Erling Braut Haaland

Avfeid som kulestøter

Tyskland er forbløffet over Erling Braut Haalands ekstreme fysikk. Nå brukes superkreftene hans som eksempel på feil i tysk fotball.

FORBLØFFER ALLE: Erling Braut Haaland er en av verdens heiteste fotballnavn. Kompis og landslagskollega Erik Botheim har en forklaring, mens tyskerne diskuterer om en så fysisk annerledes spiller hadde klart å komme gjennom deres eget talentsystem. Kanskje ville han heller blitt anbefalt å satse på kulestøt? Video: Rødt Kort / NTB. Foto: Bjørn Langsem Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

DET tyske herrelandslaget i fotball var for noen år siden regnet som en av de største suksessene i internasjonal idrett. Det var da Tyskland hadde fire medaljer på rad i EM og VM, før de sjokkerte sporten med å slå Brasil 7-1 i semifinalen i Rio på vei til VM-gullet i 2014.

To dager seinere sto jeg i folkemengden i den vakre parken Tiergarten ned mot Brandenburger Tor i Berlin sammen med nesten en million tyskere som hyllet de overlegne verdensmesterne.

Det var en herlig feiring av tysk fotballkunnskap. Aldri hadde en triumf i denne sporten vært mer nøyaktig planlagt. Den store analysestaben bak suksesstrener Joachim Löw hadde forberedt hver minste detalj i spillet, og fått betalt for grundigheten.

Men nå sju år seinere tviler tyskerne selv på om denne omstendelige tilnærmingen til fotballspillet holder.

Og årsaken er fenomenet Erling Braut Haaland.

Han sprenger jo alle fysiske grenser i fotballen.

FORLEDEN satt storavisa Bilds fotballkommentator Marcel Reif i TV-studioet med sportsredaktør Matthias Brügelman og diskuterte om tyskerne bare måtte gi opp tanken om å finne en storscorer på landslaget sitt igjen blant offensive spillere som Serge Gnabry, Leroy Sane, Kai Havertz, Marco Reus og Timo Werner:

- Må vi bare være fornøyd med at vi har fire-fem angrepsspillere som kan score opp mot 15 mål i Bundesliga, mens Robert Lewandowski og Erling Braut Haaland lager over 25? spurte sportsredaktøren, med referanse til de av landslagsangriperne som spiller klubbfotball hjemme i Tyskland.

Så fikk han et overraskende svar:

- Vi kommer ikke til å finne noen Haaland. Det vil ta en generasjon. Det er jo ikke slike spillertyper vi utvikler, mente Marcel Reif, og utdypet kritikken sin av tysk fotballtenkning:

- De siste åra hadde han neppe kommet seg igjennom talentsystemet vårt.

FOR å skjønne hvor sterk den påstanden var, er du nødt til å spole litt tilbake i tysk fotballhistorie. Seint på 1990-tallet begynte tyskerne å bli bekymret for nivået sitt. Dette var Frankrikes storhetstid, og denne naborivaliseringen var rett og slett ikke til å tape.

Rett etter at A-landslaget hadde slått tilbake med finale i VM 2002, introduserte Det tyske fotballforbundet (DFB) tidenes talentsatsing. Spredd utover hele Tyskland ble det etablert 390 nasjonale fotballsentraler som ga et ekstra ukentlig individuelt tilbud til lovende spillere mellom 11 og 17 år. Hver sentral hadde ansvar for 65 av Tysklands over 25 000 fotballklubber.

I 2007 ble dette tilbudet spisset ytterligere ved at trenerne da fokuserte på å utvikle elitespillere, og etablerte et eget speidersystem for å hente inn de mest spennende ungene. Samtidig ble de beste over 14 år overført til toppklubbenes eget opplegg.

HVERT år er det over 22 000 tyske barn i dette systemet, og DFB har 1200 trenere på prosjektet. Denne satsingen koster over 100 millioner kroner pr. sesong.

