NORGES STØRSTE SPORTSØYEBLIKK: Her setter Kjetil Rekdal straffen i mål til 2-1-seier og VM-avansement i 1998. Det var den gangen vi slo Brasil i Marseille, dere.Foto: Erik Johansen/NTB Scanpix
NORGES STØRSTE SPORTSØYEBLIKK: Her setter Kjetil Rekdal straffen i mål til 2-1-seier og VM-avansement i 1998. Det var den gangen vi slo Brasil i Marseille, dere.Foto: Erik Johansen/NTB ScanpixVis mer

Arne Scheie meldte seg inhabil da Norges største sportsøyeblikk skulle kåres

- Regnet med at den ville komme.

BISLETT (Dagbladet): Da boka som rangerer Norges 100 største sportsøyeblikk ble lansert på selveste Bislett stadion i formiddag, sto Kjetil Rekdals straffemål mot Brasil i fotball-VM 1998 igjen som det største øyeblikket.

Kanskje ingen stor overraskelse for de fleste, selv om juryen og forfatterne er forberedt på å få kjeft for rangeringen de har presentert over mer enn 200 sider.

- Ja, svarer forfatterne Morten Stokstad, Svein Tore Bergestuen og jurymedlem Cathrine Sandnes i kor da Dagbladet spør om nettopp det.

Prestasjonen de regner med vil skape mest debatt er Vebjørn Rodals OL-gull på 800 meter fra Atlanta i 1996. Rodal-gullet er på femteplass på lista.

- Det er av mange regnet som den største idrettsprestasjonen, sier Bergestuen til Dagbladet.

- Men vi har jo endel kriterier som spiller inn i tillegg, fortsetter han.

- Og så har vi konsultert Per Jorsett. Han er 94 år og har opplevd det aller meste, istemmer Stokstad.

Inhabil Scheie
Juryformann Arne Scheie er forberedt på å få kritikk for at han som fotballmann også står ansvarlig for å ha kåret et fotballøyeblikk som det største sportsøyeblikket i Norges nyere historie.

- Jeg regnet med at den ville komme, så jeg erklærte meg inhabil da vi kåret vinneren. Men det viste seg at det ikke var nødvendig, for alle var enige om at det var Rekdal som skulle vinne, sier Scheie til Dagbladet.

Som kjent var det Arne selv som kommenterte det historiske straffesparket i Marseille, en seanse som kommer høyt opp på listene over de største sportskommentator-øyeblikkene i Norge.

Om de noengang skulle kåres.

Bedre å ta enn å se på
Mange av idrettsheltene som er nevnt i boka hadde tatt veien til Oslo for å være med å lansere boka i dag. Og selv vinteridrettsikoner som Oddvar Brå, Lasse Kjus og Bjørn Wirkola måtte altså se seg slått av Kjetil Rekdals mål i Marseille.

Sett i ettertid syns hovedpersonen selv det var greit at det var han som sto med ballen og skulle ta straffesparket.

- Ja, jeg vet jo hvordan dette er i dag når vi får straffer i viktige faser av kampene. Jeg sliter med å sitte og se på, jeg skal innrømme det, sier Rekdal.

Rakk ikke feire
Det gjorde derimot ikke han som satt og så på fra trenerbenken. Egil «Drillo» Olsen syns minuttene etterpå var langt verre.

- Jeg hadde ikke noen problemer med å se på straffen. Det var tøffere minutter etterpå, de hadde jo et frispark der som var det nærmeste de kom, men det var egentlig ikke noen fare på ferde. Det var veldig fort å svitjse over på Italia-kampen, så vi kunne ikke feire noe særlig, nei, sier Drillo til Dagbladet.

Feiring ble det derimot i hele Norge. Folk tok til gatene, og for noen korte nattetimer var det nesten som om brasilianerne hadde landet i Norge denne sankthanskvelden i 1998.

Da forsto også Rekdal sjøl hva det var han og resten av landslagsgutta hadde prestert.

- Når Oslo sto på huet her, og Karl Johan var det totale kaos, gikk det opp for meg hvor stort det var. Det er sånne bilder du ser når Italia eller Brasil har vunnet VM. Vi kom oss videre til åttendedelsfinalen i VM ved å slå Brasil, og hele Oslo gikk bananas, det er klart at jeg skulle gjerne vært i Oslo den dagen, ler Rekdal.

Et annet øyeblikk
Drillo, som på det tidspunktet fryktet en prestasjonsmessig nedtur mot Italia fire dager senere, fikk heller ikke med seg diskusjonen om juks rundt det straffesparket. Marokko ville nemlig tatt seg videre fra gruppespillet med uavgjort mellom Norge og Brasil.

- Det var en rar opplevelse å sitte på benken, for jeg så trøya stå som et seil og så at det var straffe før han blåste. Jeg rakk til og med å tenke, det er utrolig hvor fort ting går, det er snakk om tiendels sekunder, men jeg rakk altså å tenke at det der er jo egentlig straffe, men det blir jo aldri dømt straffe på det. Så tok det lit ttid og så skjønte jeg at det var dømt straffe. Det var ikke alle som fikk med seg det, sier Drillo.

Da en svensk fotograf, som sto bak Brasils mål og filmet, viste fram tv-bildene av det Drillo, og dommeren, hadde sett med egne øyne, stilnet derimot kritikken.

Men til tross for at øyeblikket i Marseille står igjen i sportshistorien og Drillo-epoken som det største øyeblikket norsk idrett har opplevd, holder Egil Olsen sjøl et helt annet minne kjærest.

- Jeg tror kanskje da vi slo Polen i Polen og var klare for VM i USA var et større øyeblikk for meg. Det var så til de grader uvrikelig. Jeg var jo med på den trekninga da vi trakk Nederland, England, Polen og Tyrkia opp av hatten, jeg hadde ikke i min villeste fantasi drømt om at vi skulle vinne den pulja. Det er noen som sier at du må tro på ting for å få det til, det er blank løgn, ler Drillo.