GOD STEMNING: Per-Mathias Høgmo (t.v.) ble presentert som Norges nye landslagssjef på Ullevaal stadion. Egil Drillo Olsen smilte godt under pressekonferansen. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
GOD STEMNING: Per-Mathias Høgmo (t.v.) ble presentert som Norges nye landslagssjef på Ullevaal stadion. Egil Drillo Olsen smilte godt under pressekonferansen. Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer

Åpner Høgmo munnen kan det bli tungt for Drillo

Morten P. kommenterer.

En mann kan bringe faktum til torgs og spenne bein på det fundamentet Drillos kamp mot NFF er tuftet på. Men han vil av lojalitetsgrunner ikke snakke.

TO MANN SATT til slutt igjen med nøkkelen til det landslagstrenerskiftet som for fem uker siden tok fotballnasjonen med buksene nede. Den ene var Drillo, enn så lenge trener for Norge. Den andre var Per Mathias Høgmo, ønsket umiddelbart om muligheten bød seg. For da NFF-styret hadde fattet vedtaket som ble presentert for Drillo av herrene Yngve Hallén og Kjetil Siem denne ettermiddagen for fem uker og en dag siden var resten, altså den endelige avgjørelsen, opp til daværende og påtroppende landslagstrener.

Uten ett hundre prosent forståelse og enighet mellom disse to ville det protokollførte forbeholdet fått styrevedtaket av 26. september til å opphøre av seg selv.

PER-MATHIAS HØGMO sa tidlig ja til å trene Norge, men først sent på kvelden 26. september sa han ja til å overta dagen etter. Grunn: Han ville ikke trå Drillo på tærne. Langt mindre hans gode navn, rykte og ettermæle. Per-Mathias Høgmo har så stor faglig respekt for Egil Olsen at han ikke en gang kunne tenke seg å nærme seg fotsporene til Olsens pæler av frykt for kanskje å komme borti ei tå eller tre. Men etter en lang telefonsamtale denne torsdagskvelden — initiert av NFF fordi Drillo hadde sagt ja til å snakke seg gjennom problematikken og den mulige løsningen med han som før eller siden skulle bli hans etterfølger — sa Per-Mathias Høgmo ja til å gå på med umiddelbar virkning.

Hvorfor det?

DET ENESTE SVARET, fordi jeg alltid har oppfattet Per-Mathias Høgmo som en rettskaffen mann med enorm respekt for alt Drillo fikk til og skapte for norsk fotball på 90-tallet, må være at han fikk ett hundre prosent aksept for den skisserte løsningen. Jeg kan ikke skjønne annet enn at samtalen må ha ligget i ei lei der Drillo har hatt hendene på roret og faktisk gjort det han for fem uker siden fortalte oss at han måtte gjøre — overbevise sin arvtaker om at løsningen både var riktig og viktig. For hadde det vært den minste tvil i Drillos syn på det sjokkerende trenerskiftet ville Høgmo ventet til 1. januar.

Ikke bare for å unngå en situasjon maken til den vi nå opplever.

Men fordi han ikke hadde noe å vinne på å overta et skakkjørt landslag i enden av en elendig og meget skuffende VM-kvalifisering.

ET LITE PRESIDENTSMIL og en ydmyket kone har fått Drillo til å gå tilbake på stort sett alt han sa og mente i slutten av september. Per-Mathias Høgmo har på sin side sagt enda mindre enn NFF. Han har ikke gått Drillo imøte med eneste ord. Og fortsetter han med det etter at han den 27. september uttrykte glede for Drillos aksept og forståelse, lar han per flere definisjoner Drillo beskylde ham for løgn også.

Der saken er nå, langt forbi respekt og iboende lojalitet, er det vanskelig å forstå.

DRILLO HAR LENGE fått spille mot (nesten) et mål med de nasjonale kringkasternes mikrofonstativer tilgjengelig når det har passet ham. De siste dagene har vinden snudd en smule. Til og med i den Drillo-frelste opinionen. Kua er ikke fullt så hellig som den var. Egil Olsen har fått noen små riper i lakken. Og i Finansavisen i går kunne man lese at gamle Olsen er blitt grådig, mens Aftenposten skrev at det er nok nå.

Jeg har en følelse av at det brevet NFF sendte Drillos representanter onsdag var innom begge synspunktene.