SEES DE LIKEVEL I OL? Trener Markus Cramer venter på Sergej Ustjugov i Pyeongchang. Plutselig kan CAS bestemme om russeren likevel skal få være med i OL. FOTO:Terje Pedersen / NTB scanpix
SEES DE LIKEVEL I OL? Trener Markus Cramer venter på Sergej Ustjugov i Pyeongchang. Plutselig kan CAS bestemme om russeren likevel skal få være med i OL. FOTO:Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Russland utestengt fra vinter-OL 2018

Anke og rettsdrama helt til OL-start: Ustjugov slåss for å få gå 3-mila

IOC vil ha mer kontroll over idrettens rettssystem:

RUSSLAND har levert en ny anke til CAS for å utvide OL-troppen sin med utøvere som er blitt strøket av den internasjonale olympiske komite uten at det er offentliggjort bevis. Anken omfatter Sergej Ustjugov og 31 utøvere; blant dem skiskytteren Anton Shipulin, kortbaneløperen Victor Ahn og skisprinteren Gleb Retivikh.

CAS starter høringen i denne saken i morgen, og vil så komme med en rask avgjørelse.

Det betyr et rettsdrama helt inn til Sergej Ustjugov kanskje likevel står på startstreken på 3-mila søndag.

FOR etter å ha benådet 28 andre suspenderte russiske idrettshelter sist uke , har Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) nå åpnet et lokalkontor i OL-byen Pyeongchang. Dette omreisende juss-sirkuset er blitt en tradisjon under de olympiske lekene, men aldri har lovens kvinner og menn hatt det så travelt som etter avsløringene av Russlands statssvindel. Nå kan nye russere klareres for OL-start fortløpende.

Ustjugov og gruppa på 32 var blant de 110 utøverne som IOC strøk for et par uker siden fordi de ikke passerte den interne olympiske kontrollen for et strengt nok testregime. Det er altså en mistanke knyttet til disse løperne, og den ble ikke gjort mindre da IOC i går fortalte at de hadde fått helt nye bevis.

Men hva holder egentlig som bevis i idrettens domssystem? For nå er den internasjonale idrettsjussen i spill etter at CAS sist uke sjokkerte omverdenen ved å forkaste McLaren-rapportene som grunnlag for de fleste individuelle dommene etter jukset før og under Sotsji-OL i 2014.

UANSETT skal du skal ha god innsikt i den internasjonale idrettens innerste sirkler for å skjønne hvilken maktkamp som nå foregår rundt de russiske utøvernes mulighet til å få være med i de vinterlekene som starter på fredag.

Der IOC-president Thomas Bach den ene dagen framstår som fornøyd over å få en bred, fornyet russisk OL-tropp, er han dagen etter tilsynelatende nådeløs i oppgjøret mot Idrettens Voldgiftsnemd (CAS) som åpnet for å få enda flere russiske sportshelter til Pyeongchang:

- Vi mener den avgjørelsen viser at det er et øyeblikkelig behov for å endre den indre strukturen i CAS. Nå må de sikre kvaliteten og sammenhengen i sin egen rettspraksis, refset IOC-presidenten CAS-dommerne etter frifinnelsen.

Denne voldsomme kritikken mot idrettens eget rettsvesen, speiler hvordan Thomas Bach systematisk prøver å stramme det grepet den internasjonale olympiske komite (IOC) allerede har over hva som er rett og galt i idrettsverdenen.

Makten skal mest mulig samles hos ham og de han kontrollerer.

NÅR det gjelder reaksjonen mot CAS etter denne domstolens overraskende frikjennelse av 28 av de 39 russiske utøvere tett forbundet med statssvindelen i Sotsji-OL, er det oppgjøret historisk betinget. Selve idrettens rettsorden er knyttet til framveksten av IOCs kulturelle og politiske innflytelse:

  • Juan Antonio Samaranch; samme mann som bygget opp den moderne olympiske bevegelsen, organiserte også rettsapparatet i verdensidretten.

Tidlig på 1980-tallet fikk Samaranch satt sammen den juridiske gruppa som ble til «Court of Arbitration for Sport» i den sveitsiske byen Lausanne. Han sørget også for at denne i utgangspunket frivillige tvistemuligheten ble økonomisk dekket av IOC. De 60 dommerne ble etter hvert valgt av IOC, de enkelte internasjonale særforbundene og de nasjonale olympiske komiteene som hver hadde ansvar for å finne 15 kompetente domsmenn. De resterende 15 dommerne plukket IOC-presidenten ut personlig. Han hadde også eneansvaret for det årlige budsjettet.

Dette høyst personlige grepet på rettsmyndigheten ble ytterligere styrket ved at CAS-systemet bare kunne endres gjennom forslag fra IOC-styret selv.

MIDT på 1990-tallet ble denne tette forbindelsen løst opp etter at den vanlige sveitsiske høyesteretten hadde stilt spørsmålstegn ved CAS sin avhengighet til IOC. Da ble finansieringen lagt utenfor den olympiske bevegelsen.

Nettopp denne nye uavhengigheten ble slått fast i en kjennelse fra sveitsisk høyesterett i 2003. Bakgrunnen var -- typisk nok -- en anke fra de russiske langrennsløperne Larizza Lazutina og Olga Danilova -- som begge var blitt suspendert fra et renn under OL i Salt Lake City året før etter å ha blitt avslørt for doping:

- CAS er ingen vasal av IOC, slo høyesterett fast, og avslo anken. Nå er CAS styrt av et eget uavhengig juridisk råd, og kan la være å høre på kritikken fra Thomas Bach.

Men de hører nok.

FOR øverste leder for både CAS og det juridiske rådet deres er australske John Coates; tidligere visepresident i IOC og en nær politisk alliert med Bach. Nettopp de mange rollene til idrettens mektigste menn nører oppunder spekulasjonene om avtalt spill, Som for eksempel hvor påfallende det er at to av de fire CAS-dommerne i denne saken er tett knyttet til det internasjonale skiskytterforbundet IBU som er kjent for sin sterke østeuropeiske binding.

Tyskeren Christoph Vedder sitter som sjef for IBUs antidopingpanel, mens østerrikeren Michael Geistlinger både har vært sportens juridiske rådgiver og generalsekretær. Dessuten har han som ekspert på internasjonal rett publisert en svært vennlig artikkel om Russlands overtakelse av Krim.

Det var neppe det sistnevnte som gjorde at CAS-dommerne av habilitetsgrunner utsatte behandlingen av ankesakene til de tre skiskytterne. Uansett settes det nå spørsmålstegn ved habiliteten til hele dommeroppsettet bak denne juridisk tomstridte avgjørelsen:

- Vi anerkjenner denne bekymringen og vil undersøke saken grundig, svarte Coates sin venn Bach, og la til at slike CAS-beslutninger i de store prinsipielle sakene er ekstremt viktige. Dette fordi det er en pågående diskusjon innenfor idrettsjussen om hvor omfattende kravet til skyld skal være. For mange er det avgjørende at det innen idretten forblir en tydelig forskjell fra de strenge skyldkravene i vanlig strafferett, og at idretten slik lettere kan regulere hvem av nye og gamle dopere som fortsatt kan få være med å konkurrere med de antatt rene. For eksempel i et OL:

- Derfor vil vi publisere alle de 39 dommene mot russerne så fort som mulig, lovte CAS-president Coates.

AKKURAT det er mer enn IOC og Thomas Bach har lovet. Derfra tok det lang tid å få ut begrunnelsene for hvorfor så mange russere likevel får være med i vinter-OL. Og fortsatt mangler det argumentasjon for hvorfor nettopp Sergej Ustjugov og 110 andre russerne i utgangspunktet ikke ble invitert av IOC.

- FIS har ikke mottatt noen informasjon om hvorfor han og de andre skiløperne ikke ble invitert til OL. Jeg har ingen anelse om begrunnelsen for den avgjørelsen, uttalte Gianfranco Casper , president i det internasjonale Skiforbundet til nyhetsbyrået Tass.

De bevisene kommer kanskje ikke i det hele tatt selv om altså IOC har offentlig informert om at det i siste liten har kommet inn nye opplysninger mot disse russerne. Dessuten er de olympiske lederne opptatt av å understreke at manglende OL-invitasjon ikke er noen dom. Derfor er det etter deres mening heller ikke noen grunn til å forklare bakgrunnen i hvert enkelt tilfelle.

Det er en tynn begrunnelse for de som synes det faktisk er viktigere å få en renere idrett, enn hvem som skal avgjøre hva som er rett og hva som er galt.

Imens venter Sergej Ustjugov hjemme i Jekaterinburg med OL-kofferten ferdig pakket.