Angst og beger

ROCKEFELLER (Dagbladet): -Hold kjeft, kjerring. Du æ`kke interessert i fotball likkavæl.

En ung herremann med landslagstrøye, sneip og plastglass med øl brøler mot storskjermen der vår relativt nye kultur -og idrettsminister Ellen Horn akkurat har bekjentgjort at hun håper på uavgjort. Det er like før avspark Norge - Spania, og stemningen på Rockefeller er lettere nervøs.

  • 15.000 norske supportere er på plass i Rotterdam. Her inne er vi i overkant av 1.000 gærninger. Selv har jeg sloss meg til en plass helt oppunder taket i det gamle konsertlokalet. Langt der nede, tre etasjer under oss, er storskjermen. En gammel slager feier over banen. Vi veit hvilken låt det er. Et ellers kledelig anarkistisk rockepublikum reiser seg som på kommando, legger hånda på hjertet og drar i: Ja, vi elsker hele bunten, men se nå til å spell, for f...
  • Og ikke knuff! Rockefeller er et lite stykke tettpakket Norge når Solskjær stusser i tverrliggeren etter 20 minutter. Et kvalt seiersbrøl bølger gjennom forsamlingen, etterfulgt taktfaste trampeklapp:
  • Åh, helvete! Berg ligger nede etter en
  • Så skjer underet. 1-0. Litj-Ivers; vi elsker morra di og faren din og hele slekta tilbake til Harald Hårfagre. Adios amigos! Er det mulig å kysse hele Rockefeller? Nei, for trangt. Jeg må nøye meg med de nærmeste gutta. Deretter er det tilbake til neglene. Ikke miste konsentrasjonen i en så viktig kamp - første bud, har jeg hørt.
  • 83 minutter. Semb er ute på matta og dirigerer orkesteret. Alt er søt musikk for nervøse rockere. Vi lar oss rive med. Aldri har Rockefeller opplevd et mer entusiastisk publikum. Med oss i ryggen kunne det ikke gå galt.
  • Først etter 94 smertefulle minutter, når «We Are The Champions» runger over høytaleranlegget til seiers-beruset allsang, merker jeg at lårene skjelver som hos en setter på rypejakt, og at det glipper en tåre ned på kinnet.
  • Men så er det bare å skjerpe greiene. Faen heller.

«NORGE - klapp - klapp - klapp! NORGE - klapp - klapp klapp». Det er makt i de knyttede never. Selv når de hytter mot tv-skjermen.

heavy sklitakling nede ved eget cornerflagg. Mumle, mumle. Hva skjer nå? Phu, vi puster lettet ut. Denne nybarberte Semb og resten av snauskallene på laglederbenken vet hva de driver med. Solid Rockefeller-applaus for Dan Eggen. Han varmer tross alt opp med black metal foran kampene, og har stor tillit i forsamlingen.