Samtidig er den faglige tyske fotballedelsen ydmyk i forhold til det å se hvilke av de unge spillerne som egentlig egner seg til en profesjonell fotballkarriere.

Evalueringen av dette opplegget viser at akkurat det med å definere «talent» i fotball er svært vanskelig. Der trakk Bild-kommentatoren inn nettopp en type som Erling Braut Haaland i debatten, selv om den norske superspissens vekst først kom for fullt da han var 16 år:

- Han er altfor stor - altfor fysisk. Er jo som en okse. Da hadde de fort sagt: Du burde heller satse på kulestøt, forklarte Marcel Reif svakheten ved å målstyre for sterkt hva det vil si å utvikle fotballbarn til yrkesspillere:

- Vi finner ingen Haaland. Ingen som kan dytte vekk de rundt seg. Som har den styrken, fortsatte han og understreket nødvendigheten av å få fram annerledes fotballtyper.

- Naturligvis krever den moderne fotballen at du kan bevege deg mye, men det har jo også Haaland utviklet. Og så må du klare å orientere deg på topp.

DET er denne stadig mer komplette Erling Braut Haaland som imponerer det tyske fotballpublikummet. Hvor god oversikt han har, hvor få touch han trenger for å komme i riktig posisjon med ballen, og hvordan det er mulig å være så voldsom fysisk mens han samtidig har så fullkommen ballkontroll.

Det er her Erlings egen barnetrener trekker linjene tilbake til breddeopplegget i Bryne, der storscoreren lenge fikk være en av mange:

- Det viktigste er ikke hva de presterer, men at vi ser at de er til stede, sier kloke Alf Ingve Berntsen om den store lokale gjengen der Erling ble glad i sporten.

Hjemme på Bryne differensierte de bevisst etter ferdigheter på treningene for Erlings gruppe slik at flest mulig fikk oppleve mestring. Men de var hele tida opptatt av styrken i det å være sammen. Det betydde ganske lik spilletid i kamper uansett nivå.

Den viktigste utviklingen til de aller beste ungene skjedde jo likevel gjennom timevis med egen fotballek utenfor de organiserte treningsøktene og kampene.

DENNE norske breddetenkningen med samlede lag og en 12-års grense for organiserte konkurranser, er flittig kritisert:

- Likhetsmodellen er som skapt for å hindre barn i å bli gode spillere, skrev sosiolog Kjetil Rolness i Dagbladet allerede i en såkalt krise for herrelandslaget i 2014.

Siden den gang har nordmenn vært rangert internasjonalt som verdens beste idrettsfolk omtrent hvert eneste år, mens de yngre fotballandslagene gjennomgående har vært inne i en sterk sportslig utvikling. Bare for et par uker siden presterte G-19 en seier og en uavgjort mot Frankrike på bortebane, mens G-20 spilte 1-1 borte mot nettopp Tyskland.

DET er kanskje ikke å forvente at et land med fem millioner innbyggere jevnlig skal kvalifisere seg til sluttspill eller ha topp klubblag i en så sterk kapitalsport som fotball for gutter.

Uansett er det lite som tyder på at det er organiseringen av talentarbeidet som hindrer utvikling av norsk toppfotball. Den gjør derimot fotballen til den viktigste norske idretten, og sikrer på den måten kulturen som betyr mest for denne sporten både i bredde og kvalitet.

MULIGHETENE for en norsk gutt til å bli en internasjonal proffspiller er relativt sett ganske gode med den nåværende organiseringen av sporten.

I sommer gjennomførte nettstedet Global Odds Index en undersøkelse basert på alle spillerne i proffseriene til de 35 beste nasjonene på FIFA-rankingen. Der hadde en norsk gutt 1 sjanse på 777 for å oppfylle drømmen sin. Bare guttene fra Island, Montenegro, Uruguay og Serbia hadde et bedre utgangspunkt for å lykkes enn våre.

Men sjansen for å få fram en ny Erling Braut Haaland er liten også hos oss. Han er et fenomen som neppe er skapt gjennom organisering av talentarbeidet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer