Årets RBK-flause

DA RBK endelig var i posisjon til å komme opp av gjørma, hoppet trenere og spillere frivillig rett ned igjen. Avgjørelsen om å fortsette den ekstremt defensive taktikken også etter at laget hadde tatt ledelsen 1 - 0, var årets desiderte RBK-flause.

Denne taktiske tabben fører til at det likevel blir trenerskifte på Lerkendal før det egentlig er noen hjelp i å bytte ut mannen som har representert den iøyenfallende sportslige elendigheten.

Mange trenere har gjort samme tabbe som Per Joar Hansen da han lot laget sitt ligge langt inn på egen banehalvdel, men ingen har styrt slik fra hjemmebenken på Lerkendal de siste tjue årene.

Og for å være ærlig:

  •   Sånn kan ikke Rosenborg styres.

Derfor måtte nederlaget ende med at Per Joar Hansen trakk seg.

INNTIL i går trodde jeg at vi hadde sett alt et skaket Rosenborg kunne finne på å vise oss av traurigheter:

  •   Det kollektive angrepsspillet var allerede forvitret i fjor.
  •   De dyrekjøpte norske talentene hadde i månedsvis snublet med resten av laget.
  •   Med sommerens Uruguay-handel plasserte RBK-sjefene seg i samme enkle supermarkedkø som resten av landets kjøpekåte fotballdirektører.

Selv raset med baklengsmål fra sist onsdag mot Fredrikstad, kunne knapt sjokkere. Slike triste forsvarskvelder hadde tross alt hørt klubben til selv i gullåra.

MOT LSK kom det utenkelige:

  •   RBK trakk seg tilbake på Lerkendal fra første spark, og forsøkte egentlig aldri å angripe systematisk før det var for seint.

Etter ledermålet ble angrepsviljen om mulig enda mindre:

  •   En halv time ut i andre omgang hadde laget ennå ikke kommet ut fra egen banehalvdel.

Det første kvarteret av denne uvirkelige kampen, var ikke trønderne hardt presset engang. De valgte frivillig å forsvare inn 1 - 0 ledelsen.

Dette skjedde til og med mot et lag som har en trener som i løpet av sesongen har pådratt seg en hissig media-allergi på grunn av LSK stusselige bortestatistikk.

Så ødelagt er RBKs selvtillit at klubben brøt med hele den stolte tradisjonen sin akkurat den kvelden da den trengte tradisjonen mer enn noen gang.

FOR TRO ikke at Per Joar Hansens avgang snur motgangen i Trondheim.

Nå er det virkelig sportslig krise i Rosenborg.

Planen var å spille inn en middels sesong mens fundamentet ble lagt for ny satsing. Det var et riktig valg. Å sparke Hansen, ville være å sparke seg selv.

Det er det fortsatt ingen grunn til for RBK-ledelsen, men nå må de å dra opp en overraskelse fra bakrommet for å komme igjennom generasjonsskiftet med jobbene sine i behold.

Bare et sterkt trenernavn holder for å stagge kritikerne. Det høres ut som Per-Mathias Høgmo.

I BESTE FALL skal ikke landets største fotballbedrift styres rett fra bakrommet, men de to siste åra har ikke vært gode på Lerkendal.

Akkurat der får klubbmedlemmene dømme seg selv uten å være alt for strenge. Selv etter denne utrolige kampen er kassa like stinn, spillerstallen fortsatt Norges dyretse og anlegget strålende. All denne velstanden har den samme ledelsen også sørget for.

NÅ GJELDER det mest å unngå bunnstriden. Det skjer garantert ikke ved å legge seg i forsvar på Lerkendal.

Om RBK-stjernene mangler selvtillit til å angripe på hjemmebane, får noen dytte dem framover.

Så snart Ørjan Berg får mer kamptrening, kommer også nok av angrepsrytmen tilbake.

Gårsdagens fadese viste uansett at det ikke finnes noe alternativ. Denne RBK-utgaven kan ikke forsvare seg til ny Tippeliga-kontrakt.

MEN den kan heller ikke angripe for å vinne. Mens RBK rotet det til, kom LSK og Lyn med i tetstriden.

Det skal bare en hjemmeseier i Stavanger i kveld for å samle fem lag til å ta overta det vante Rosenborg-gullet.

Skjønt; det å slå Start er ikke bare. Det krever i hvert fall noen angrep.