Dopingtesting av unge norske utøvere

Anklager Norge for juks

Plutselig ga vi Russland en ny grunn for å svindle videre.

MISTROR NORSK BARNEIDRETT: Den tidligere russiske skøytestjernen Svetlana Zhurova er kritisk til manglende dopingkontroll blant norske unge utøvere under 18 år. Akkurat det har hun grunn til. Nå må myndighetene fortest mulig åpne for kontroll også uten foreldrenes samtykke. FOTO: AFP/olaf Kraak.
MISTROR NORSK BARNEIDRETT: Den tidligere russiske skøytestjernen Svetlana Zhurova er kritisk til manglende dopingkontroll blant norske unge utøvere under 18 år. Akkurat det har hun grunn til. Nå må myndighetene fortest mulig åpne for kontroll også uten foreldrenes samtykke. FOTO: AFP/olaf Kraak. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I NOEN år har Norge manglet en systematisk dopkontroll av unge utøvere mellom 15 og 18 år. I denne aldersgruppen må dopingjegerne skaffe samtykke fra foreldrene for å få testet utøverne, og det begrenser kontrollen.

Denne praksisen er en farlig svikt i kampen mot vårt eget dopingmisbruk:

- Nettopp i den alderen møter unge utøvere ofte spørsmålet om dop. Det skjer mens de føler seg presset til å få en så flott kropp som mulig, og de kanskje blir påvirket til å prestere med ulovlige midler av voksne rundt seg, sier Anders Solheim, sjefen for Antidoping Norge, til Dagbladet.

De siste åra har han forsøkt å få norske myndigheter til å endre på reglene som krever foreldrenes samtykke for å tette dette hullet, og nå får antidopingsjefen uventet hjelp fra Russland:

  • I dag anklages Norge i russiske medier for systematisk doping av unge utøvere.

Russerne krever med rette at Verdens Antidopingbyrå (WADA) øyeblikkelig må få slutt på denne særnorske bestemmelsen, og antyder at den norske suksessen i idrett skyldes utstrakt dopbruk blant unge:

- Hvor lenge har unge norske utøvere sluppet unna testing?, spør den tidligere skøytestjernen Svetlana Zhurova i et intervju med det russiske nettstedet Championat.com.

ZHUROVA representerer Putins parti i den russiske nasjonalforsamlingen Dumaen, og har derfor en åpenbar politisk grunn til å spre mistro om glitrende norske sportsresultater:

- Vi må regne med at mange av disse utøverne nå er på plass på landslagene i ulike sportsgrener, legger hun bitende til.

Men også det er korrekt.

Den manglende kontrollen omfatter i teorien en utøver som for eksempel Jakob Ingebrigtsen. Han ble Europamester første gang allerede som 17-åring, og måtte da hatt samtykke fra begge foreldrene for å bli testet i Norge.

En slik praksis er ikke forenelig med en velfungerende norske antidopingkontroll, og må endres så fort som mulig.

IMENS hamrer russerne på den sportsnasjonen som er blitt deres hardeste konkurrent:

- Hvorfor får Norge lov til å gjøre det som er forbudt alle andre steder? I hele verden er det andre regler, påpeker Dmitry Svischev, sjefen for Dumaens sportskomite, i et intervju med Championat.com.

Også han trekker linja direkte fra denne norske særbestemmelsen til ryktene i Russland om systematisk medisinering av de norske sportsheltene. Det er en absurd påstand, men norske myndigheter har altså laget et regelverk som åpner for slik russisk propaganda:

- Alarmen har gått. Og for å være ærlig, er det rettferdig. I mange år har både utøverne og trenenerne ikke bare i vårt land snakket om hvor rart det er at norske stjerner så ofte har medisinske fritak, sier Svischev som nå synes han har fått svar på gåten bak Norges suksess:

- Jeg var ikke klar over at det var en lov som nektet testing for forbudte medisiner uten foreldrenes samtykke, tilføyer tilføyer han ironisk.

RUSSERNE tror ikke at WADA vil straffe Norge hardt for dette smutthullet i antidopingreglene. Men de krever med rette likhet for loven:

- Hvis WADA ikke sier noe til Norge nå, vil det vise at dette ikke er en kamp mot doping. Men bare politikk, mener Svetlana Zhurova.

Hun tror uansett at norsk idrett selv kommer til å få endret påbudet om foreldresamtykke, og tegner bildet av et Norge der dopet flyter i barneidretten. Tross alt har slikt misbruk vært utbredt i russisk ungdomsidrett:

- Kanskje var det en som visste at barnet hans ble slått av et dopet barn, som sa ifra?, antyder hun, og lanserer en teori om hva som skjuler seg bak Norges enorme medaljefangst:

- På den måten har raseriet steget i landet. Norge er blant de beste i flere ulike idretter. Uten dem blir det ikke så spennende mer, men alle har alltid hatt tvil om hvorfor de presterer så flott.

DET er den tvilen Barne -og familiedepartementet bidrar til ved å opprettholde kravet om at ingen mellom 15 og 18 år kan dopingtestes uten å ha samtykke fra begge foreldrene.

Denne regelen ble tydelig for idretten da Antidoping Norge tidlig under coronapandemien spurte departementet om det var greit at de unge selv sa ja til slik testing. Da sa departementet nei.

Dette avslaget førte igjen til at WADA ba om en endring av de norske reglene. Seinere har både Antidoping Norge og Idrettsforbundet uten hell forsøkt å få myndighetene til å skjønne alvoret i saken.

Nå har Norge frist til januar 2023 med å få vekk særbestemmelsen. Hvis ikke det blir gjort, kan WADA svare med å forby internasjonale konkurranser i Norge.

Og så eventuelt utelukke norske utøvere fra alle internasjonale konkurranser.

EN slik reaksjon vil være pinlig for norske myndigheter etter at Norge i årevis har markert seg som en av de hardeste motstanderne av doping i internasjonal idrett.

Dessuten framstår kravet om foreldresamtykke rart i forhold til Barnelovens paragraf 32 som gir alle fra 15 år rett til å melde seg inn eller ut av foreninger. Hvorfor følger ikke et eget samtykke om dopingkontroll med en slik rett?

I en idrettsforening må man automatisk si ja til dopingkontroll for å få lov til å konkurrere. Dette er en naturlig beskyttelse både for resultatlista og for et laguttak. Det ville selvsagt vært et urettferdig laguttak om en dopet 17-åring som sa nei til dopingtest, hadde tatt plassen til en ærlig 19-åring uten mulighet til å si et slikt nei.

Slik framstår dagens praksis som en svekkelse av unges rettigheter fastslått i Barneloven.

MEN klarest svekker den Norges posisjon i internasjonal idrett. Det er ikke bare russerne som undrer seg over norske særbestemmelser. Striden blir nå omtalt også i vestlige medier der den eller dydige idrettsnasjonen Norge sammenlignes med nettopp Russland og Nord-Korea.

De to landene er foreløpig de eneste som WADA har erklært som «konkurranseudyktige».

Det er neppe en attest Støre-regjeringen ønsker å påføre den norske idrettsbevegelsen midt i en avgjørende internasjonal kamp om å holde Putins aggressive nasjonalistiske toppidrett unna all utenlandsk konkurranse.

Eller hva, barne -og familieminster Kjersti Toppe?

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer