Årst hjelper narkomane

Ole Martin Årst er ikke som andre toppscorere. Ingen fete biler, ingen kjendisdamer. Derimot et sterkt engasjement for samfunnets tapere. Etter kamper oppsøker han rusmisbrukermiljøet i Tromsø. Der har han mange gode venner. {$4027} Forts. fra forrige side

TROMSØ (Dagbladet): Tromsø-spissen ble den mestscorende spilleren i Tippeligaen i år, til tross for at TIL har kjempet med ryggen mot veggen for å unngå nedrykk i store deler av sesongen. Det er en prestasjon det står respekt av, og som legges merke til.

Årst selv er som vanlig beskjeden når han snakker om toppscorertittelen og egne prestasjoner.

-  Jeg må si at å berge plassen betyr mye, mye mer. Men det er jo hyggelig både for meg og klubben, og så vil en jo bli husket når man får navnet i historiebøkene, sier spissen, som veddet på seg selv som toppscorer før seriestart.

-  Det har det jo blitt så mye styr om at jeg må få donert bort de pengene til et godt formål fort som bare det, smiler Årst.

Likanes kar

Og et godt formål får han neppe problemer med å finne. Ole Martin Årst er en lun type med et godt hjerte. Godt likt av de fleste.

Selv forteller han om en enkeltepisode som gjorde at han begynte å engasjere seg i Tromsøs rusmisbrukere for et par år siden.

-  Jeg fikk høre en kommentar fra en av byens narkomane.

  ENGASJERER SEG:  I fjor vinter åpnet Varmestua for Tromsøs rusmisbrukere. Ole Martin Årst er selv innom så ofte som mulig. -  Det gir sikkert meg mye mer enn det gir dem. Å dra ned dit etter en kamp er alltid god terapi, alle er støttende og positive uansett hvordan kampen har gått, sier han. Foto: Ingun A. Mæhlum
ENGASJERER SEG: I fjor vinter åpnet Varmestua for Tromsøs rusmisbrukere. Ole Martin Årst er selv innom så ofte som mulig. - Det gir sikkert meg mye mer enn det gir dem. Å dra ned dit etter en kamp er alltid god terapi, alle er støttende og positive uansett hvordan kampen har gått, sier han. Foto: Ingun A. Mæhlum Vis mer

Hadde det ikke vært for at det er seriestart i april hadde jeg ikke klart meg igjennom vinteren, sa han.

Det gjorde noe med meg, forteller Årst, som satte seg ned sammen med markedssjef i TIL, Trond-Steinar Albertsen, og funderte på hvordan TIL kunne være med og gjøre hverdagen lettere for rusmisbrukere.

-  Det resulterte i at vi åpnet Varmestua i fjor vinter, forteller Årst, som selv er innom så ofte som mulig.

Provosert

-  Det gir sikkert meg mye mer enn det gir dem. Å dra ned dit etter en kamp er alltid god terapi, alle er støttende og positive uansett hvordan kampen har gått. Det setter ting litt i perspektiv å være der. Vi gleder oss over ting, enten det er å vinne kamper eller å holde seg rusfri. En skal ikke sette seg ned og vente på neste nedtur. Jeg har knyttet mange nære vennskap der, sier Årst, som irriterer seg over måten de vanskeligstilte blir sett ned på av mange.

-  Det provoserer meg hvordan mange tenker om dem og måten de ofte blir behandlet på. Det ønsker jeg å fokusere på og få gjort noe med. Men jeg føler at TV-aksjonen i fjor var med på å åpne øynene til mange, sier den engasjerte TIL-kapteinen.

Nylig ble han valgt inn som styremedlem i Kirkens Bymisjon, og var på sitt første styremøte mandag.

-  Noen i styret der hadde merket seg mitt engasjement, og jeg takket selvsagt ja. Jeg vet ikke helt hva jeg går til, men skal bidra så godt jeg kan, sier den engasjerte TIL-kapteinen.

Sterke følelser

I høst har Årst og TIL varmet mange med godt spill og livsviktige poeng i serien. På sensasjonelt vis har laget også kjempet seg til gruppespill i UEFA-cupen. Kampene har gitt både publikum og spillere mye etter en tøff start på sesongen, selv om Årst selv ikke hadde følelser igjen i føttene etter gjørmekampen mot Galatasaray på Alfheim.

-  Tærne var helt borte, jeg viste ikke om jeg hadde vært borti ballen som gikk i mål, minnes Årst.

Atskillig mer følelser var det i sving på Alfheim to måneder tidligere.

