Et av Norges største skitalenter står fram:

Anoreksien tok over hele hodet

Eva Ingebrigtsen (17) trodde hun ville bli en enda bedre langrennsløper om hun gikk ned et par kilo.

Så turte hun ikke stoppe. Hun fortsatte å slanke seg, bare for å være på den sikre siden.

Det endte med anoreksi, 43 kilo og tap av menstruasjon.

Publisert

Pappa Ronny Ingebrigtsen (47) hadde hatt sine mistanker en stund. Fryktet det. En ulmende uro i magen.

Da han kom hjem til huset i Bratsberg utenfor Trondheim den varme sommerdagen for tre år siden, sto dattera Eva på kjøkkenet og bakte boller. Hun var akkurat fylt 14. All fritida gikk med i skisporet om vinteren og til barmarkstrening om sommeren. Nå har Eva rundt 750 treningstimer i året. Hun er god, en lovende langrennsløper. Faktisk er hun best i sin årsklasse.

Men det er noe som skurrer.

I det siste har hun blitt stillere, mer innesluttet. Den sprudlende jenta, som alltid går rundt og synger, slik at storebror Edvin blir drittlei og ber henne holde opp, synger ikke mer. Hun har begynt å gå med altfor store, posete klær. Pappa Ronny har kjent på engstelsen. Nå sier han, for å pirke litt borti mistanken sin:

«Jeg håper du har tenkt å spise noen av de bollene selv også, ikke bare servere oss andre».

Det blir helt stille på kjøkkenet. Ronny titter inn. Der står hun, borte ved kjøkkenbenken, hodet bøyd, ryggen kroket. Eva rister. Ronny går bort og holder rundt den gråtende dattera si: «Jeg er så lei av å tenke på mat og det jeg ikke skal spise hele tiden», sier Eva inn i pappas genser.

Ronny kjenner det som en stein i magen. «Faen, har vi fått dette her i hus nå?».

SATSER: Eva Ingebrigtsen (17) bruker all fritida på langrenn, og litt av skoletida også. Hun er elev ved Heimdal videregående skole, hvor hun går på langrennslinja.
SATSER: Eva Ingebrigtsen (17) bruker all fritida på langrenn, og litt av skoletida også. Hun er elev ved Heimdal videregående skole, hvor hun går på langrennslinja. Vis mer

Gøy med mestring

Tre år seinere setter vi oss ned på uteplassen i hagen foran det hvite rekkehuset sør for Trondheim sentrum. Herfra kan vi se bort på lysløypa og skianlegget til Bratsberg IL. Det er ikke tilfeldig at den skiinteresserte familien kjøpte hus akkurat her.

- Det er gøy å presse seg, kjenne mestringsfølelsen. Når man har vært ute og brukt kroppen, så føles alt bedre etterpå. I tillegg har vi et veldig bra miljø. Treningsturer, skirenn og alt rundt blir veldig sosialt og artig, sier Eva (17).

Og gøy må du nok synes at det er, skal du gidde å trene 15 timer i uka, som hun gjør.

Sist sesong satte corona-pandemien en stopper for å avholde nasjonale renn. Men siste Hovedlandsrenn - NM for ungdommer i 2020 - vant Eva sin årsklasse, 16 år.

For første gang skal hun snakke om sin hemmelighet offentlig. Venner har visst hva hun har slitt med, men ingen andre. Hun skal ta Dagbladet med inn i sitt mørke og inn i sin anoreksi.

Da hun var på det sykeste, stoppet vektnåla på 43 kilo. Mensen hadde hun ikke på to og et halvt år.

KJENNER IGJEN: Nå vet Eva Ingebrigtsen hva hun skal gjøre om de mørke tankene dukker opp. Hun vet hun ikke er gått opp tre kilo siden i går, og greier å skyve tankene bort.
KJENNER IGJEN: Nå vet Eva Ingebrigtsen hva hun skal gjøre om de mørke tankene dukker opp. Hun vet hun ikke er gått opp tre kilo siden i går, og greier å skyve tankene bort. Vis mer

Tok over hele hodet

Akkurat hva det var som gjorde at Eva utviklet spiseforstyrrelsen anoreksi, vet hun ikke. Antakelig var det flere små ting, som til sammen gjorde at behovet for kontroll tok over. Kanskje har hun alltid vært litt sårbar og hatt lett for å sammenlikne seg med andre. Kanskje var det kommentaren hun overhørte da lagvenninnen, som alltid hadde vært jevngod med Eva, plutselig var 10 sekunder raskere på et barmarksløp:

«Det er ikke så rart, hun er jo så lett i kroppen», var det ifølge Eva en voksen som sa ubetenksomt.

- Jeg har alltid vært veldig målbevisst, så fikk jeg en idé om at jeg ville bli en bedre langrennsløper hvis jeg gikk ned litt i vekt, bare én kilo. Men når du først starter, tør du ikke stoppe. Min frykt var å gå opp i vekt. Da legger man til seg nye, strengere regler, for å være på den sikre siden, sier Eva.

For Eva tok etter hvert anoreksien over hele hodet. Tankene om mat tok all plass. Eva hadde alltid tenkt at hvis hun bare brukte tiden hun var på skolen godt, og fulgte med, fikk hun mer fritid utenom skolen. Nå kunne hun, en halvtime inn i skoletimen, plutselig innse at hun ikke hadde fått med seg noen ting, ante ikke hva læreren pratet om.

- Jeg kunne være med venner, men jeg var ikke til stede. Jeg brukte all energi på å late som jeg var glad, men innvendig var alt bare «når, hva og hvor mye kan jeg tillate meg å spise neste gang?».

Det er ikke alltid vanlig logikk gjelder for personer som lider av spiseforstyrrelser, ifølge flere eksperter på spiseforstyrrelser som Dagbladet har snakket med. En bemerkning som «nå er du altfor tynn», kan oppfattes som en kompliment. For noen kan startnekt, at man ikke får lov til å gå skirenn, oppleves som en bekreftelse på at man lykkes med prosjektet sitt.

Så syk og forstyrret kan man bli.

BLE BEKYMRET: Ronny Ingebrigtsen vet at anoreksi er en alvorlig sykdom. Da han oppdaget at dattera hadde utviklet en spiseforstyrrelse, var det som en stein traff ham i magen.
BLE BEKYMRET: Ronny Ingebrigtsen vet at anoreksi er en alvorlig sykdom. Da han oppdaget at dattera hadde utviklet en spiseforstyrrelse, var det som en stein traff ham i magen. Vis mer

Pappas startnekt

I Evas tilfelle var det pappa Ronny som satte startnekt da hun slet som verst. Han sa at «du får ikke gå før du er blitt bedre». Det ble et vendepunkt.

- Jeg tror det var da jeg bestemte meg for at nå må jeg snu, for jeg synes det å gå på ski er veldig artig, sier Eva.

Helt kvitt spiseforstyrrelsene, er hun fortsatt ikke, men humøret er tilbake.

- På en måte vil jeg si jeg er frisk, men det kan også komme noen dårligere dager. Gjennom all behandlingen, har jeg lært meg å håndtere de tankene hvis de kommer. Det blir også lenger og lenger mellom hver gang. Jeg er på et mye bedre sted nå.

For det er hjelp å få. Hele familien har fått oppfølgning og veiledning på det lokale BUP-kontoret (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), Eva har hatt timer med ernæringsfysiolog ved Olympiatoppen og vært til et par konsultasjoner på Villa Sult.

Samtalene med professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Idrettshøgskolen hjalp mye.

Men viktigst:

Eva måtte spise mer.

KAN GÅ: - Vi vet det at det går an at det går bra, sier mamma Mette Ingebrigtsen, her sammen med hunden Ghandi (4) og mannen Ronny Ingebrigtsen da Dagbladet besøkte familien Ingebrigtsen første gang i sommer.
KAN GÅ: - Vi vet det at det går an at det går bra, sier mamma Mette Ingebrigtsen, her sammen med hunden Ghandi (4) og mannen Ronny Ingebrigtsen da Dagbladet besøkte familien Ingebrigtsen første gang i sommer. Vis mer

Fikk matplan

Første steg i behandling av anoreksi er som oftest å spise mer. For å kunne bli bedre psykisk, må man spise så en har overskudd til å tenke klart. Ved kraftig undervekt, går kroppen inn i sparemodus. Håret og neglene slutter å voksne, fingre og tær blir kalde, man blir sløvere, tenker mindre klart. Kroppen konsentrerer seg om å ta vare på vitale organer.

Det var en idrettslege som satte opp en «matplan» for Eva, for å øke matinntaket.

- Selv da jeg hadde med den svære matpakka på skolen, var jeg fortsatt syk i hodet. Det var bare andre regler jeg fulgte, sier Eva og forklarer:

- Det var veldig skummelt første gangen jeg skulle spise en brødskive mer til frokost. Det ligger så mye skyldfølelse der etterpå, veldig mye dårlig samvittighet. Du bryter dine egne regler.

