SJARMKLUMP: Dette bildet er tatt idet dommeren blåste av. Aron Gunnarsson, Gylfi Sigurdsson og Birkir Bjarnason er glade for ett poeng, de ønsker å takke for kampen og bytte trøyer. Ronaldo er mest opptatt av å sette opp et velkjent hånglis. Foto: Sergeij Dolzhenko / EPA / NTB Scanpix
SJARMKLUMP: Dette bildet er tatt idet dommeren blåste av. Aron Gunnarsson, Gylfi Sigurdsson og Birkir Bjarnason er glade for ett poeng, de ønsker å takke for kampen og bytte trøyer. Ronaldo er mest opptatt av å sette opp et velkjent hånglis. Foto: Sergeij Dolzhenko / EPA / NTB ScanpixVis mer

Åpent brev til Ronaldo: Du er tvers igjennom usjarmerende

Vennligst skjerp deg.

(Dagbladet): Jeg skjønner ikke hvorfor du gjør det, Ronaldo. Jeg vil jo helst at du skal score. Selv mot Island. Ja, selv mot Norge.

Jeg registrerer at hele Norge heiet på Island. Det gjorde ikke jeg. Jeg vil ha de beste videre. Blir morsommere senere i EM da. Dessuten ville jeg at du skulle pynte på din utrolige statistikk. Jeg vil at du skal vinne mest mulig. Det er det jeg ønsker å huske deg for. At du har scoret over 50 mål i seks sesonger på rad.

I mine dager som dataspill-manager hadde jeg slettet fila om jeg hadde en sånn mann på laget. Det ville vært for urealistisk.

Jeg ønsker å huske deg for de avgjørende øyeblikkene i store som små kamper, der du går i krigen, stiger til værs, rager høyere med hodet enn keeperen når opp med hansketuppene, nikker ballen i mål for laget ditt - og peker nese til alle som i 12-13 år har sagt at du ikke er en lagspiller.

Jeg har lyst til at når du legger opp skal jeg nikke anerkjennende og si «takk for følget» til en av fotballhistoriens beste.

Men med slike kamper som den mot Island gjør du meg redd for at jeg kommer til å huske deg for noe annet:

Artikkelen fortsetter under annonsen

At du er tvers igjennom usjarmerende. At du er en posør.

For hva var det du drev med den ene gangen i går, der du ikke maktet å løpe de seks-sju meterne hjemover for å unngå offside? Linjedommeren vinket korrekt. 50 meter unna ham sto du og pekte deg på øyet og holdt tommelen opp. Ikke én gang. Flere ganger. Lenge.

Hva ville du signalisere? Hva ville du oppnå? Annet enn å dra kameraets oppmerksomhet til deg, da. Som alltid.

Og hva var det med den pekingen på overtid? Jeg lever greit med den komiske bakoveroppskrittingen din på frispark, bare fordi jeg vet at du så ofte dryler kula inn i nota. Gjør hva du vil av staffasje og snobberi, så lenge du leverer. Men balansen er hårfin, så vennligst demp deg når du ikke leverer.

Når du får sjansen til å ta to frispark på overtid av overtida skal du egentlig være lettet. Det står ikke i noen regler at dommeren skal legge til tid for frispark. I skuffelsens stund så du ikke sånn på det, greit nok, men den pekingen og hånflirende nikkingen mens du gikk mot dommeren? Hva var det?

Var det noe på storskjermen som var så betydelig etter at dommeren hadde blåst av? Viktigere enn å vise sportslig raushet og gi oppmerksomhet til den islandske løva Aron Gunnarsson, som ville takke deg for kampen og be om trøyebytte, var det i alle fall åpenbart.

Når jeg først skriver dette brevet: Kan du snart begynne å takke lagkompisene dine når de gjør noe bra? Jeg mener, sånn at det vises? For det kan vi være enig om: Som idrettsverdenens mest helstøpte posør vet du jo at ingen spillere vises oftere enn deg i tv-ruta.

Når du får et herlig innlegg, som det du så overraskende misset på mot Island rett før slutt – send en tommel opp til Nani som serverte deg så strøkent.

Når en annen enn deg scorer, jeg vet du sliter med det, men kan du ikke prøve å juble helhjertet når det skjer? Joda, jeg så at du jogget mot Nani etter målet i går. Men jeg kan banne på at du tenkte «det hadde vært fint om det var meg».

Og som den usjarmerende sutrekoppen du er måtte du selvsagt slakte de tapre islendingene etterpå. En nasjon som har et innbyggertall som er under én prosent av ditt antall Twitter-følgere, en nasjon fra en forblåst øy som nå opplever en vanvittig opptur etter flere tøffe år.

Jeg forstår at du syntes det var flaut å bare få ett poeng mot lilleputten, jeg forstår at du irriterer deg, jeg forstår at du skulle ønske det var flere åpninger der bak i den islandske muren. Men alvorlig talt:

Dere satte dem knapt på prøve.

De siste minuttene trengte knapt en eneste islending tråkke til. Jeg vet det, for jeg satte penger på at det skulle bli delt ut kort mellom 80.00 og 90.00, men dere framprovoserte knapt en takling. Hadde det haglet i islandske stenger, at dere driblet dem svimle og fikk dem til å svaie ute i tauene hadde jeg skjønt at du kunne analysert kampen slik du gjorde. Men det var ikke det som skjedde.

Etter kampslutt satt jeg bare og håpet at du skulle klare å ta deg sammen og være raus i intervjuene. At du skulle gratulere Island med en god EM-start, at du selv ikke hadde en god nok kamp, at det er ditt og dine lagkompisers ansvar at det ikke ble tre poeng. Jeg håpet at du ikke skulle skylde på Island. I hvert fall siden du visste at hele verden kom til å få med seg ordene dine. En stor idrettsmann skal ikke drive med tåpelige bortforklaringer.

Så var det akkurat det du gjorde. Sutret. Jeg kan vel ikke si jeg ble overrasket. Jeg vil ikke at verden skal le av deg, men det du drev med i går orker jeg ikke være advokat for.

For hvis du forventet noe annet enn høyt portugisisk ballinnehav i en gruppe hvor motstanderne heter Island, Østerrike og Ungarn, har du tatt for mange bakoverskritt til at du lenger klarer å se ballen.

Til slutt: Jeg tror ikke på deg når du skriver «great support - thanks» til fansen på Facebook etter kampen. Med mindre det var en hyllest av den eneste supportergjengen jeg kunne høre, da. Island sin. Men å hylle andre ligger ikke for deg. Så enten var du ironisk, eller så var det et platt forsøk på å rette opp det faktum at du ikke takket dem godt nok inne på stadion etter kampslutt.

Usjarmerende var du i alle fall. Det er ikke det jeg har lyst til å kalle deg, men jeg kjenner at du har lite å gå på nå.

Så vennligst, Cristiano Ronaldo, til lørdagens kamp mot Østerrike.

Skjerp deg kraftig.

Fotballhilsen fra

Lars Hojem Kvam

Sportsleder i Dagbladet