LYKKELIG TILBAKE: Langrenn blir som normalt med Marit Bjørgen i teten. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix.
LYKKELIG TILBAKE: Langrenn blir som normalt med Marit Bjørgen i teten. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix.Vis mer

Dop i langrenn

Avsindige beskyldninger mot Marit Bjørgen

På tide å dempe kritikken om dop og medisinfusk i norsk langrenn.

NÅR skihistoriens beste kvinnelige løper tar verdenscupseier nummer 103 etter ha vært borte fra sporten i halvannet år, gir det langrenn et preg av normalitet. Det trenger denne lille vinteridretten etter en sesongoppkjøring der alt det sportslige er blitt mørklagt av den nasjonale og internasjonale kritikken av norsk langrenn.

Samtidig er Marit Bjørgen sin seier i come backet i verdenscupen en påminnelse om hvordan denne mistroen startet og hvem som fikk den til å spre seg:

  • For alt begynte med en serie avsindige beskyldninger mot Marit Bjørgen.

Den bakgrunnen er det greit å huske på for å få de rette proposjonene på en debatt som også det norske langrennsmiljøet skal ta på alvor.

I hvert fall den delen av kritikken som bygger på dokumentert medisinsk materiale.

BESKYLDNINGENE mot Marit Bjørgen gjør ikke det:

- Jeg forbereder meg i løypa; ikke på apoteket sa en bitter Justyna Kowalczyk høsten etter å hun ble detronisert på langrennstoppen under Vancouver-OL 2010:

- Jeg har snakket lenge med treneren min, og vi er mest redde for de som forsvinner en måned midt i sesongen og så kommer tilbake mye sterkere. Jeg tør å si høyt at bruk av astmamedisin som Bjørgen gjør, gir direkte og solid hjelp til kroppen med å puste, utdypet hun kritikken, og hintet om Marits 2010-sesong der den norske jenta stod over Tour de Ski for så å slå alle i OL.

Hva vil hun da si nå som Marit Bjørgen har vært borte i halvannet år og avstanden mellom de to er blitt minuttet på den polske jentas egen yndlingsdistanse?

DET kan bli hva som helst i løpet av vinteren idet Marit sannsynligvis fortsetter i teten helt fram til VM i Lahti. Justyna er impulsiv når det gjelder forklaringene på hvorfor noen går fra henne i sporet. Sånt kan være gøy rundt en idrett som lever av publisitet, men ikke når praten sårer uten grunn.

Her er grunnen den medisinske debatten om hvorvidt man skal ha med astmatikere i utholdenhetsidretter eller ikke. Der konkluderer fagmiljøet og Verdens Antidopingbyrå (WADA) fortsatt med at astmamedisin bare hjelper syke utøvere til et normalt pustenivå. Altså at medisin ikke gir noen ekstra effekt utover normal lungekapasitet.

DA var det drøyt å høre ekko av Kowalczyk sine ulike personlige analyser i vår egen medisineringsdebatt i høst:

- På tide å innrømme at Kowalczyk hadde rett, konkluderte Aftenpostens kommentator uten spørsmålstegn like etter at TV2 hadde nyheten om at såkalte «friske utøvere» ble tilbudt astmamediner på det norske landslaget.

Seinere har det vist seg at det i hvert fall hadde vært greit med et spørsmålstegn ved kritikken. Den internasjonale kommisjonen som gransker denne medisineringen har foreløpig latt Norge medisinere sine løpere som før. Selv etter halvannen måned med undersøkelser er det altså ikke funnet noe alvorlig brudd hverken på medisinsk etikk eller praksis.

DEN konklusjonen kan bli en annen når granskingskommisjonen kommer med sin rapport over nyttår, og det norske elitemiljøet skal være åpne for forandringer for å dempe motsetningene i internasjonal langrenn.

I mellomtida må vi se kritisk også på de som kritisererer. I en sport med en lang dophistorie, har de enkelte miljøene sine grunner for å rette søkelyset mot det landslaget som tradisjonelt både har vunnet og konkurrert rent.

Derfor er ekstra moro at Marit Bjørgen i dag ble utfordret av finske Krista Parmakoski. Finsk langrenn har brukt lang tid på å reise seg fra dopskandalen i 2001. Når det igjen er VM i Lahti, blir det spesielt for Finland å starte med rene løpere som har vinnersjanser.

De finske jentene har i beste fall utlignet det norske forspranget. Og heller ikke denne framgangen har skjedd på apoteket.