FERSK HUNDEEIER: Astrid Uhrenholdt Jacobsen skal trappe ned på treninga og har kjøpt seg hun. Foto: Thomas Rasmus Skaug
FERSK HUNDEEIER: Astrid Uhrenholdt Jacobsen skal trappe ned på treninga og har kjøpt seg hun. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Astrid Uhrenholdt Jacobsen hund

Astrid Uhrenholdt Jacobsen har fått seg hund og kutter dramatisk ned på treninga

Nå venter hun bare på at bruddet i hofta skal gro. 

SJUSJØEN (Dagbladet): - Ryggen sitter på, den, sier Astrid Uhrenholdt Jacobsen og ler.

Godt plassert i en kurvstol over skistadion på Natrudstilen like nedenfor Sjusjøen gliser hun om kapp med den strålende sola som truer med å fjerne den siste resten av årets vinter i skiløypene rundt oss.

Jacobsen gikk rett på ryggen på vei ut av skistadion i Lahti lørdag 2. mars, men kjempet seg til en bronseplass på VM-tremila i Finland.

Det viste seg at hun fikk et brudd i hofta da hun falt inne på stadion. Etter rennet klarte hun knapt å gå, og det var ikke før etter tremila i Holmenkollen, en drøy uke etter VM-fallet, at landslagslegen fant ut at hun hadde et brudd i hofta.

- Jeg håper den gror, men nå må jeg besinne meg i noen uker til, sier hun.

Skal lære seg å svømme

Mens de andre landslagsvenninnene tester OL-løypekopiene Olympiatoppen har laget like nedenfor hytta landslaget bor på, må Jacobsen holde på for seg selv i mindre krevende løyper.

Det tar tid å lege bruddet i ryggen. To måneder etter at hun falt i Lahti er hun i gang, men ikke mer enn det.

- Jeg har ikke gått klassisk siden tremila i Kollen. Jeg kan skøyte rolig, jogge littegrann og så kan jeg sykle. Jeg kan ikke gjøre noe som er vektbelastende. Jeg får holdt meg i gang, og så jeg skal lære meg å svømme nå også. Da får jeg begynt på noe nytt, og det er jo gøy.

For én gangs skyld står det ikke på motivasjonen før en ny langrennssesong begynner. Jacobsen har omtrent hvert eneste år siden hun slo gjennom med VM-gull i 2007 vurdert om hun skal legge opp.

Ny motivasjon

Astrid har alltid hatt mange jern i ilden, og spesielt medisinstudiene har det vært fristende å erstatte langrennslivet med.

Jacobsen er ikke helt enig i at hun har fundert på karrieren før hver sesong.

- Jeg gjorde ikke det i fjor, faktisk. Da var jeg veldig sikker på at jeg ville oppleve et mesterskap igjen. Det var dritkjedelig uten mesterskap. Og jeg har brukt utrolig lite tid på å finne ut om jeg skulle fortsette denne våren. Det har vært en enkel sak, sier hun.

- Hva har skjedd?

- På en måte så tror jeg litt at jeg bestemte meg i fjor. Da var jeg veldig sikker på at jeg skulle gå i Lahti, og så brukte jeg litt mer tid i fjor på å tenke om jeg skulle gå OL, eller bare tenke Lahti. Allerede da bestemte jeg meg for at jeg tar OL også, selv om jeg vet at motivasjonen kan snu. Mister man motivasjonen hjelper det ikke hva man egentlig hadde lyst til. Men jeg har ikke brukt noe tid på dette i våres, nei. Jeg vil på en måte oppleve et OL som jeg kan reise hjem etter og si at OL var gøy og bra. Det har jeg fortsatt ikke gjort, selv om jeg har vært med to ganger tidligere. Det er vel et sterkt mål i seg selv.

Inspirert av Bjørgen

Før OL i 2010 brakk hun ryggen, kjeven og skulderen i en sykkelulykke i de samme omgivelsene vi sitter i nå. Vancouver-opplevelsen ble middels med sjuendeplass i sprint og femteplass i lagsprint.

I Sotsji fikk hun meldingen om brorens død dagen før mesterskapet startet.

- At det er OL gir deg en sterkere motivasjon enn på lenge?

- Ja, på mange måter. Men samtidig gjør jeg noen drastiske endringer i treningsmengde og opplegg. Det er ganske krevende å trappe ned på trening, og særlig i dette miljøet der det å trene mye eller trene mer har vært det som har vært assosiert med å bli bedre. Nå går jeg motsatt vei, litt inspirert av oppkjøringa til Marit i fjor, der jeg fram til juli skal være ganske forsiktig for å være sikker på at jeg har godt overskudd til høsten. Tanken min er litt sånn at mest sannsynlig er dette mitt siste OL, og jeg skal gjøre alt for å være på mitt beste da. Nå er det på tide å kapitalisere på alt jeg har satt inn i banken over veldig mange år, så nå trapper jeg ned på treningen.

Paradoksalt nok kan bruddet i ryggen hjelpe henne med å følge planen om mindre trening. Før det er grodd kan hun rett og slett ikke trene som vanlig, og det skal hun altså ikke gjøre heller.

- Gjennomfører jeg planen min så ligger jeg tredve prosent under på trening i juli sammenliknet med fjoråret. Det er mye, sier Jacobsen.

Har kjøpt hund

Men tida det frigir skal hun blant annet bruke på den nye hunden hun og samboeren fikk i april.

Dovre, heter den, og er av rasen Kleine Münsterländer. Astrid håper han skal bli en god treningskamerat etterhvert.

«Jeg har alltid ønsket meg egen hund, men med mye reising har det ikke vært praktisk å gjennomføre det. Men endelig føler jeg meg gammel nok og i en så stabil situasjon at jeg og samboeren sammen kan ta godt vare på en hund», skrev Jacobsen på bloggen sin da Dovre kom i hus.

Men for en som er allergiker og stadig plages med såre luftveier er anskaffelse av hun kanskje ikke det lureste?

- Jeg er ikke allergisk mot hund lenger, jeg var visst bare det som barn, smiler Jacobsen da Dagbladet spør.

- Akkurat der har jeg arva noe bra fra pappa, vi var allergiske mot hund som barn men så har vi vokst det av oss, fortsetter hun.

- Du er ikke redd for at du skal begynne å reagere på hund igjen?

- Det er pollen som er min største fiende. Og mugg og støv og faenskap. Jeg er veldig vant til at jeg må ha det rent hjemme, så det får jeg bare fortsette med. Jeg er god med støvsugern!

PÅ TRENINGSLEIR: Astrid Uhrenholdt Jacobsen, her i skogkanten med Hedi Weng, møter på landslagssamling selv om hoftebruddet gjør at hun ikke kan delta for fullt. Foto: Thomas Rasmus Skaug
PÅ TRENINGSLEIR: Astrid Uhrenholdt Jacobsen, her i skogkanten med Hedi Weng, møter på landslagssamling selv om hoftebruddet gjør at hun ikke kan delta for fullt. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer