrikk- og sammen med Per Malling sto han for den hittil eneste norske triumfen i Monte Carlo. De norske gutta ble hyllet av fyrst Rainier og overrakt en førstepremie på 1,2 millioner francs.

- Jeg hadde den nødvendige flaksen, sa Gunnar Fadum i ettertid om seieren.

Oppmerksomheten i hjemlandet var stor- på godt og vondt.

«Bare Stein Eriksens tredobbelte verdensmesterskap i 1954, bare den tredobbelte gullmedaljehøsten (sic) til Hjallis i 1952, bare Boysens fantomtider på mellomdistansene tåler sammenligning når det gjelder store sportsbegivenheter etter krigen,» skrev Verdens Gang. Lenger nede i Akersgata kunne Dagbladet melde om Monte Carlo-vinnernes bordellbesøk. En historie som var så usann at det aktuelle journalisthodet fikk et ublidt møte med en pinnestol på seiersbanketten.

RALLYPURITANERNE vil nok mene at Rally Monte Carlo etter hvert har mistet sin sjarm. Teamene er helprofesjonelle med dusinvis av mekanikere og hundrevis av dekk. Penga styrer mer enn noen gang. Og ingen kneippbrødbakere fra Norge vil igjen motta folkets hyllest utenfor kasinoet i gamblerhovedstaden.

Det utelukker likevel ikke nye minneverdige mestere. Den største av dem alle i moderne tid er finske Tommi Mäkinen. Den firedobbelte verdensmesteren vant Monte Carlo fire ganger på rad.

- Jeg skjønner ikke at det er mulig å vinne fire på rad. Helt verst, sier Petter Solberg til Dagbladet.

- Monte Carlo er spesielt, fordi underlaget er så totalt uforutsigbart. Det kan snø. Det kan regne. Det kan sludde og det kan være helt tørt. Gjerne alt på en gang i løpet av en dag, sier Solberg .

29-ÅRINGEN HAR KJØRT klassikeren tre ganger. Én gang har han kommet i mål.

- Det som gir størst prestisje i rally er å vinne Monte Carlo og Safari Rally (sist kjørt i 2002. red.anm.). Det er de to som er de helt spesielle løpene, mener Solberg.

- Rally Monte Carlo er som en 10000-meter på skøyter eller ei femmil i langrenn. Man må være lur og tålmodig for å vinne, forklarer Petter Solberg.

Kilder: Rally Monte Carlos hjemmeside og boka «Oslo-Monte Carlo» (Cappelen 1996) av Morten Rolfsen Wedén.

DEN GANG DA: Rally Monte Carlo er det eldste billøpet i sitt slag. Petter Solberg har kommet i mål på ett av tre forsøk. I 2003 kjørte han seg fast på ei bru på 5. etappe. Finnen Tommi Mäkinen har vunnet rallyet hele fire ganger.