Hopp-Norge er inne i glansdager. Søndag tok Halvor Egner Granerud (24) sin femte verdenscupseier på rad, en prestasjon ingen norsk herrehopper har klart tidligere.

Granerud leder verdenscupen. Annerledes var situasjonen for seks måneder siden, da alt så helsvart ut, og panikken grep om seg. Budsjettkutt, ni-ti oppsigelser og permitteringer sendte Hopp-Norge «mot stupet».

I en samtale med Dagbladet sier sportssjef Clas Brede Bråthen det så klart som dette:

- Vi så ikke store muligheter i april og mai. Det var den mest dramatiske situasjonen norsk hoppsport har vært i noen gang, kanskje med unntak av 2001. Det var nære på at det var slutt.

Han fortsetter:

- Det var en ekstremt dramatisk situasjon. Med de kuttene vi fikk, var det vanskelig å si at vi kunne drive forsvarlig med tanke på forpliktelsene vi har tatt på oss. Da er det per definisjon slutt.

Hopp-Norge måtte kutte budsjettet fra 31 millioner kroner til 23 millioner kroner i vår. I budsjettet ligger blant annet lønn til ansatte og reisevirksomhet knyttet til sportslige aktiviteter.

Toppidrettssatsingen - det såkalte B-landslaget - måtte legges ned. Dette har vært et viktig rekrutteringsmiljø til A-landslaget, men nå må dette tas på regionale nivå.

Alt har handlet om å verne om satsingen på Halvor Egner Granerud og de andre A-lagshopperne. Årsaken til kuttene var dårligere økonomi i skiforbundet og coronasituasjonen.

Hopp-sjokk

- Vi har hatt en lojalitet hos sponsorer og partnere som rett og slett er rørende, forteller Bråthen.

- Det har kommet inn ekstra med midler som har gjort det mulig å satse videre. Vi har hatt en flokk med medarbeidere og frivillige som har lagt til rette for at vi skal kunne være med og kjempe mot de andre nasjonene.

Og:

- Olympiatoppen har vært uvurderlig for oss.

- «Slutt» - det høres dramatisk ut?

- Ja, hvis du ikke kan betale flyreiser til utøvere som skal ut og konkurrere, da er satsingen per definisjon slutt. De mest dramatiske kuttene var de vi fikk fra skiforbundet, som følge av at forbundet tapte penger. Det dreide seg om 2,7 millioner kroner fra et allerede strippet budsjett.

Bråthen peker også på det såkalte «Kina-prosjektet», der det kinesiske forbundet stakk fra en regning på fire-fem millioner kroner.

Høsten 2018 kom 22 kinesiske ungdommer til Norge for å lære å hoppe på ski. Målet var å få med hoppere i Beijing-OL i 2022, men den kinesiske delegasjonen forsvant uten å gjøre opp for seg. Etter mekling fram og tilbake med FIS, endte det med et tap på rundt to millioner kroner.

Det paradoksale i den økonomiske elendigheten er at Hopp-Norge har fått fram gullkalven Halvor Egner Granerud. Først og fremst skyldes framgangene Granerud selv. Men bak ham er det mange biter, og et stort puslespill som er lagt, for at Hopp-Norge er på offensiven igjen sportslig.

Bråthen ser likevel røde varsellamper:

- Hvis du ser dette i et VM 2025-perspektiv, så vil jeg si at det blinker røde lamper over alt. Hvis vi ikke kan satse på neste generasjon, da kan vi ikke forvente at vi skal være der oppe, sier sportssjefen, og sikter til organiseringen av rekrutteringen.

- Det var slik Finland startet sin nedtur, påpeker han.

Men på kort sikt er det lov til å nyte jula.

Etter 7 av 28 renn leder Granerud verdenscupen foran tyskeren Markus Eisenbichler. Og snart er det Hoppuka.

- Det er bare helt utrolig. Jeg er målløs over stabiliteten og hvor godt hvert eneste av hoppene mine er, sa Granerud etter Engelberg-rennet i går.

Hoppuka starter 28. desember.

- De opplevelsene vi har hatt er virkelig fortjent for et hardt prøvet miljø, mener Bråthen, som ikke kan få fullrost folk i Hopp-Norge nok.