Antihelten

Det har alltid vært noe med Erik Mykland. Mye utenfor banen, men heldigvis mest på.

Midtbaneeleganten med det lange håret og de lekre pasningene ble en yndling. Fordi han var langt over middels god til å spille fotball. Men også fordi han skilte seg ut, og turte å gjøre det.

Myggen var - og er - en ærlig fotballspiller, og menneske. Han sa aldri noe han ikke mente, det kom aldri noen floskler og klisjeer fra ham. Slikt blir det fort trøbbel av.

Som da han ble spurt om han så på seg selv som en toppidrettsutøver.

- Nei, sa Erik.

Det ble et svare rabalder. Som vanlig.

Rasende Stensbøl

Mest styr var det kanskje da han og Henning Berg tok en ulovlig nattklubbtur under VM i Frankrike i 1998. Eller da Håvard Rem ga ut Myggen-boka etter EM-sluttspillet i 2000. Da ble daværende toppidrettssjef Bjørge Stensbøl så sint over innholdet at han kalte Myggen for en sviker, og uttrykte stor lettelse over at han ga seg på landslaget.

- Med slike holdninger, håper jeg Myggen aldri kommer tilbake, freste Stenbøl.

MY WAY: Erik Mykland gikk sine egne veier, og er et godt stykke unna en A4-fotballspiller. Det kom han langt med. Veldig langt. Foto: Ole C. H. Thomassen
MY WAY: Erik Mykland gikk sine egne veier, og er et godt stykke unna en A4-fotballspiller. Det kom han langt med. Veldig langt. Foto: Ole C. H. Thomassen Vis mer

Toppidrettssjefens bønner ble ikke hørt. For nå er Myggen tilbake i oppmerksomheten, som vanlig på godt og vondt. På banen for Start. Og utenfor, i en narkotikasak.

Liten og briljant

Myggen har aldri hatt behov for pressens oppmerksomhet. Han har aldri oppsøkt den, den har alltid kommet til ham.

Slik er det nå også. Myggen sier minst mulig om Start-comebacket - og ingenting om kokainsaken. Likevel er avisene fulle av begge deler. I 1990 debuterte Mykland for Norge. Drillo tok ham med mot Tunisia i en novemberkamp. 78 kamper, 2 mål og ti år seinere la han opp som landslagsspiller. Da hadde han fått med seg to VM- og ett EM-sluttspill - og vunnet mange norske fotballhjerter.

Myggen var den «unorske» spilleren på et Drillos-lag besatt av langtsparkende, fysisk robuste spillere uten spesielle tekniske ferdigheter. Myggen var den som kunne dra ei frekk finte, drille tre mann og avslutte med alle gjennombruddspasningers mor.

På sitt beste var han briljant. Både som kreativt angrepsvåpen og defensiv arbeidsmaur.

Utenfor banen var han bare seg selv. Som han sa i et intervju en gang:

- Verden kom ikke med bruksanvisning. Ikke for idrettsutøvere heller.

Antihelten