Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
DET er lov å deppe over en straffe som aldri ble dømt og to susende norske skudd i tverrliggeren i sluttminuttene, men for de som så fotballjentene direkte på NRK er det ingen tvil:
Akkurat de svakhetene du kunne se under VM i sommer, dukket opp så fort motstanderne fikk orden på sitt eget pasningsspill. Da de østerrikske jentene lyktes framover fra slutten av første omgang, var det også slutt på nesten all den norske moroa.
Så sårbart er dette kvinnelandslaget til tross for mange spillere i gode europeiske klubber:
- Dette er snakk om klare individuelle svakheter som ikke lar seg skjule med enda et trenerbytte.
Selv om det hørtes slik ut da Hege Riise forleden mistet jobben.
DET er jo ikke trenerne det skorter på i norsk kvinnefotball. Problemet er ballferdigheter, oversikt og fart. Slike utfordringer for de aktuelle landslagsspillerne tar det både vilje og tid å rette opp.
I mellomtida er Norge på full fart ut av den verdenstoppen vi har tilhørt siden denne sporten startet for femti år siden, og dette forfallet er ikke dagens landslagsspillere sin skyld.
Ansvaret ligger hos for mange klubber i den norske fotballbevegelsen som aldri har gitt jentene sine like bra muligheter som gutta.

- For dårlig
RESULTATET av denne skeive prioriteringen synes også utenfor banen. Norge en er av de største taperne på den nyeste FIFA-rankingen. Av de tradisjonelle toppnasjonene i kvinnefotball, er det bare Tyskland som har mistet flere poeng etter VM.
Det mesterskapet ble en gedigen skuffelse også for andre av denne sportens stormakter som Brasil og USA, men FIFA ranker Norges tilbakegang som enda større:
- På sportens offisielle rankingliste faller de norske fotballkvinnene med over femti poeng på de tre VM-tapene.
Det fallet øker med 1 - 1 på Ullevaal mot Østerrike i Nations League.
DE samme østerrikske jentene som snudde kampen mot Norge, har også vært inne i en svak periode etter den flotte innsatsen i forrige EM.
Østerrike kvalifiserte seg ikke for sommerens VM i Australia/New Zealand, og har det siste året mistet både poeng og plasseringer på FIFA-rankingen.
To lag i trøbbel på Ullevaal i går kveld altså i en kamp som dessverre endte med at Norge trøblet mest.

Ikke i nærheten
AKKURAT det var det ikke så lett å se fra start.
Da var det total norsk overkjøring styrt av en leken Caroline Graham Hansen i stor fart ute på høyrekanten. Det ga en straffe etter ett minutt som ble brent, og så en serie feite sjanser.
I den periode var Norge gode. Mye på grunn av eget fint trøkk, men også fordi gjestene surret det til både defensivt og i den intrikate oppbyggingen av angrepene sine.

Blir bare pinlig
FOR der på TVen kunne du også se at Østerrike var svært ambisiøse i balltempoet. Definitivt for ambisiøse i denne førsteomgangen der en-touch-spillet deres langs bakken ble brutt fort.
Men samtidig speiler den bevisste tenkningen deres det som skjer i internasjonal kvinnefotball:
Det gjorde østerrikerne, og fikk betalt allerede i andre omgang.
Da spilte gjestene seg greit ut fra eget forsvar, styrte det meste av banespillet og kom til flere gode skuddforsøk før 1 - 1 suste inn.
Ikke rart de jublet over dette overraskende uavgjorte resultatet på bortebane mot en høyere rangert motstander.

Sladder fra garderoben
DE norske jentene var derimot skuffet. Muligens fordi effekten av en ny trener foreløpig er lik null.
Akkurat det forteller ingen ting om de faglige ferdighetene til vikaren Leif Gunnar Smerud. Det er ikke hans organisering som var problemet, selv om det ble mer og mer irriterende å se hvor dårlig det totale norske presset fungerte utover i andreomgangen.
Den nye treneren har bare arvet et lag med gamle, tydelige skavanker. Her skorter det på ferdigheter i backrekka til å sette i gang spill fra egen keeper, samt forflytning og oversikt i midtbaneleddet. Da blir det vanskelig å kontrollere kamper selv mot et middels lag som Østerrike.
Nettopp disse svakhetene ble stadig tydligere med gjestenes økte selvtillit. Derfor leverte ikke de norske jentene stort mer i andreomgangen enn en flott innspurt og to treff i tverrliggeren.

Reagerer: - Ufortjent
DET kan knapt regnes som framgang fra det triste verdensmesterskapet forleden, selv om stemningen har snudd i troppen.
Heldigvis har de norske fotballjentene referanser til det internasjonale toppnivået på eget lag:
- Guro Reiten er akkurat nominert til Gullballen, og en glad Caroline Graham Hansen holder ofte et skyhøyt nivå på raidene sine.
Men det gjør ikke dette laget som helhet. Derfor ble Reiten etter hvert løpende imellom på midtbanen, mens Graham Hansen var usynlig gjennom store deler av andreomgangen før hun byttet kant kvarteret før slutt.

Drama i familien
DE tydelige individuelle svakhetene som ble avslørt mot sterkere motstandere under VM, var det fortsatt lett å se selv på hjemmebane mot en mye svakere motstand. Her er det ingen quickfix med å bytte trener.
Slik trøbbel med grunnleggende ferdigheter lar seg ikke løse på et par uker uansett hvem som styrer fra benken. Det avgjøres med hvordan de norske klubbene styrer fotballen sin framover. Altså at jentene gjennomgående blir prioritert høyere.
For nå synes denne svakheten nesten hver gang du skrur på TVen for å følge de norske fotballjentene.
FOTNOTE: Dagbladets kommentator Esten O. Sæther var landslagstrener for futsal (innendørsfotball) fra 2009 og til 2015.