LØPER FOR SØNNEN: Bare én uke etter at Isak (3) lærte seg å gå, fikk han en blødning i ryggmargskanalen. Nå er han tre år og sitter i rullestol. Pappa Joachim vil likevel ikke gi opp håpet. Video: Wings for Life World Run Vis mer Vis mer

- Alt stemte. Aldri i verden om vi hadde forestilt oss at det som skjedde ville skje. Hvem gjør vel det?

Pappa Joachim løper for dem som ikke kan. Aller mest for Isak (3) .

(Dagbladet): - Vi hadde mye å planlegge og så mye å drømme om. På sensommeren kom i tillegg overraskelsen om at Isak skulle bli storebror. Alt stemte. Aldri i verden om vi hadde forestilt oss at det som skjedde ville skje. Hvem gjør vel det?

Det forteller Joachim Norvik. Isak, som nå har blitt tre år, er sønnen hans.

Han forteller til Dagbladet om hvordan livet til den lille familien plutselig ble snudd på hodet en høstdag i 2014.

Aldri helt frisk

Bare noen få uker før ettårsdagen skal Isak reise seg opp da han slår hodet sitt i spisebordet. Ifølge familien selv er episoden i utgangspunktet udramatisk, men for å være på den sikre siden drar de til sykehuset.

Der kan de ikke se at noe er galt med ham, men mot slutten av den samme uka blir Isak dårligere. De smertestillende medisinene virker ikke lenger, og han blir innlagt i Drammen.

Pappa Joachim Norvik sammen med sønnen Isak (3). Foto: Privat
Pappa Joachim Norvik sammen med sønnen Isak (3). Foto: Privat Vis mer

Så, en dag da den lille gutten blir løftet ut av senga, kan han ikke lenger bevege armer og bein. Familien blir sendt til Rikshospitalet, og en MR-undersøkelse avdekker en blødning i ryggmargen. Isak blir hasteoperert.

Familien er lettet og tenker at nå som legene har funnet ut hva som er galt, vil alt bli som det var. Men Isak blir aldri helt frisk igjen.

Kan fortsatt ikke gå

Det ble snart klart at blødningen hadde presset på, og skapt arrvev i, selve ryggmargen.

- Isak var paralysert i hele kroppen den dagen jeg tok han opp fra sykehussengen. Han har nå fått tilbake funksjon i armer, hender og overkropp. Fra livet og ned opplever vi at han kjenner berøring, men han har ikke viljestyrt bevegelse. Legene er usikre på prognosene, sier Norvik.

Han forteller at Isak fortsatt ikke kan gå, men at både han og resten av familien håndterer den nye hverdagen.

Selv om han ikke er helt sikker på hvordan de har klart det.

- Isak kan fortsatt ikke gå, men han har lært seg teknikker for å komme seg rundt, i tillegg til rullestolen som han manøvrerer som en ekspert. Vi har hatt god hjelp fra en fantastisk familie og mange gode venner. Det fantes ikke noen oppskrift på hverdagen da, og det finnes ikke noen nå, sier han.

Uklart for legene

Treåringen er ofte inne på sykehuset, men til tross for gjentatte undersøkelser kan legene fremdeles ikke slå fast nøyaktig hva som var årsaken til blødningen. Om det var det at han skallet i spisebordet som uløste blødningen er foreløpig uklart.

- Det er diffust for alle om dette faktisk er den direkte årsaken til skaden. Vi kan ikke forstå at et så lett traume, som det øyensynlig var, kunne være årsaken - det var heller at det var det eneste vi visste om som hadde skjedd. Symptomene som gjorde at vi tok kontakt med legevakt kom rett etter denne hendelsen, sier Norvik.

- Det er ennå uklart for legene hva som er årsaken, og de leter såvidt vi vet fremdeles etter en årsakssammenheng. Isak fikk en ny blødning i sommer, og den har ikke gjort noen noe klokere.

Løper for Isak

Det er et fagfelt hvor det ennå er mye man ikke vet, og det er hovedårsaken til at Norvik i vår startet en innsamlingsaksjon til ryggmarksforskning. Han endte opp med å samle inn over 9000 euro (mer enn 80 000 norske kroner) og var med det den største bidragsyteren til «Wings for Life» i verden.

I mai stiller han, sammen med mennesker over hele verden, til start i løpet «Wings for Life World Run». Dette for å samle inn penger og skape bevissthet rundt ryggmargsskader. Han har også opprettet en Facebook-side.

- Jeg skulle ønske jeg kunne gitt alle bidragsytere en veldig stor klem, da jeg ikke har så mange ord som dekker det jeg føler.

Norvik forteller også at han har et voldsomt konkurranseinstinkt, men når han stiller på startstreken med nummer 1 på brystet i mai, er det det som er det viktigste. Målstreken er det ikke så farlig med, men drømmen og målet om at sønnen en gang skal kunne gå igjen er langt viktigere.

- Jeg løper for Isak, sønnen min, men også for alle andre som ikke kan. Jeg ønsker å løpe sammen med dem alle en vakker dag, avslutter han.