Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
NORGE har vært en gigant i internasjonal kvinnefotball. Nå er vi helt underlegne sportens beste lag i de fleste ferdigheter.
I dag ble vi rundspilt av Japan. Deres ballbehandling, forståelse og oversikt var egentlig aldri våre jenter i nærheten av.
Derfor ble det spill mot ett mål:
- Vi er ikke akkurat det beste laget utpå her, sa NRKs kloke og morsomme fotballkommentator Aleksander Schau fra studio midt under det japanske presset.
Han var som vanlig tørrvittig. Og helt presis.
Det norske laget forsvarte seg helhjertet med en helt grei defensiv taktikk der trener Hege Riise ikke tok noen sjanser mot overmakten før i det siste kvarteret.
Dette er altså ikke noe trenerproblem. Hennes taktiske grep reduserte tapet til 1 - 3.
Nederlaget angår hele den norske fotballbevegelsen.
FOR først og fremst må fotballen erkjenne at kvinnelandslagets fall fra gammel storhet er en felles utfordring hos absolutt alle norske klubber. Det er bare få år siden sporten kom med en grundig rapport om den tøffe hverdagen for kvinnefotballen vår, men problemet er det samme :
- Selv om det lenge er blitt jobbet godt rundt flere yngre lag, er dette fortsatt ikke en naturlig likestilt sport. I for mange fotballklubber blir guttene prioritert alt fra ungene er små.
Den skjevheten skyldes tradisjon. Jeg er blant dem som trente kvinnelag da denne sporten for 50 år siden kjempet seg fram i Norge, men også i min klubb har det tatt for lang tid å rette opp den grunnleggende urettferdigheten.
Ga bort seieren
FRAMTIDA til norsk jentefotball avgjøres nettopp i klubbene. Der er det sosiale arbeidet desidert viktigst, men den skjeve prioriteringen rammer også de få som skal bli toppspillere:
- Uten en selvfølgelig lik lokal satsing på tvers av kjønnene, vil Norge bli hengende etter i den rivende utviklingen som skjer i internasjonal kvinnefotball.
Nettopp nærheten mellom bredde og topp er jo grunnlaget for det meste av den norske VM -og OL-suksessen de siste tiåra.
VM-exit: - Skuffende
NORSK fotball har vanligvis vært svært bevisste på denne sammenhengen. Fotballforbundet (NFF) har klart forklart hva som er det viktigste på fotballtreningene. At det sosiale arbeidet slett ikke står i veien for elitesatsingen.
Slik har bevegelsen stort sett forvaltet sunne verdiene blant barn og unge, og tatt konsekvensen av at sporten for 99 prosent av spillerne bare dreier seg om lek.
På den bakgrunnen er det overraskende at NFF i sin satsing på jentelandslagene akkurat har tatt et tungt sentraliserende grep med tidlig oppstart på sonelag fra jentene er 12 år.
Det er altfor tidlig. De beste jentene er jo allerede stresset på grunn av spill på for mange arenaer. Unge tenåringer blir slitne av et for hardt kampprogram uten nok tid til trening og hvile. Og hva med hensynet til de såkalte "late bloomers"? Fra all toppidrett vet vi jo at mange av de aller beste ikke var spesielt gode da de var unger.
Pinlig slakt på NRK
DENNE masete sentraliseringen preger hele norsk jentefotball. Her er det svært tidlige overganger til toppklubbene og utstrakt bruk av tenåringer i de to øverste divisjonene.
Alt jaget etter rask personlig suksess, tærer på vanlig klubbdrift. Jentene flytter ut for fort og lokale fellesskap blir brutt. Etter hvert vil det gi svakere klubbmiljøer og større problemer med å holde fotballen oppe som den største jenteidretten Norge rundt.
EM-fiaskoen: Vi taper fordi gutta fortsatt ikke vil ha jenter som vinner
DETTE tunge kampprogrammet kommer også med en fysisk helseutfordring. Kjøret på unge tenåringer er ofte ikke sunt:
Skadeomfanget har lenge bekymret idrettsmedisinerne:
- De beste kommer raskt inn i seniorfotballen, gjerne som 14-15-åringer, og er da ofte ikke ferdig muskulært utviklet. De er heller ikke vant til nivået, påpekte den erfarne idrettslegen Thor Einar Andersen nylig til NRK, og fortalte at dette talentjaget gir en åpenbare utfordring:
- Jentene spiller ofte også på flere lag. Faren er at de over tid har for dårlig styring av kamp- og treningsbelastningen.
For lett å skylde på henne
TIDLIG samling i toppklubbene og et hardt kampprogram for mange i ulike sonelag, kan altså både tære på det lokale sosiale fotballarbeidet og gi fysiske helseutfordringer. Det høres ut som en dårlig kombinasjon:
- Klarer sporten derimot å styrke de lokale jentemiljøene og ta vare på breddefotballen også blant voksne spillere, vil det gi et sterkere fundament for en langsiktig utviklingen av sporten.
Det er tålmodighet dette dreier seg om. Både for fellesskapet og de aller beste.
Dramatisk oppgjør med norsk fotball: - Må brekke ned ukulturen
DA det sist i 2014 etter nok et knusende nederlag for herrelandslaget ble et stort oppgjør om talentarbeidet i guttefotballen, manglet det ikke på ivrige pappaer som ville dyrke disse enerne så tidlig som mulig.
- Norsk talentavvikling, kalte en dårlig oppdatert kommentator den norske fotballens grunnholdning om at alle skal få være med, og tok fullstendig feil:
- Sosiale, felles klubbtreninger for unger, gjør aldri vondt for utviklingen til de få beste. Altså den ca. ene prosenten som skal spille Norge fram internasjonalt.
I tida etterpå har da også de yngre norske landslagene gjort det storveis i Europa, og norsk fotball har fått fram tidenes beste enkeltspillere.
Alle disse blendahvite jentelagene svekker Norge
AT denne framgangen ennå ikke har holdt til sluttspill, viser først og fremst det høye internasjonale nivået i herrefotballen. Det nivået har ennå ikke kommet i den langt yngre kvinnefotballen, men det er bare et tidsspørsmål. Her er det flott sportslig utvikling. Denne japanske oppvisningen var et godt eksempel på det.
Hvis Norge skal følge med på moroa, er vi nødt til å se kritisk på oss selv. Altså behandle jenter og gutter likt, styrke det lokale klubbarbeidet, dra inn flere jenter med innvandrerbakgrunn og jobbe enda tydeligere med ballferdighetene. Det er neppe tilfeldig at flere av landslagsspillerne våre sliter når det er trangt, og for ofte mangler teknisk nivå til å dra av motstanderene i 1-mot-1-duellene offensivt.
I DAG ble svakheten i norsk jentefotball avslørt av lekne japanere.
Men egentlig har vi både bredden og klubbene til komme ok tilbake. Bare vi husker hvordan det beste av norsk idrett skapes.
Altså ved å bruke klubbene over hele landet.
FOTNOTE: Dagbladets kommentator Esten O. Sæther var landslagstrener for futsal (innendørsfotball) fra 2009 og til 2015.
