TABBE, MEN IKKE NOE MER: Robert Johansson tok feil dress på seg da Norge ble disket under det første verdenscuprennet. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix
TABBE, MEN IKKE NOE MER: Robert Johansson tok feil dress på seg da Norge ble disket under det første verdenscuprennet. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Hopperne disket for feil drakt

Avkledd i første renn

Et slag midt i mellomgulvet for et vanligvis profft hopplandslag. Men heller ikke noe mer.

NÅR en av sportens mest nøyaktige hoppere blir disket for feil antrekk i to internasjonale renn på rad, er det et tegn på hvilke høye krav som stilles til det norske hopplandslaget mens de systematisk jobber for å ligge i forkant av utstyrsutviklingen.

Ingen vet det bedre enn dette miljøet selv. Etter at Robert Johansson i det siste plastrennet ble disket for en for lav drakt av en ny kontrollør, ble de gamle hoppdressene byttet ut. Så røk Robert sin splitter nye hoppdress i kontrollen under verdenscupstarten i går på grunn av en høyst menneskelig glipp.

Diskvalifikasjonen kom som en total overraskelse på landslagsledelsen:

- I min villeste fantasi kunne jeg ikke trodd at noe sånt skulle skje, sa landslagssjef Clas Brede Bråthen.

Det er han som har løftet fram den ellers svært suksessrike norske satsingen på best mulig utstyr.

Og som tar støyten når den samme satsingen ender med total fiasko som i årets første storrenn.

FOR annerledes går det ikke an å karakterisere den draktfeilen som gjorde at Norge ble disket fra lagkonkurransen i polske Wisla allerede i første omgang. I takt med den raske utstyrsutviklingen i sporten, har de internasjonale hopplederne strammet inn reaksjonene for regelbrudd.

Det i seg selv er en helt riktig utvikling. I en risikosport som hopp må utstyret tåle et strengt kontrollregime. Selv om denne strenge linjen ofte baserer seg på skjønn.

Til slutt blir dette uansett ikke dommernes feil.

DET var derfor den norske landslagsledelsen etter diskvalifikasjonene av både Robert Johansson og Daniel Andre Tande i Klingenthal tidligere i høst, raskt stoppet all murring om at dommeren i det rennet var så urutinert i jobben at han tilsynelatende hadde et behov for å markere seg.

I verdenscupstarten i Wisla i går var det en rutinert kontrollør på plass, og feilen ganske annerledes. Robert Johansson hadde med seg fire nye dresser til sesongstarten, men alt utstyret var ikke ferdig millimetermålt. Mens alt var riktig i kvaliken kvelden før, tok han feil i garderoben til selve rennet. I farten fikk han med seg en ny, ikke ferdig tilpasset dress med en drøy centimeter for vidt magebånd.

Eller mer presist:

  • Magebåndet ble en centimeter for langt fordi kontrollen ikke skjedde rundt hoftekammen, men en aning høyere opp rundt magen.

Akkurat der er ikke målet så imponerende stort når det gjelder Robert Johansson.

AT selve målepunktet ble dratt litt opp, kan muligens også forklares med skjønn. Men altså ikke bortforklares. Å ta på seg en riktig tilpasset dress er utøverenes eget ansvar.

I tillegg har hopplandslaget et felles ansvar for å holde seg innenfor alle de tolkningene av utstyrsreglene som måtte komme. Det var derfor Roberts drakt er blitt sydd om i natt for å komme igjennom kontrollen før dagens individuelle verdenscuprenn.

For Roberts draktvalg var jo slett ikke ment som noen tøying av regelverket. Det var en tabbe gjort av en hopper som selv etter to kjappe; men ganske så ulike feil, sjeldent gjør sånt.

Tabber skal et profft lag pr. definisjon ha færrest mulig av. Det er derfor denne diskvalifikasjonen føles så tung.

DUMME feil i et ellers tett, konsentrert norske hopplandslag er også overraskende. Mens reglene for hoppdressenes tillatte bæreevne ble strammet inn i forkant av sist OL-sesong, la de norske utøverne og lederne inn en ekstra sikkerhetssone for å hoppe tryggest mulig inn mot Pyeongchang:

  • Gjennom hele sommersesongen brukte laget litt for trange dresser for å ha noen ekstra kvadratmeter stoff å gå på til alvoret startet.

Den strategien ble en suksess. Da vinteren kom fikk hopperne et løft med bedre utstyr. Det ga OL-gull i lagkonkurransen og null disk gjennom hele sesongen.

er det blitt tre før Norge i det hele tatt har fått fullført en konkurranse.

De tabbene skyldes utvilsomt svikt i lagets egne rutiner, men de er uansett til å rette opp. Når det norske hoppmiljøet trenger trøst i dag, er den i det minste lett å finne.

For det er fortsatt en avgjørende forskjell mellom feil og fusk