Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Åpent brev til Norges Friidrettsforbund

Det er på tide at toppledelsen i Norges Friidrettsforbund setter et kritisk søkelys på seg selv og egen organisasjon. Skjer ikke dette, vil friidretten i Norge sakte, men sikkert råtne på rot. Dette mener friidrettsutøverne i interesseorganisasjonen Akt.org , som i dette innlegget protesterer kraftig mot manglende styring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Årets friidrettssesong har vært preget av dårlige sportslige resultater, økonomiske problemer og misnøye blant utøverne. En niendeplass fra årets VM er beste resultat og norsk friidrett har ikke på 69 år prestert så svakt i et internasjonalt mesterskap.

Vi i Aktives Organisasjon (Akt.org) ser svært alvorlig på den situasjonen norsk friidrett nå er kommet opp i. Problemene har gjort at utøvere, klubber og trenere for lengst har mistet troen på Norges Friidrettsforbund (NFIF).

Det er på tide at toppledelsen i NFIF setter et kritisk søkelys på seg selv og egen organisasjon. Skjer ikke dette, vil friidretten i Norge sakte, men sikkert råtne på rot.

Utøverne er fortvilet over situasjonen og mener at NFIF må legge forholdene til rette for at de som ønsker å satse, får gjort akkurat det. Dette innebærer blant annet kompetansebygging, utvikling og rekruttering av nye talenter. Den daglige treningen må igjen komme i fokus. Ikke hvorvidt det er mulig å trene, om du har råd til å trene, eller om du faktisk har trener når du møter på trening. For det er et paradoks at de aktives viktigste krav er at de får være i fred og satse uten at ledelsen i NFIF legger hindringer i veien.

Vi mener at NFIF bør omorganiseres og nedbemannes. Personer med kompetanse må slippes til. I økonomisk vanskelige tider som nå, bør ikke administrasjonen være større enn tre personer. En flat organisasjonsstruktur bør vurderes. Makta må desentraliseres og spres ut til klubber og kretser. Skal en lykkes, må også kompetansenivået heves, og da spesielt den idrettsfaglige kompetansen.

I en organisasjon som Friidrettsforbundet bør den idrettsfaglige kompetansen i administrasjonen kunne forventes å være noe høyere enn ett års grunnfag idrett på én av totalt åtte ansatte.

En analyse av situasjonen viser følgende problemene:

DÅRLIGE SPORTSLIGE RESULTATER

Sesongen 2001 har vært en stor sportslig nedtur. En niendeplass fra årets VM er beste resultat. Norsk friidrett har ikke siden OL i Los Angeles i 1932, på et tidspunkt der de tre utøverne for øvrig reiste i lastebåt til New York og tog tvers over kontinentet, prestert så dårlig i et EM, VM eller OL. I tillegg til at de beste ikke presterer, har bredden i toppen også sunket betraktelig. Det blir for enkelt å skylde på et «generasjonsskifte» - bare noen få lovende utøvere er på vei opp.

UTENOMSPORTSLIGE SAKER

Utenomsportslige problemer har i større grad enn tidligere blitt satt i fokus. Rettighetsspørsmålet har vært en stor belastning for alle impliserte aktører. Likevel har man ikke klart å finne en tilfredsstillende løsning, og vi går mot nok en sesong uten at spørsmålet er ferdig behandlet. President Marius Rooth har gått ut og lagt skylden på «noen få utøvere og deres rådgivere» som ødelegger for «fellesskapet». Det er et paradoks at vi utøvere ser det på en ganske sammenfallende måte: «noen få ansatte» er mer opptatt av makt og prestisje enn å jobbe til beste for norsk friidrett. Mye kunne vært annerledes i denne saken, med høyere takhøyde og bedre kommunikasjon med utøverne. Vi er lei av å bli overkjørt.

ØKONOMISK VANSTYRE

Det er ingen hemmelighet at NFIF er i et alvorlig økonomisk uføre. Etter å ha budsjettert med et overskudd på nærmere én million, ser det ut som om NFIF går med et underskudd i størrelsesorden to millioner kroner. I tillegg til reduserte sponsorinntekter - flere millioner budsjetterte sponsorkroner er ikke realisert - har Akt.org fått signaler om at rammetilskuddene fra Norges Idrettsforbund (NIF) og Olympiatoppen reduseres kraftig kommende år. «Sponsorene har sviktet,» sies det, men Akt. org har ikke fått noe inntrykk av at NFIF har gjort nok for å tiltrekke seg nye og interesserte næringslivskontakter. Dette arbeidet har vært på etterskudd fra tidlig i fjor vår, og resultatet står i klar kontrast til det utførte arbeidet. President Rooth skylder på «konfliktene» og at dette har ødelagt for sponsorarbeidet, men vi var godt inne i år 2001 før denne situasjonen oppsto. Innen den tid burde det økonomiske fundamentet for inneværende sesongen vært på plass for lenge siden. Fra utøvernes side synes det også rart at administrasjonskostnadene er høyere enn kostnadene knyttet til idrettslig satsing. Det vitner om feil fokus og er med på å underbygge den økonomiske krisen Norges Friidrettsforbund befinner seg i.

ORGANISASJONSKULTUR

Ukentlig får Aktives Organisasjon flere henvendelser fra frustrerte utøvere, trenere, klubber og ildsjeler som føler at Norges Friidrettsforbund ikke støtter opp om de som forsøker å skape noe positivt. Marius Bakken-saken er et godt eksempel. Fordi han takket nei til forbundets eliteteam, ble han heller ikke bli innstilt til stipend fra Olympiatoppen.

Få føler at NFIF er deres allierte, og forbundet har fått et tillitsproblem. Per dags dato er det eksempelvis ingen utøvere som vet om de får økonomisk støtte fra NFIF kommende år eller ikke. Dette på et tidspunkt der EM i friidrett bare er 9 måneder unna. Det er heller ingen som vet om de har noe å selge, for rettighetsspørsmålet er ennå ikke avklart. Ved henvendelser til administrasjonen får man unnvikende svar. Situasjonen er uholdbar, noe måten flere av våre beste sprintere har blitt behandlet på illustrerer. Først ble de tvunget inn på et eliteteam i vår, og som en direkte følge mister de sine personlige støttespillere som har fulgt dem i opptil ti år. Så «sparkes» de ut av eliteteamet i høst, med den følge at de verken får støtte fra forbund eller private sponsorer. Tillitsskapende?

Personer med andre oppfatninger enn sentralleddet føler at de ties i hjel. En ser nå i større utstrekning enn før at kompetente personer i friidrettsmiljøet trekker seg tilbake og prioriterer andre ting enn friidrett.

De orker ikke lenger å kjempe mot et system hvor det ikke er rom for utradisjonell tenking, initiativ og grenseflytting.

Kompetente personer, som i utgangspunktet er villige til å gjøre en jobb for norsk friidrett, blir av NFIF vendt ryggen. Å miste slike ressurser er et stort tap for norsk friidrett, det er nettopp kompetanse som trengs i sentrale posisjoner.

UTØVERNE I SENTRUM

I sum må toppledelsen i NFIF påta seg en stor del av skylden for den beskrevne situasjonen. Det er ikke snakk om å fraskrive seg ansvar fra de aktives side, men vi må kunne forvente at administrasjonen og ledelsen jobber til beste for norsk friidrett.

Utøverne må tilbake i sentrum. Det er tross alt utøverne som skaper verdiene og derigjennom eksistensgrunnlaget for idretten. Å forstå dette er en forutsetning for at norsk friidrett igjen skal lykkes.

Akt.org krever nå at det ryddes opp i NFIF. Vi er lei av tomme ord og endeløs prating fra presidenten og generalsekretæren. Om problemer rundt generasjonsskifter, «grådige» rådgivere, sponsorsvikt, «omorganisering», utøverkonflikter og dårlig «fellesskapsfølelse» i friidretten. Ta heller selvkritikk - nå må det handles og ting må skje.

Kan denne ledelsen fortsatt styre skuta med så svake resultater og uten tillit fra de aktive?

Med sportslig hilsen, på vegne av styret i Aktives Organisasjon

Anders Falkum, leder

Hele Norges coronakart