Eliteserien: Brann-Rosenborg

Årsbeste gir Horneland arbeidsro

Det hadde vært mye Rosenborg-trøst i ett poeng på Brann Stadion. Med seieren tre minutter før slutt ble kvelden euforisk.

BRA - RBK: Tre minutter før kampslutt fikk Akintola på originalt vis satt ballen i nettet. Reporter: Emilie Rydning. Video: Eurosport Vis mer
  • Brann-Rosenborg 0–1 (0–0)

BERGEN (Dagbladet): Tenker du Rosenborg slik de siste 30 åra har lært oss å kjenne Rosenborg, var ikke dette mer enn en seier, en litt heldig seier også, gitt omstendighetene, kampen og sjansefordelingen man kunne telle på få fingre.

Tenker du Rosenborg slik vi har sett dem i 2019 var det årsbeste, fenomenalt og veldig fortjent.

ROSENBORG VAR IKKE ikke i nærheten av å være på beina igjen selv om de slo Mjøndalen 3–2 på Lerkendal for ei uke siden. Inn på Brann Stadion lå de fortsatt i stabilt sideleie. Men et sted på veien hadde de tatt medisinen Eirik Horneland har prøvd å stappe i dem hele sesongen, og best av alt, den virket.

I hvert fall defensivt.

DER ROSENBORG ER nå er det der du må begynne. Du må samle troppene, organisere dem kompakt og minske avstandene mellom spillere og lagdeler. For gjør du det kommer de mulighetene Anders Konradsen kunne kjempe fram gjennom å tilføre Rosenborgs midtbane etterlengtet muskelkraft, og får du en mulighet kommer det gjerne en og to til.

Det var det som var utgangspunktet for kampen i Bergen.

Og sånn ble det.

AT ROSENBRG HAR hatt problemer med angrepsspillet har vært et tema alle har snakket om. Før Mjøndalen hadde de scoret fire mål på åtte kamper. Da Alexander Søderlund takket for Mjøndalen-forsvarets gavepakke gjennom å score seiersmålet sist søndag, var han den første RBK-spissen som tegnet seg for scoring i årets serie. Men det var bedre på Brann Stadion, i hvert fall før pause, da kom innleggene fra begge kantene som i Rosenborgs beste stunder.

Nei, det var ikke det trøkket i motstanders boks som du forventer av Rosenborg.

Men det var betydelig framgang.

DET VI IKKE har snakket så mye om, men som skal være et av Horneland-fotballens varemerker uavhengig av formasjon, er aggressiviteten uten ball. Det som på moderne fotballspråk kalles gjenvinningspress. Det som 1) skal gjøre det vanskelig for motstanderen å spille seg ut bakfra, 2) tvinge dem til feil og balltap i gunstige offensive posisjoner, eller 3) tvinge dem til å slå langt. På det området har også Rosenborg sviktet kapitalt denne våren. For det finnes ikke et alternativ til et lags høye press – enten så presser du eller så presser du det ikke.

Halvhjertet er med andre ord en tilnærmet skandale.

Rosenborgs høye press har i beste fall vært halvhjertet.

KOLLEKTVET ROSENBORG VIRKET bedre denne søndagskvelden. Laget var veldig mye vanskeligere å spille mot. Både umiddelbart etter balltap, og i etablert forsvar. Rosenborg var flinke til å komme seg på plass og i balanse. Og også det er et stort skritt fram med tanke på hvor lett Mjøndalen kunne spille seg ut bakfra på Lerkendal.

For første gang i år så Rosenborg ut som et fotballag med alvorlige hensikter.

ROSENBORG-STYRET HAR stått last og brast med Eirik Horneland gjennom hele våren. Det er jobben deres. Tillit er ikke noe du har sånn passe. Det er ett hundre prosent eller sparken. Men det har ikke vært ro på Lerkendal, selvfølgelig har det ikke det, og selvfølgelig har Eirik Hornelands gjøren og laden i hverdagen vært diskutert på styrerommet.

Det er også jobben deres.

POENGENE I BERGEN gir Horneland den roen han trenger på veien inn i tre uker uten seriefotball. Nå har Rosenborg tatt seks poeng på de to siste kampene. Faren er på mange måter over. Men fortsatt er det langt opp, og fortsatt er det mye som mangler, ikke minst offensivt.

Rosenborg er ennå ikke Rosenborg.

Men de gjør alt de kan for å bli det.