SNUOPERASJONEN: Amalie Iuel fikk en vekker i VM i Beijing i 2015. I dag har hun en annen tilnærming til idretten. Foto: Bildbyrån
SNUOPERASJONEN: Amalie Iuel fikk en vekker i VM i Beijing i 2015. I dag har hun en annen tilnærming til idretten. Foto: BildbyrånVis mer

Friidretts-EM i Berlin 2018: Amalie Iuels forvandling

Amalie Iuel ble utbrent. Forvandlingen skaper forundring og rare blikk

Amalie Iuel gikk på smellen og ble utbrent. Så byttet hun treningsgruppe og endret tilnærmingen til idretten. Resultatet er rare blikk fra rivalene, men mer glede og bedre prestasjoner.

ULLEVAAL STADION (Dagbladet): 24 år gamle Amalie Iuel sprudler av glede, godt humør og entusiasme når hun møter Dagbladet få dager før EM-starten i Berlin kommende uke.

Det er slik de fleste kjenner henne så vel som treningsmakker Karsten Warholm og trener Leif Olav Alnes.

Men det har ikke alltid vært sånn.

I VM-debuten i Beijing i 2015 gikk det galt allerede i første hekk. Mesterskapet var ødelagt før det hadde kommet i gang for Amalie Iuel.

- Det er ikke vits å sitte ei uke i forveien med høye skuldrer og tenke på løpet. Da blir man utbrent. Jeg har selv gått på den smellen, blant annet i VM i 2015. Da krasjet jeg i den første hekken, sier Amalie Iuel til Dagbladet.

- Hva er årsaken til at det skjedde?

SPRUDLER: Amalie Iuels gode humør er en viktig del av suksessoppskriften. Foto: Bildbyrån
SPRUDLER: Amalie Iuels gode humør er en viktig del av suksessoppskriften. Foto: Bildbyrån Vis mer

- Jeg ble altfor anspent. Jeg lå med høye skuldrer og tenkte på løpet altfor lenge. Jeg ble utbrent, men i den nye treningsgruppa har jeg blitt flinkere til å holde meg rolig. Det er takket være Leif Olav. Å trene med den gruppa jeg gjør nå, hjelper veldig, forteller 24-åringen.

GULL: Karsten Warholm var mildt sagt sjokkert da han kom i mål under VM-finalen i 400 meter hekk. - Jeg følte jeg hadde sett et spøkelse, sa han til pressen. Etter seieren, unngikk flere utøvere å gratulere verdensmesteren. Video: Reuters / Scanpix Vis mer

Uglesett av rivalene

Latteren sitter alltid løst når Iuel, Warholm og Alnes forenes på treningssamlinger og i mesterskap og varter opp med spøker og handlinger som er sjelden å se på idrettsarenaer for øvrig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Iuel legger ikke skjul på at flere oppfatter det som useriøst, men for dem er humoren en helt avgjørende del av suksessoppskriften til «Team Alnes», hvor treningskompis Karsten Warholm ble verdensmester på 400 meter hekk i London i fjor.

REKORD: Amalie Iuel slo til med ny norsk rekord på 400 meter hekk under Bislett Games. Foto: Bildbyrån
REKORD: Amalie Iuel slo til med ny norsk rekord på 400 meter hekk under Bislett Games. Foto: Bildbyrån Vis mer

Både Iuel og Warholm har bakgrunn som mangekjemper før de spisset satsinget mot 400 meter hekk. Begge to har også hatt stor framgang med Alnes som trener og mer humor i treningsgruppa.

- Dette er en jobb. Hvis man skal være der så mange timer, må man kose seg med det og ha det moro. Den dynamikken vi har i laget, er veldig god. Det er herlig. Leif Olav er veldig flink til å få oss til å senke skuldrene og glemme løpet, sier Iuel til Dagbladet.

- Så den humoren dere er så opptatt av, er en avgjørende suksessfaktor?

- Ja, det er utrolig viktig. Det er noe det viktigste vi gjør. Det kan se litt useriøst ut for mange, som når vi sitter i mesterskap og spiser yoghurt med gaffel i stedet for skje, for å kappspise og se hvem som kan spise yoghurten med færrest gafler.

- Får rare blikk

Flere av de utenlandske konkurrentene ser rart på hvordan Iuel, Warholm og Alnes opptrer på indre bane.

HUMOR: Konkurrentene stusser, men Amalie Iuel er ikke i tvil om at humoren mellom henne, Karsten Warholm og Leif Olav Alnes er et suksesskriterie. Foto: Bildbyrån
HUMOR: Konkurrentene stusser, men Amalie Iuel er ikke i tvil om at humoren mellom henne, Karsten Warholm og Leif Olav Alnes er et suksesskriterie. Foto: Bildbyrån Vis mer

- Ja, de tenker mye rart. «Bruk en skje, da», tenker de. Vi vet jo det. Vi får noen rare blikk og får en del kommentarer: «Det ser ut som dere har det så gøy og bare tuller.» De blir veldig nysgjerrige på hva vi driver med, forteller Iuel.

- Det kan virke veldig useriøst for dem som ser på, men det har en veldig stor betydning for oss. Det er en mening bak alt vi gjør. Vi ser mye serier og sånne ting også, for å beholde roen, forteller friidrettskometen.

- Konkurrentene deres har ikke det samme fokuset på humor som dere?

- Nei, det tror jeg ikke. Det er det vi skiller oss ut. Jeg er sikker på at vi har det mest gøy på samlinger og i mesterskap. Det må ikke være så innmari blodseriøst hele tiden, ikke før vi absolutt må skru på den bryteren.

Håper på smitteeffekt

Iuel håper at fokuset deres kan gi en smitteeffekt til andre.

- Ja, jeg håper det. Jeg tror det er mange som kunne hatt godt av det. Humoren er ikke suksessoppskriften alene naturligvis. Det ligger ekstremt mye hardt arbeid bak, men jeg tror mange av våre konkurrenter fra andre nasjoner kunne hatt nytte av å lette litt på stemningen, sier 24-åringen.

FINALE: Amalie Iuel sikter mot finaleplass i EM i Berlin. Kommer hun dit, kan alt skje i EM-finalen. Foto: Bildbyrån
FINALE: Amalie Iuel sikter mot finaleplass i EM i Berlin. Kommer hun dit, kan alt skje i EM-finalen. Foto: Bildbyrån Vis mer

- Det er mange som ser ut som de hater det de driver med, og da tenker jeg: «Hvorfor holder de på da?» «Stakkars meg, jeg driver med toppidrett,» lyser kroppsspråket til flere. Jeg føler meg veldig privilegert som får holde på med dette som heltidsjobb. Jeg håper flere kan nyte det de driver med.

Amalie Iuel ønsker ikke å pålegge seg selv unødvendig press og stress.

- Jeg prøver å ikke sette for høye forventninger til meg selv. Jeg føler det har hatt en motsatt effekt når jeg har hatt høye forventninger tidligere. Jeg må si at jeg blir veldig fornøyd om jeg klarer en finaleplass i EM. Det er det som er hovedmålet, sier hun.

- Hvor realistisk er det?

- Hvis du ser på statistikken, ligger jeg greit an til finaleplass. Men alt kan skje. Medaljer tenker jeg ikke på. Da kan du stille spørsmålet: Har noen klart å ta medaljer uten å komme til finalen først? Jeg må begynne i rett rekkefølge.

Hyller Warholm

Iuel drar stor nytte av å trene med verdensmester Warholm.

- Det er veldig inspirerende å trene med Karsten og se hva han gjør på trening. Jeg er veldig glad for at jeg har fått denne muligheten. Det er utrolig god kjemi i treningsgruppa. Karsten er så talentfull, men har også noe helt spesielt som sitter i hodet. Han er fryktløs og tenker på en helt unik måte. Det er det som gjør han så spesiell, sier friidrettsesset til Dagbladet.

- Begge dere kommer fra mangekamp. Hvilke fordel gir det i en kompleks og sammensatt øvelse som 400 meter hekk?

- Karsten og jeg har begge en allsidig bakgrunn. Det er gunstig når det kommer til 400 meter hekk. Det er en sammensatt øvelse hvor allsidig bakgrunn er veldig nyttig. Å løpe 400 meter er tøft nok i seg selv. Når du kjenner syra etter 300 meter, er det svært tøft å komme seg over hekkene i tillegg. Det er svært hardt både fysisk og mentalt.

Modningsprosessen

Derfor kan det ta lang tid å nå ut potensialet i denne øvelsen, selv om Warholm ble verdensmester allerede i fjor, bare 21 år gammel.

- Det er ofte de som er litt eldre som hevder seg i verdenstoppen på distansen. Det viser at det er et løp som krever mye taktikk. Det er mye læring og erfaring som står bak. Du lærer for hver gang du løper. Det er mye som kan gå galt. Det er ti sjanser på å rote det til, så planen man går inn i løpet med, er veldig viktig, sier Iuel til Dagbladet.

- Hvilke taktiske aspekt tenker du på da?

- Det er ganske vanskelig å holde rytmen hele veien. Når man blir sliten og får syra, er det vanskelig å opprettholde steglengden og det samme mønsteret. Jeg bytter fra 15 til 16 steg etter den åttende hekken. Samtidig blir 16 steg for kort i begynnelsen, for da blir det mye tripping. Når man utvikler seg, kan man kanskje klare å pushe seg enda lenger med færre steg.

- Det handler mye om rytme. Man kan gjøre små justeringer underveis i løpet, hvor man eventuelt må endre på planen. Blant annet spiller vinden inn, om det er medvind eller motvind i første sving eksempelvis. Det er veldig komplekst og mye som kan skje. Det gjør det veldig spennende, og det kan skje flere overraskelser enn på 400 meter flatt.

Syremarerittet

Melkesyra og høye laktatverdier er utøvernes største fiende.

- Syra kommer i utgangen av andre sving. De siste 100 meterne er ren vilje. Da er det nesten som om publikum skyver meg inn i mål. Det virker som noen går og justerer opp hekkene underveis i løpet og setter dem opp de siste 100 meterne. Jeg er ganske sikker på at de to siste hekkene er høyere, sier Iuel med et lurt smil.

- Hvor brutalt er det?

- Underveis i løpet tror du at du kommer til å kollapse, men man må bare overstyre alt med viljen. Aller vondest gjør det i rumpen. I rumpen og i leggene. Det er helt forferdelig. Men det er det vi trener på.

- Vi trener mye på syreøkter. Gjennom vinteren finner man ut i disse øktene at man kan presse meg enda hardere enn man tror. Det er det man må finne fram i konkurranser.

Balanse

Å finne den rette balansegangen mellom roligere økter og de knallharde syreøktene, er helt essensielt for å unngå å gå på en treningssmell.

- Hvor mange slike hardøkter har dere i en normal treningsuke?

- I en vanlig treningsuke har vi kanskje to slike syreøkter, men det kommer litt an på hvor vi er i sesongen. Det kan variere fra én til tre syreøkter. Man kan ikke ha for mange av de heller. På kort sikt kan det gi rask effekt, men på lang sikt bryter det deg ned om det er for mye av det, sier Iuel til Dagbladet.

- Lange pauser er helt avgjørende. Det er fort 40-45 minutter pause mellom hvert løp. Da blir det fort mange timer på øktene. I pausene sitter vi og skravler og kommer med dårlige vitser. Det er veldig viktig å ha det gøy på trening.