FOR PEN OG RØFF: Esten O. Sæther mener det blir for lettvint dersom VIF sparker Martin Andersen. Foto: Kyrre Lien / SCANPIX
FOR PEN OG RØFF: Esten O. Sæther mener det blir for lettvint dersom VIF sparker Martin Andersen. Foto: Kyrre Lien / SCANPIXVis mer

Altfor lett å sparke Martin

Ny trener løser ingen av Vålerengas problemer.

MARTIN ANDRESEN i trøbbel er en perfekt fotballtrener å denge løs på; litt for pen, litt for rik, litt for sta, litt for smart med ballen, litt for røff i kjeften mot omgivelsene på banen og med en litt for lang suksesshistorie i norsk klubbfotball.

Han kom til Oslo rett fra det historiske seriegullet i Bergen, var nøkkelspilleren i Åge Hareides forsøk på å revitalisere pasningsspillet på landslaget og hadde et image som gjorde det mulig for VIF-ledelsen å få eierne sine til å satse friske millioner på et stortenkt prosjekt for å gi rufseklubben fra Oslo øst en unikt europeisk stil.

Sånn lå det an til mye billig moro allerede da Martin bare etter halvspilt serie i fjor baset i gjørma i Tippeligaen. Et drøyt år seinere med et nesten sammenhengende hylekor mot Martins VIF-regime, har denne kritikken lammet både  Vålerenga og Martin selv.

Da blir det for lettvint for klubb og trener å tro at et brudd løser problemene deres.

FOR alle skuffelsene er ikke fasitsvaret på hvorvidt Martin Andresen er uegnet som topptrener. Han har både fotballforståelse, sportslig nysgjerrighet og generelle sosiale kunnskaper som gjør at han fort kan få suksess igjen fra sidelinja. I tillegg står han om dagen imponerende rak i motvinden.

Dette foreløpig mislykkete forsøket på å skape en virkelig storklubb i Oslo, er mye mer et speilbilde på den manglende modenheten som plager de fleste av de beste norske lagene. Alt skal gjøres så fort og alt skal gjøres med penger.

SELV midt i denne trøstesløse tapsrekka har ikke Vålerenga som klubb dårlig tid. Den viktigste oppgaven er såvisst ikke å ordne det praktiske for å få fjernet Martin Andresen som trener, men å finne en sportslig linje som kan gi resultater som tilsvarer potensialet som alltid ligger hos den desidert største klubben i hovedstaden.

Da blir hasteløsninger som å erstatte manager Martin Andresen med trener Tor Ole Skullerud, ganske uvesentlige. Det er mulig at det etter hvert har skrantet i samjobbingen hos de to, men de bør uansett bedømmes som et par. Nettopp den klassiske øvelsen med å splitte ansvaret i krisesituasjoner gjennom å forfremme nummer to på den sportslige rangstigen, viser den gjennomgående svakheten på langsiktig ledelse som preger mange av klubbene. I slike nødløsninger er det styringen av selve klubben som svikter. Ikke kvaliteten på hovedtreneren.

DER ligger sannsynligvis også problemet for Vålerenga. Klubben har manglet en tydelig sportslig ledelse med kraft til å jobbe fram kvalitetene til sin nye lovende, men svært urutinerte hovedtrener.

Kanskje var ikke eks-sportsjef Jan Erik Aalbu rett mann som Martins nærmeste sparringspartner. Så tette samarbeid er like mye snakk om personlig kjemi som den enkeltes ferdigheter. Men fremfor alt holder det ikke at Aalbu en stund var den eneste i klubbledelsen med faglig kunnskap til å forme denne sportslige utviklingen.

VIF har ikke vært styrt av kompetent fotballfolk. Det var uheldig for Martin som underveis ikke fikk korrektivene han trengte og dumt for klubben som de to siste årene har sløst både med egne muligheter og eiernes millioner.

DA er det like greit at Martin selv er sta og nekter å gi opp. I beste fall tvinger det fram en dypere debatt i Vålerenga om hvordan toppfotballen deres skal styres.

Utgangspunktet både med og uten Martin Andresen er langt fra håpløst. Klubben har skaffet seg et flott treningsanlegg og står rett foran en avgjørende stadionutbygging hjemme på Valle Hovin. Dessuten har de ivrigste tilhengerne på tross av alle tapene latt være å henge seg på kortsiktige løsninger. Slik har klubbledelsen en stor lojal supportergruppe å jobbe sammen med i forsøket på å skape en stabil toppklubb.

DET var utgangspunktet også for Martin da han overtok som VIF-trener. Han ønsket å få til  et offensivt spill basert på grunnleggende pasningsferdigheter. Som regel oppnår du ikke stabile resultater uten det, og sånn er det også lett å se at Martin og klubben foreløpig  har mislyktes:

• • Selv etter en beskjeden norsk målestokk spiller ikke VIF unik pasningsbasert fotball.

Det kan skyldes for dårlige treningsmetoder, ujevnt spillermateriale eller feilaktige spillerinvesteringer. Det er her klubben selv trenger ledere med sportslig kompetanse til å vurdere hvorfor det meste har gått galt, og hva som nå må gjøres for å få resultater som tilsvarer potensialet.

Til sammen høres det ut som større utfordringer enn å få sparket Martin Andresen så fort som mulig.