Årst takket og jublet

De ser ikke alltid ut som et topplag, men gutan i Tromsø har en dimensjon de fleste konkurrentene mangler. De vil nemlig være det de fortsatt er etter ni serierunder - et topplag.

TROMSØ (Dagbladet): Og mot slike lag slurver man ikke. Man gir ikke bort scoringsmuligheter ved å forsvare seg i tåka. Men det var akkurat det Vålerenga gjorde på stillingen 1- 0 til Tromsø.

Og så ble det dobbelt.

VIF-trener Kjetil Rekdals trodde ikke det han så da gutta hans stilte seg helt inne i eget mål på en TIL-dødball fra 18 meter.

Tromsøs toppscorer Ole Martin Årst skjønte like lite. Men mens Rekdal ikke kunne gjøre et døyt der han sto på sidelinja, fikk Årst forsvars-idiotiet servert i beina.

Selvfølgelig scoret han.

Årsts sjette mål

- Jeg har aldri ment at det er så forbannet lurt å stille opp slik Vålerenga gjorde, sier Årst til Dagbladet. Det var heller ikke hans oppgave å si ifra. Og derfor gjorde han bare den jobben han er satt til i Tromsø.

Han leverte.

- Men jeg ble glad, veldig glad, smiler Ole Martin Årst. - Og hadde vi ledet 3- 0, så hadde jeg kanskje sagt ifra. Nei, det var tull - det høres bare blærete ut.

- Som spiss må du ta vare på de mulighetene du får uansett hvordan de kommer.

Mot Vålerenga gjorde Årst det for sjette gang denne sesongen.

Midnattssola gråt

Før pause kom det ingen ting på Alfheim. Det var like trist i begge retninger. Og hadde midnattssola der den gråt bak de regntunge skyene hatt en mulighet til å gå i havet, så ville den gjort det.

Og skrudd av hele møkka.

I Tromsø handlet etterpåklokskapen i går kveld mye om at Vålerenga er et så vanskelig lag å spille mot at det må mørnes. Vi kjøper ikke den. Helt. Førsteomgangens var nemlig bånn uansett utgangspunkt. Og ferdig med det. Men en pauseprat kan gjøre mye - det gjelder jo å få folk i posisjoner.

Og etter pause fikk Tromsø Lars Iver Strand inn i det mellomrommet han liker å herje i, mens begge kantspillerne igjen ble rettvendte.

På topp fortsatte Ole Martin Årst å rive og slite i Vålerengas midtforsvar. Og i motsetning til de første 45 minuttene kom plutselig ballen i hans retning. Og slik ble han ikke bare en kar som sleit ut Vålerenga - slik ble Ole Martin Årst en konstant trussel.

Kall det en tålmodighetsprøve som ble lønnet med scoring og tre poeng.

- Du løpe og jobbe i en sånn jobb, sier Ole Martin Årst. - Og gjør du det skikkelig, vet du at du får betalt til slutt. Men det handler om innstilling - føler du at du jobber til ingen nytte blir det tungt.

- Tror du derimot at mulighetene vil komme, så lønner det seg alltid.

Kjølig til landslaget

Og Ole Martin Årst tror. På alt som har med Tromsø å gjøre. Landslaget, derimot, etter at han fredag ble kåret til Tippeligaens beste spiss av Åge Hareide, er det verre med.

- Det er hyggelig å høre det Åge Hareide uttaler, sier Årst.

Men:

- Jeg har ikke noe forhold til det. Jeg har jo ikke vært med før.

Før EM-troppen ble tatt ut, ble jeg bedt om å holde meg klar. Da navnene ble offentliggjort fikk jeg ikke være med.

Trøtte av egne feil

I Tromsø-garderoben i går kveld snakket de fleste om hvor gode Vålerenga hadde vært. Til å forsvare seg, vel å merke. Ved alle anledninger bortsett fra de to baklengsmålene. Men vi kjøper ikke trener Per-Mathias Høgmos skussmål om at Kjetil Rekdals gutter skal ha ros for den kollektive og defensive jobbingen.

Vålerenga fortjener med få unntak bare kjeft etter forestilling på Alfheim.

Når du spiller i hvitt, og ikke treffer de i hvitt med pasningene, skyter du deg konstant i foten. Og gjør du det i 90 minutter blir trøtt. Og Vålerenga ble trøtte i går - for første gang denne sesongen.

Fordi de var for dårlige.

TOPPSCORER: Ole Martin Årst.