Sponsortrøbbel for Magnus Carlsen og Berit Kjøll

Angrep Magnus Carlsen: Ble selv avslørt

Norsk idrett har fortsatt en president med svekket troverdighet. Det er trist når sjakkmiljøet virkelig trenger hjelp for ikke å ødelegge seg selv.

STOPPER SEG SELV: Den nyvalgte idrettspresidenten er uten troverdighet når hun angriper sjakkmiljøet for å blande frivillighet med PR-byråer og lobbyister. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
STOPPER SEG SELV: Den nyvalgte idrettspresidenten er uten troverdighet når hun angriper sjakkmiljøet for å blande frivillighet med PR-byråer og lobbyister. Foto: Geir Olsen / NTB scanpixVis mer

I FLERE år har sjakkmester Magnus Carlsen vært det største navnet på den årlige Idrettsgallaen; anledningen der norsk idrett feirer det beste av seg selv. Der har han vært sportshelt god nok for oss.

En stund så det ut som om sjakkmiljøet var fristet til å bli med som et vanlig medlem i idrettsbevegelsen for å få styrke til virkelig å gjøre Norge til en bred sjakknasjon. Det ble ikke slik, men Magnus Carlsen sin plass som en av Norges største sportshelter har uansett vært ubestridt.

En stund var han Olympiatoppens kjæledegg. Alle ville lære av denne unge mannen som tenkte smartest under press. Men det var da, og dessverre ikke nå.

For nå har den ellers så kløktige Carlsen rotet det fullstendig til. Både for sin egen posisjon som samlende nasjonalt symbol, og for den sporten han er så glad i.

ETTER det korttenkte oppkjøpet av stemmer i forkant av det kommende sjakktinget, trenger verdensmesteren all hjelp han kan få. Det å betale for andres medlemskap i en frivillig bevegelse for å skaffe seg politisk kontroll, er jo dypt udemokratisk:

  • Men denne gangen kommer ikke hjelpen fra idrettsbevegelsen. Den har mer enn nok med å hjelpe seg selv.

Der det ellers hadde vært naturlig for ledelsen i Norges Idrettsforbund å fungere som støttespillere for sjakkprofilene Torstein Bae , Atle Grønn og resten av den fornuftige delen av det norske sjakkmiljøet som forstår at sponsoravtalen med internasjonal gamblingindustri vil ødelegge sporten, er idretten nå sjakk matt.

Gjennom den famøse valgkampen til Berit Kjøll og Håndballforbundet har den selv svekket sin troverdighet.

FOR halvannen uke siden gikk den nye idrettspresidenten til angrep på den sponsoravtalen til 50 millioner kroner som den private utenlandske spillindustrien har lovet det norske sjakkmiljøet bare sjakkspillerne først selger sjela si:

EN STUND TIL NESTE FEST: Magnus Carlsen var det store navnet på Idrettsgallaen allerede i 2014. Nå blir han neppe like kjapt invitert. Men idretten har selv noe å rydde opp. FOTO: Audun Braastad / NTB scanpix
EN STUND TIL NESTE FEST: Magnus Carlsen var det store navnet på Idrettsgallaen allerede i 2014. Nå blir han neppe like kjapt invitert. Men idretten har selv noe å rydde opp. FOTO: Audun Braastad / NTB scanpix Vis mer

- Dersom en slik avtale blir inngått, er det svært skuffende og alvorlig. Det vil for oss umuliggjøre et eventuelt fremtidig samarbeid med Norges Sjakkforbund, understreket Berit Kjøll.

Det var et ventet angrep. De sentrale norske idrettslederne har alltid forsvart spillmonopolet til Norsk Tipping mot fremmede makter, og Kjøll sa det hun skulle si om en frynsete fetter i den norske frivillighetsfamilien som lot seg friste av kyniske sponsorer:

- Dette er en forretningsavtale som til nå har vært forbeholdt profesjonelle kommunikasjonshus og lobbyister, problematiserte Kjøll sjakkens mulige avtale med den svenske spillgiganten Kindred i dette intervjuet med Aftenposten.

Problemet for idrettspresidenten er bare at sentrale deler av denne argumentasjonen ikke lenger holder. Det er jo ganske håpløst for en nyvalgt idrettspresident å kritisere forretningsavtaler med kommunikasjonshus og lobbyister når hun akkurat er valgt med hemmelig støtte nettopp fra dem.

Slik avslørte angrepet på Sjakkforbundet bare Berit Kjøll selv. En fellesnevner for disse to sakene er jo at dette dreier seg om kjøp av makt i frivillige bevegelser.

SPILLMONOPOLET er den sentrale delen av den statlige finansieringen av idrettsbevegelsen. Det er i seg selv en tvilsom ordning. Sosialt arbeid og spill er en uhellig allianse. Som fellesskap burde vi betalt for idrettsarbeidet på en mer anstendig måte, men det betyr ikke at dette markedet skal overlates til de private selskapene som definitivt er uten plagsom anstendighet.

I mellomtida er det opp til idrettslederne; i likhet med alle andre samfunnsbevisste folk, å sørge for at gambling blir regulert.

Den jobben starter i eget hus.

I MORGEN samler Berit Kjøll de valgte lederne sine til deres første ordinære styremøte som nye sjefer for Norges Idrettsforbund. Det er satt av to dager, og altså tid nok til å diskutere hvordan norsk idrett kan komme seg ut av den tillitskrisa som siden Idrettstinget i mai har overskygget alt annet.

Norsk idrett venter fortsatt svar fra de nye lederne sine på tre prinsipielle spørsmål:

  • Er det greit at en demokratisk lederkamp i en frivillig bevegelse skal benytte seg av betalte PR-tjenester?
  • Er det uproblematisk at et enkelt særforbund på eget initiativ ber en stor sponsor om å støtte en presidentkandidat i det felles Idrettsforbundet?
  • Er det ok at IOC sin representant i Norge blir med i arbeidsgruppa for en av presidentkandidatene i den demokratiske idrettsbevegelsen?

De to første spørsmålene går rett inn i sjakkmiljøets destruktive sponsoravtale. Penger har makt til å forgifte selv de fineste frivillige bevegelser. Miksen av kyniske sponsorer og korttenke ledere har i løpet av de siste ukene fått kraft til å splitte hele sjakk-Norge.

PLUTSELIG har denne sporten både en president og en verdensmester som ikke evner å se hvilke samfunnsmessige rammer som i praksis gjør det umulig for en frivillig bevegelse å ta imot gamblingindustriens penger. En slik avtale vil effektivt stoppe sjakkens sjanse til å bli en bred folkebevegelse,

Det er idretten forlengst. Det er derfor den nye ledelsen må rydde opp i det rotet som Berit Kjøll og Håndballforbundet har skapt for å få henne valgt. En så stor bevegelse kan ikke la slike feil lamme hele det idrettspolitiske arbeidet.

De feilene skjedde dessverre ved hjelp av både kommunikasjonshus og lobbyister, og gjør at idretten ennå ikke kan hjelpe noen andre.

Først må den hjelpe seg selv.

.