TILs sympatiske spydspiss måtte ta mye av støyten etter at spillergruppa uttrykte mistillit til hovedtrener Otto Ulseth, som ble sendt hjem til Trondheim i begynnelsen av august.

-  Det var ikke kult å skulle se Otto inn i øynene og gi den beskjeden. Det var mentalt tøffe dager, og mye følelser i sving på Alfheim, det var rot og kaos. At vi løftet oss og klarte 1- 1 mot Brann to dager etterpå var helt fantastisk, legger han til.

-  Det var min oppgave å formidle meningen fra gruppa, og det var en tøff oppgave. Særlig fordi mange oppfattet ting som min mening som enkeltperson. Jeg følte litt at folk trodde det var jeg alene som sto bak, sier TIL-kapteinen.

Styr med fødsel

Men det har stormet rundt Årst tidligere også. For ganske nøyaktig to år siden prioriterte han samboerens fødsel framfor den siste og avgjørende serierunden borte på Lerkendal.

-  Da var det mer styr for meg enn da Otto fikk sparken. Det var virkelig en spesiell situasjon og det var tøft for meg, men jeg føler fortsatt at hele greia ble skapt av Ivar Hoff. De aller, aller fleste andre har uttrykt forståelse for mitt valg, sier Årst.

Aldri trener

Selv kan han aldri tenke seg et yrke som trener etter at han legger skoene på hylla.

-  Jeg har stor respekt for treneryrket, og vet at det krever enormt mye. Jeg vil ikke utsette samboeren min og barna for det. Jeg savner dessuten fri i helgene og sommerferie, sier Årst.

-  Jeg føler kanskje litt at jeg har funnet min vei med det arbeidet jeg gjør med Varmestua og Bymisjonen, jeg liker å jobbe med mennesker. Men om det blir noe yrke ut av det er vanskelig å si foreløpig, mener Årst.

-  Hvis ikke kan jeg jo vurdere å åpne billjard-salong, tilbudet i Tromsø er altfor dårlig. Ser ikke bort fra at jeg gjør det om ingen andre har stjålet ideen om noen år, smiler spissen, som har ei fortid som biljard-spiller på høyt nivå.

-  Jeg trente aktivt i 3- 4 år, og spilte Norgescup og mesterskap, røper han.

Men 31-åringen har planer om å snøre fotballsko i mange sesonger før det blir aktuelt.

-  Har kontrakt i tre år til, da er jeg 34 år. Ser ikke bort fra at det fort kan bli 4- 5 år til så lenge jeg ikke blir plaget med skader, sier Årst.

Landslagssjanse

For skader har han aldri vært plaget med. Ikke før han endelig skulle få sin store sjanse på landslaget. Årst bikket 30 år før han fikk tillit av landslagsledelsen, men da han skulle starte en viktig landskamp ble han skadet.

-  Det var kjipt, jeg som aldri er skadet. Det verste var at jeg hadde tatt forholdsreglene, ettersom vi akkurat hadde vært igjennom et utrolig tøft kampprogram. Jeg valgte til og med å restituere en dag ekstra, men det smalt likevel, sier Årst og rister på hodet.

Men Tromsø-spissen gråter ikke over forspilte sjanser. Mandag ble han tatt ut i troppen som forhåpentligvis skal sende Norge til VM i de viktige play-off kampene mot Tsjekkia.

-  Jeg har ventet lenge på sjansen, men føler jeg har vært godt inne i varmen under Hareide. Det gir selvtillit. Dessuten er det jo mange som har mistet langt flere kamper enn meg på grunn av skader, påpeker Årst, som holder en langt lavere profil enn en rekke av sine landslagskamerater.

Men han vil ikke kritisere andre, selv om det i det siste har vært mye fokus på en del av landslagsguttas utenomsportslige aktiviteter.

-  Folk er forskjellige, og det blir jo ekstra trykk på profilene. Mange skal mene mye, og om de skulle ta alt til seg måtte de jo bli tullete, mener Årst.

Men han innrømmer at han selv er en ganske annen type.

Aldri Se og Hør

-  Noen «Hjemme hos meg»-reportasje i Se og Hør vil aldri skje, slikt syns jeg ikke noe om. Jeg har klare retningslinjer i forhold til media og vil skjerme familien min. Da vi skulle selge boligen vår, ville jeg ikke legge den ut på Internett en gang, smiler Årst.

 Ole Martin Årst spiller ikke Tromsøs bortekamp mot Strasbourg i kveld. Han soner på grunn av gule kort.

VARMEN: Mandag ble Ole Martin Årst tatt ut til de viktige play-off kampene mot Tsjekkia. - Jeg har ventet lenge på sjansen, sier Årst.