Alt for lite å se på

I EM spiller fotballjentene for å vise seg fram. Da er det trist at framtidas fotball ikke har norsk drakt.

FOTBALLJENTENE er med i Europatoppen noen dager til, men ser slett ikke ut som noe topplag. Det er kanskje viktigere for et landslag som sliter med å fange publikum.

Som vanlig rundt store mesterskap blir kvinnefotball en debatt om mediadekning. Det er sikkert nødvendig for oss som styrer prioriteringen av nasjonens felles sportshistorier, men farlig sutring for de som vil at Norge skal forme utviklingen innen en av de mest spennende internasjonale kvinneidrettene.

Nå former ikke dette laget noen ting.

MENS FRANKRIKE puttet på det ene sportstalentet etter det andre, framsto Norge ganske klønete og tafatte.

Den gode åpningskampen mot Tyskland forleden viste at det ikke er hele bildet, men totalt sett har sesongen vært så ujevn at det lønner seg å være realistiske om eget nivå.

Framtidas kvinnefotball bærer ikke akkurat norske drakter.

TIL EN en slik selverkjennelse hører det med å innrømme at også det norske stortalentet Isabell Herlovsen kommer til kort i klassiske fotballferdigheter som rykk og vendinger mot den franske ungjenta Elodie Thomis.

16-årige Isabell gjorde en flott omgang og sikret EM-spenningen med utligningsmålet, men det var to år eldre Elodie som på en snau halvtime viste hvilket nivå Norge må komme seg opp på for å følge med i utviklingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HOLDER IKKE: Norge og Solveig Gulbrandsen i fint driv akkurat her. Men totalinntrykket av de norske fotballjentene er ikke bra nok i øyeblikket. Foto: Keith Hammett
HOLDER IKKE: Norge og Solveig Gulbrandsen i fint driv akkurat her. Men totalinntrykket av de norske fotballjentene er ikke bra nok i øyeblikket. Foto: Keith Hammett Vis mer

Her har Frankrike en Henry-kopi som kommer til å gjøre sporten populær blant hjemmepublikummet i år framover.

FOR det er oppmerksomhet dette dreier seg om. Der de norske fotballgutta er så synlige at mengden av gelé i håret blir et debattema, dukker fotballjentene bare opp i hvert mesterskap.

Hvis de klarer å kvalifisere seg da.

Publikumsoppslutningen og økonomien blant toppklubbene er svak. Uten drahjelp fra landslaget i EM, skjer det lite.

Riktignok er fotball den største og raskest voksende idretten blant jenter, men veksten er foreløpig et ungt breddefenomen. På toppnivå har det skjeddd lite i de tiårene Norge har hatt ett av verdens beste landslag.

I FJOR høst ble nedturen synlig rundt ansettelsen av ny landslagstrener. Fotballforbundet måtte gå så mange runder for å finne fram til den gamle Viking-sjefen Bjarne Berntsen at vaklingen startet en debatt blant norske topptrenere om hvorvidt det å trene jenter gjør seg dårlig i CVen.

Det var en tåplig debatt.

Du trenger ikke gå lenger enn til NRKs EM-studio for å se at veien fra trenerbenken på kvinnelandslaget til bred faglig anerkjennelse, kan være kort. Eks-trener Per-Mathias Høgmo hører til den absolutte eliten blant norske fotballtrenere.

DESSUTEN er han blant de få trenerne som når utenfor fagmiljøet med sine synspunkter på ledelse. Det er en anerkjennelse det er verdt å merke seg.

Generelt er det lettere å få jentelag på toppnivå til å jobbe etter felles taktiske mønstre. Det kan ha noe å gjøre med lav gelefaktor og vilje til å innordne seg fellesskap, men uansett årsak er det en spennende mulighet for trenere med klare taktiske opplegg.

ET SLIKT opplegg var det vrient å se mot Frankrike. Der kvinnelandslaget var ekstremt systemtro i glansdagene under Even Pellerud og Per-Mathias Høgmo, måtte du være en kløpper i puslespill for å skjønne hva laget lette etter i det offensive spillet sitt under førsteomgangen i går kveld.

Lange, høye framspill mot forsiktige, korte spisser er det umulig å sette på noen taktisk plussliste. I hvert fall når pasningene nesten konsekvent ble slått i forkant av de hodesterke franske stopperne.

SÅNN VAR det selvsagt ikke ment, og med en tilfeldig utligning ble det bedre. Et par av de kjappe overgangene i lengderetning via midtbanen var bra fotball.

Jentenes problem er at bra for tida ikke er nok.

Norsk toppidrettsutøvere vinner så mye, at landslaget må bruke EM-minuttene i rampelyset til å profilere seg.

Det skjedde slett ikke i går.