KLOK HJELP: Et velprøvd norsk forskningsprosjekt hjalp Ragnhild Mowinckel fram til et sensasjonelt OL-sølv. Det kunnskapsbaserte samarbeidet er noe av hemmeligheten bak Norges suksess i vintersport. FOTO: AFP/Dimitar Dilkoff.
KLOK HJELP: Et velprøvd norsk forskningsprosjekt hjalp Ragnhild Mowinckel fram til et sensasjonelt OL-sølv. Det kunnskapsbaserte samarbeidet er noe av hemmeligheten bak Norges suksess i vintersport. FOTO: AFP/Dimitar Dilkoff.Vis mer

Norsk toppidrett forskning

Avslørt på film: Hun tok for stor risiko

Anvendt forskning gir norsk skisport en konkurransefordel. GPS-teknologi bak Ragnhild Mowinckels OL-suksess.

DEN internasjonale interessen for norsk vinteridrett har aldri vært større enn under vinterlekene i Pyeongchang. For utenlandske medier var det tilnærmet mirakuløst at et lite land kunne vinne så mange medaljer med et toppidrettsbudsjett langt under forbruket til de store sportsnasjonene. Selv om Norge tradisjonelt er sterke i vinteridrett, var utlendingene forbløffet over denne sammenlagtseieren i OL.

Litt av hemmeligheten kunne de ha plukket opp på et åpent frokostseminar på Idrettshøyskolen i Oslo i går der professor Jostein Hallén og hans kollegaer i seksjonen for fysisk prestasjonsevne gjennomgikk noe av den forskningen som har hjulpet fram de norske medaljevinnerne.

SUKSESS: OL ble Ragnhild Mowinckels store gjennombrudd. Det kom ikke tilfeldig. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix.
SUKSESS: OL ble Ragnhild Mowinckels store gjennombrudd. Det kom ikke tilfeldig. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix. Vis mer

Som for eksempel OL-sensasjonen Ragnhild Mowinckel.

HUN er et naturlig eksempel på hvordan smart bruk av forskning kan gi resultater. Eller som Hallén beskrev sammenhengen mellom teoretisk kunnskap og det som virkelig hjelper utøverne:

- Visdom er evnen til å utøve godt skjønn under usikkerhet, sa han; altså omtrent så usikker som Ragnhild Mowinckel kunne ha følt seg i OL-finalen i februar etter å ha kjørt ut i de to første av tre treningsomganger.

Om hun ikke hadde fått kunnskapsbasert hjelp

KLOK HJELP: Et velprøvd norsk forskningsprosjekt hjalp Ragnhild Mowinckel fram til et sensasjonelt OL-sølv. Det kunnskapsbaserte samarbeidet er noe av hemmeligheten bak Norges suksess i vintersport. Vis mer

FOR det var der ett av de eldste forskningsprosjektene kom inn. Det har gått 15 år siden det første prestasjonsprosjektet i alpint ble startet. I samme periode har den lille norske alpinsporten befestet posisjonen sin som en supernasjon under merkenavnet «Attacking Vikings».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i det egenutviklede testsystemet som ved hjelp av GPS-teknologi gjør det mulig for trenere og utøvere å se nøyaktig hvordan tidsdifferansene utvikler seg gjennom hele løypa:

- Det gjelder å forstå best mulig hvordan de enkelte tidsgevinstene og tidstapene skjer, forklarte Matthias Gilgien, alpinlandslagets prestasjonsanalytiker, med doktorgrad i bevegelsesanalyse og GPS-teknologi.

I PYEONGCHANG filmet alpinjentenes assistenttrener Karina Watne på fire kilometers avstand fra motsatt åsside i forhold til OL-bakken. Det hadde sine praktiske komplikasjoner; for eksempel at hun uforvarende forvillet seg inn på et forbudt område og ble tatt av sørkoreansk militærpoliti. Men det ga et glimrende utgangspunkt i treningsarbeidet inn mot OL-finalen i utfor:

  • Ved hjelp av 87 ulike punkter fanget den vinkelen opp effekten av den svingen der Ragnhild Mowinckel da det gjaldt dro for langt ut, fikk dårlig vinkel på skiene og mistet hele forspranget sitt til italienske Sofia Goggia.

De omtrent fire tiendedels sekundet som forsvant etter den feilen, var forskjellen på gull og sølv. Og sånt kan jo ikke den best anvendte GPS-teknologi gjøre noe med i etterkant.

Men dette var framfor alt dagen da Ragnhild vant en sølvmedalje, og der var teknologien sentral.

OPPTAKENE fra de to treningsomgangene der hun kjørte ut, viste hvordan Ragnhild ved et par vanskelige punkter hadde gitt seg selv mye mindre rom enn de hardeste konkurrentene. Hun tok altså unødvendig stor risiko.

Jentenes fartstrener Tron Moger sammenliknet filmen av Mowinckel med det norske GPS-materialet av treningskjøringen til Sofia Goggia og den amerikanske superstjernen Lindsey Vonn. Da Ragnhild fikk justert disse detaljene, kom hun greit i mål i tredje treningsomgang. Den tryggheten hjalp henne inn til et sensasjonelt OL-sølv.

DETTE er den samme kunnskapsbaserte tryggheten som sist vinter ga stor norsk framgang både i herrelangrenn og hopp. Begge disse grenene har i Eirik Myhr Nossum og Magnus Brevig sentrale trenere med bakgrunn fra det forskningsmiljøet på Idrettshøyskolen som mest av alt tilbyr kunnskap på tvers av ulike grener.

Seminaret hadde et godt eksempel på nettopp den kunnskapsdelingen. For etter at Thomas Losnegard, Idrettshøyskolens sjef for langrennsforskning, hadde gjennomgått det grundige materialet som viser fordelen med lengre staver i langrenn, ble det en diskusjon med alpinforskerne om de nå sammen skulle se på den slik problemstilling i fartsdisiplinene.

Det er jo ikke så lenge siden alpinistenes jobbing med høyere startfart fikk Aksel Lund Svindal til å likne en langrennsløper i fristil gjennom løypas første sekunder. Da man ved hjelp av GPS-teknologien endelig skjønte hvor mye det var mulig å tjene på starten ved å bruke riktige skøytetak, fikk de norske kjørerne en klar konkurransefordel. Hva da med effekten av økt stavlengde nettopp i det samme partiet? Vil den være så stor at den overstiger de mulige ulempene som et par centimeter lenger staver gir i resten av løypa?

BARE solid forskning vil gi de rette svarene. Men svaret på noe av årsaken til den norske OL-suksessen, er allerede gitt i spørsmålene.

Nettopp den nysgjerrigheten på å bli enda litt bedre, er ofte det som skiller de absolutt beste fra de veldig gode.

Om de da får hjelp nok av kunnskap.