Alpin-Norges frelser

ST. ANTON (Dagbladet): Bjarne Solbakken (23) vil ikke ha penger. Han vil heller ha de beste skia. Han identifiserer seg aller mest med gutta han skal erstatte - Lasse Kjus og Kjetil Aamodt. Dessuten kritiserer han skiforbundet for middelmådig rekrutteringsarbeid.

- Om jeg er framtidas frelser? He-he-he. Det hørtes veldig religiøst ut, sier Bjarne Solbakken.

Men faktum er at sunnmøringen fra Stranda er den første norske herreløperen på mange år det snakkes høyt om med ei framtid helt der oppe i verdenstoppen. I VM-debuten - super-G-rennet tirsdag - ble han nummer ti. Bare to løpere kjørte raskere mellom andre og tredje mellomtid, det vanskeligste partiet i løypa.

- Jeg er jo på vei fram og opp. Det er vel naturlig at jeg er en av de som tar over når de gamle gir seg, sier han.

- Men hvorfor er det så svak rekruttering av løpere opp på herrelaget?

- Satsingen på de yngre har vært middelmådig i noen år. Det er først nå i år at vi har et eget juniorlag. Vi har liksom levd på stjernene Aamodt og Kjus, og glemt dem bak i ganske mange år.

Svir for krisa

Under VM har han besøk av mamma Ingrid, pappa Rune og lillesøster Cecilie (20). Pappa Rune har lang fartstid som leder av alpingruppa i Stranda Idrettslag hjemme på Sunnmøre. Han mener at norsk alpint nå får svi for opprydningen etter nestenkonkursen i skiforbundet etter OL på Lillehammer.

- I et par år der ble det ikke tatt opp løpere på e-cuplag i det hele tatt. Det er årsaken til aldersgapet mellom Bjarne og de eldre løperne, sier han.

Sjøl kom Bjarne med på e-cuplaget i 1997. Da hadde han kjørt på ski siden han fikk de første slalåmskiene tre og et halvt år gammel. Året før - like før OL i Lake Placid i 1980 - fikk han de første langrennsskia.

- Han var så fascinert av skiskytterne under OL. Gikk rundt på marka, og la seg plustselig ned for å «skyte», sier Ingrid.

Tynn og puslete

14 år gammel droppet Solbakken planene om å bli god i fotball og håndball. Siden har han vært rein alpinist - med unntak av enkeltkamper på hjembygdas sjettedivisjonslag i fotball. 16 år gammel begynte han på skigymnaset på Geilo samtidig som damelagets slalåmkomet Hedda Berntsen. Tynn og puslete begynte han så smått med styrketrening, og fikk framgang. Til da var Bjarnes beste plassering tredjeplassen i slalåm under hovedlandsrennet i Ørsta som 14-åring. Etter en sesong med sykdomsplager som krevde at mandlene måtte fjernes, sto Solbakken fram som en av seks-sju fra den talentfulle 77-årgangen som presterte på høyt nivå.

- Men jeg var ikke blant de beste. Kom aldri med til junior-VM, sier han.

Nå - fire sesonger etter - er det bare Solbakken som kjører jevnt blant de aller beste.

- Hvorfor har bare du kommet videre?

- Jeg vet egentlig ikke. Det er vel kanskje konkurranseinstinkt og vinnerinstinktet, sier han.

Vinnertype

Vinnerviljen har han til felles med Kjetil Aamodt og Lasse Kjus.

- Som dem, hater jeg å tape. Det gjelder både når vi spiller fotball på barmark og når vi spiller kort.

- Identifiserer du deg med dem?

- Ja, jeg gjør vel det på en måte.

Men på bankkontoen er det ikke mye som likner.

- Tenker du på at du kjører på samme lag som et par typer som er økonomisk uavhengige resten av livet?

- Jeg merker veldig lite til det. De snakker selvfølgelig litt om hyttene sine og alle sponsoravtalene.

Pengelens

Men Solbakken er ikke opptatt av å bli rik fort. I fjor kjørte han seg opp blant de 30 beste i storslalåm, og da han før denne sesongen skulle bytte skimerke, fikk han tilbud fra samtlige produsenter. Han sa nei til det feiteste tilbudet.

- Jeg hadde fått mer penger for å kjøre Völkl. Jeg får ingenting av Atomic om jeg ikke presterer. Jeg får bonus om jeg er topp-6 i enkeltrenn. Men jeg måtte velge de skia jeg kan kjøre fortest på.

- Du valgte mindre penger og bedre utstyr?

- Ja, det er slik jeg ser det. Og med bedre utstyr, kommer resultatene, og da kommer pengene.

- Hva er målet?

- Å bli best - til slutt. Jeg har lyst som alle andre til å vinne v-cup, VM og OL. Det er en drøm. Det er det man trener for.

Ikke redd

Før eller seinere blir de fleste toppalpinistene som kjører fort fraktet til sykehus i helikopter.

- Tenker du på dette?

- Ikke mye, men jeg vet at det fort kan skje. Men hvorvidt du tryner eller ikke, styrer du mye sjøl, sier Solbakken.

- Jeg regner med at flyvertinnene også tenker litt sånn. At en eller annen gang kan flyet ramle ned, og da er de fortapte.

Men Solbakken er villig til å kjøre på grensa:

- Det er klart at jeg som skal opp og fram risikere.

  • Neste torsdag kjører Solbakken favorittdisiplinen storslalåm i VM.
<B>DE VIKTIGE: Mamma Ingrid og pappa Rune (søskenbarn til tidligere toppalpinist Eli Hårdnes) har vært de viktigste støttespillerne for Bjarne. - Jeg sier som Jan Jensen. De er sponsorene for de unge. - Vi gjorde et regnestykke en gang over hvor mye vi har brukt. Det har vi fortrengt, sier foreldrene.
SNILL GUTT:</B> Blant alpingutta er Bjarne snill og beskjeden. Såpass at han slipper mobbing fra gamlegutta. - Jeg går ikke rundt og skryter. Hadde jeg gjort det hadde jeg iallefall fått meg en på trynet, sier han.