Berit Kjøll og Håndballforbundet brukte PR-byrå i presidentkampen

Avsløringene svekker henne

Den nye idrettspresidenten Berit Kjøll har ennå ikke svart på de vanskelige spørsmålene etter valgseieren.

FORTSATT UAVKLART: Så lenge den nye idrettspresidenten ikke vil diskutere de prinsipielle problemene ved hennes egen valgkamp, vil hun dra med seg et troverdighetsproblem. FOTO: Geir Olsen / NTB scanpix
FORTSATT UAVKLART: Så lenge den nye idrettspresidenten ikke vil diskutere de prinsipielle problemene ved hennes egen valgkamp, vil hun dra med seg et troverdighetsproblem. FOTO: Geir Olsen / NTB scanpixVis mer

FORLEDEN fortalte den nye idrettspresidenten Berit Kjøll at hun var ferdig med saken om hvordan hun erobret makten i Norges største frivillige folkebevegelse. Det er dessverre ikke bevegelsen.

For dette er ikke en personlig sak. Den skjulte veien til valgseieren gjelder prinsipper. Derfor er ikke saken over før det prinsipielle ved hemmelighold, kjøp og rolleblanding blir åpent diskutert uten at vi bryr oss så mye om de personene som denne gangen var involvert underveis.

Jeg var selv blant dem som direkte etter valget både sa og skrev at Berit Kjøll kunne bli en god idrettspresident.

Tre uker og tre avsløringer seinere, er jeg ikke like sikker. Denne valgkampen vil hefte ved Kjøll og ødelegge for det hun måtte ha lyst å få til som sjef for norsk idrett.

Men mest ødelegger valgkampen for den demokratiske idrettsbevegelsen

FOR bevisene ligger der fortsatt uten at verken hun selv eller det Håndballforbundet som hjalp henne til makten, har klart å gjendrive dem:

  • Denne presidentmakten i Norges idrettsforbund er kjøpt og betalt.

Og det har skjedd i det skjulte uten at de fleste av de 83 delegatene som stemte på henne under Idrettstinget på Lillehammer sist i mai, visste noe før de trykket på stemmeknappen.

Hemmelig valg er ment å trygge demokratiet.

Hemmelige valgkamper gjør styringen av denne folkebevegelsen utrygg.

For hvem er det som egentlig styrer?

DETTE er ett av spørsmålene Berit Kjøll må svare troverdig på før hun blir ferdig med denne saken. De tre bevisene på skjult innblanding i presidentkampen forsvinner ikke:

  • Håndballforbundet betalte i hemmelighet et PR-byrå over 100 000 kroner for strategisk hjelp til sin presidentkandidat.
  • PR-byrået involverte en av norsk idretts største sponsorer for å skrive avisinnlegg til støtte for kandidaten.
  • IOC sin representant i Norge jobbet med det samme PR-byrået for å få valgt ny president for den frivillige idrettsbevegelsen.

Foreløpig har Kjøll og Håndballforbundet bare forsøkt å svekke det første beviset ved å si at PR-tjenestene begrenset seg til hennes medietrening. Det forsøket er blankt avvist av det involverte PR-byrået Zynk som selv fortalte hvordan det påvirket storsponsor OBOS til å fremme Kjølls kandidatur gjennom et leserinnlegg i Dagens Næringsliv.

Den samme strategiske jobbingen ble IOC-medlem Kristin Kloster Aasen med på da hun sluttet seg til Håndballforbundets valgkampgruppe som møttes på Kjølls tidligere arbeidsplass i Huawei sine lokaler på Fornebu.

Og da er vi over på prinsippene.

FOR er det prinsipielt greit at en demokratisk lederkamp i en frivillig bevegelse skal benytte seg av betalte PR-tjenester? Og er det uproblematisk at et enkelt av idrettens 55 særforbund involverer en stor sponsor til å gå inn i valgkampen i det felles Idrettsforbundet? Eller at IOC sin representant i Norge blir med i arbeidsgruppa for en av presidentkandidatene i den demokratiske idrettsbevegelsen?

Hver av disse tre problemstillingene er tvilsomme nok i seg selv dersom denne påvirkningen hadde blitt gjort åpent.

Her ble den gjort i skjul.

Da skulle dette i hvert fall vært ugjort.

RESULTATET av disse spesielle metodene og dette hemmeligholdet, er rent praktisk en inhabil president. Det er vrient siden styret i Norges idrettsforbund hvert år fordeler store felles midler gitt dem fra tippeoverskuddet. Bare i år får idretten ca. 2,8 milliarder kroner fra spill og lotterier hos Norsk Tipping.

Jeg har lenge ment at nettopp håndballen på grunn av sportens posisjon som landets nest største jenteidrett, burde fått en større andel av slike midler. Håndballen er en av de viktigste idrettene målt i samfunnsmessig betydning, men slike vurderinger kan ikke den nye idrettspresidenten lenger fritt diskutere. Berit Kjøll har gjort seg inhabil i den type tildelingssaker:

  • Norsk håndball har jo ikke bare støttet hennes kandidatur. Håndballen har betalt for å få henne på plass.

I styret i Norges idrettsforbund har det vært tradisjon for at styremedlemmene med tilknytning til ulike interesser selv flagger sin mulige inhabilitet før flertallet avgjør. Foreløpig har Kjøll avfeid problemstillingen og sagt til VG at hun «ikke står i gjeld til noen».

Men det er det ikke opp til henne selv å avgjøre.

FOR denne gangen er dette spørsmålet mer enn en intern styresak selv om det er naturlig for Berit Kjøll selv å starte denne prinsipielle diskusjonen på det første offisielle styremøte til uka:

  • Det er hele idrettsbevegelsen som har grunn til å be om åpenhet rundt forholdet mellom Håndballforbundet og den nye idrettspresidenten.

Da er neste steg en prinsipiell avklaring hvorvidt bevegelsen for framtida ønsker slike kjøp av presidentmakt fra enkelte særforbund. Det vil i hvert fall legge grunnlaget for en idrettsbevegelse med mer makt til de store, ressurssterke særforbundene som nå tilsynelatende har fått fritt fram til å spille på de mektige sponsorkontaktene sine.

Er det en slik idrettsbevegelse de små forbundene som støttet Kjøll ønsker seg? Eller har lederne deres bare ikke forstått hva dette presidentvalget prinsipielt åpner for?

DEN samme habilitetsdebatten gjelder forholdet til den internasjonale olympiske komité (IOC). Her er grensesettingen vanskeligere på grunn av selve organiseringen av norsk idrett. Styret i Norges idrettsforbund er også styret for vår olympiske idrett. Vi har altså en demokratisk valgt ledelse for en ikke-demokratisk selskapsklubb.

Denne bastardløsning har både etisk og resultatmessig fungert godt for norsk idrett, men heller ikke det gir noen grunn til å glemme prinsippene. De sentrale æresmedlemmene i Idrettsforbundet har rett i sin kritikk:

  • Som IOC sin representant i Norge, var det feil av Kristin Kloster Aasen å bli med i den prosjektgruppa som i det skjulte jobbet strategisk for å få valgt Berit Kjøll.

Men enda mer feil av Kjøll selv om hun nå bare går videre med denne IOC-støtten som om ingen ting har skjedd. IOC styrer eller påvirker det meste som skjer i internasjonal idrett. For ofte skjer det på tvers av de verdiene som vi ønsker å fremme i norsk idrett.

Og hvordan skal Berit Kjøll nå forholde seg til det, uten først å avklare om det var greit at IOC hjalp henne til makten?

NÅR både den nye idrettspresidenten og Håndballforbundet snakker høyt om hvor åpne de er, hadde det vært ok å følge opp skrytet med handling.

- Jeg har ingen skjulte agendaer, sa Berit Kjøll til Aftenposten bare noen dager før hun ble valgt.

Hun skal bli trodd på det. Men nå etterpå ser vi at selve agendaen for valgkampen var skjult.

For idrettsbevegelsens framtid blir det like problematisk.

Og problemet løses ikke ved at Berit Kjøll bare sier at alt er ferdig snakka. Hun er nødt til å sørge for at de prinsipielle spørsmålene får en troverdig behandling.

Ellers vil disse sakene svekke den makten hun har skaffet seg.