Mamma Mette kommer med jordbær, Farris og sjokolade. Hun henter en stol og setter seg ved enden av bordet.

- Skal du nå toppen i langrenn, må du spise nok, og du må være sterk, skyter hun inn.

Spiseforstyrrelser er ikke noe det snakkes om i langrennsmiljøet, mener Ronny Ingebrigtsen. For selv om familien Ingebrigtsen fikk hjelpen de trengte, var ikke skiforbundet involvert i dette, forteller de.

- Hvis vi kan være litt mer åpne i skimiljøet, så vil man ikke føle seg så alene. For det kan bli ganske mørkt. Jo mer det snakkes om, jo mer det skrives om, jo mindre tabubelagt blir det, sier pappa Ronny.

Helseattest og startnekt er et skritt i riktig retning, mener han. Ronny Ingebrigtsen er engasjert i langrennssporten, og har tidligere vært både trener og leder i Bratsberg IL.

TALENT: Eva Ingebrigtsen er en av Norges største langrennstalenter. Hun åpner opp om spiseforstyrrelsene hun må kjempe mot. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Video: Vedlog/Storyblocks. Vis mer

- Jeg har ikke oppdaget at spiseforstyrrelser har vært noe tema fra forbundets side. Det er jo rart, når det er mange utøvere opp gjennom som har slitt med dette. Det er veldig mange potensielle skistjerner som har forsvunnet, sier Ronny.

Espen Bjervig, langrennssjef i skiforbundet, erkjenner at NSF ikke er gode nok på å informere Ski-Norge om spiseforstyrrelser, men mener de har et tilbud som er godt nok om klubbene tar det i bruk.

- Vi må sørge for at informasjon om ernæring og eventuell sykdom rundt det når ut, slik at spiseforstyrrelser kan forebygges og oppdages, sier Bjervig til Dagbladet.

DRØM: Her, på Granåsen, håper Eva å være når hjemmearenaen arrangerer Ski-VM i 2025.
DRØM: Her, på Granåsen, håper Eva å være når hjemmearenaen arrangerer Ski-VM i 2025. Vis mer

Håpet

Eva Ingebrigtsen trekker inn trondheimslufta. Jenta som en gang veide 43 kilo, er mye friskere nå. Hun vil ikke, for alt i verden, tilbake dit hun var. Det er 10 kilo siden.

- Det er ingenting som er bra med å ha spiseforstyrrelser. Jeg husker at alt humør og hele min personlighet var borte.

Er det mye stress ellers i livet, som veldig mye skolearbeid, veldig mye prøver, kan det virke fristende å reagere med å ta kontroll over spisingen. Men nå vet Eva hva hun skal gjøre om de mørke tankene dukker opp.

- Før ville jeg da ikke spist lunsj, men selv om jeg har noen dårlige tanker nå, så spiser jeg normalt. Jeg klarer å si til meg selv at jeg er ikke tre kilo tjukkere enn i går. Jeg har lært å kjenne igjen de tankene, og vet at dem trenger jeg ikke bry meg om, sier Eva Ingebrigtsen.

FULL FART: Hele veien, gjennom sykdommen, var langrenn og trening Evas frisone. - Når man har vært ute og brukt kroppen, så føles alt bedre etterpå. Det å ta en dusj føles mye bedre. Alt, sier Eva.
FULL FART: Hele veien, gjennom sykdommen, var langrenn og trening Evas frisone. - Når man har vært ute og brukt kroppen, så føles alt bedre etterpå. Det å ta en dusj føles mye bedre. Alt, sier Eva. Vis mer

Vil bli best

På Granåsen, Trondheims hovedarena for ski, suser Eva rundt Norges lengste sammenhengende rulleskiløype, på over seks kilometer. Litt bortenfor er anleggsmaskinene i gang med å bygge ny hoppbakke til Ski-VM skal avholdes i Trondheim i 2025. Da håper Eva å stå på startstreken, med flagget på brystet.

- Jeg har veldig lyst til å se hva potensialet mitt er. Jeg har lyst til å bli best, men det er nesten litt skummelt å si.

For selv om Evas anoreksi henger sammen med trening, har langrenn alltid vært gøy. Det har vært fristedet hennes.

Det er tre år siden hun, 14 år gammel, sto og gråt inn i pappas armer og innrømmet for seg selv hva hun slet med. I dag sier hun:

- Da jeg var på trening, kunne jeg slippe ned skuldrene. Da trengte jeg ikke bekymre meg for noe. Skimiljøet jeg har vært i, har vært et veldig bra miljø. Men så vart det sånn lell.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer