Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Ny intern rapport med tydelig kritikk mot Berit Kjøll og Håndballforbundet

Avslørte seg selv

Idrettslederne ville helst ikke snakke om elefanten i porselensbutikken. Da ender dette fort i et nytt brak.

VIL IKKE SNAKKE OM DET: Både NIF-president og de andre idrettslederne prøver å unngå diskusjon om fjorårets skandalevalg. Det er uklokt. Bare åpenhet beskytter idrettens verdier. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix
VIL IKKE SNAKKE OM DET: Både NIF-president og de andre idrettslederne prøver å unngå diskusjon om fjorårets skandalevalg. Det er uklokt. Bare åpenhet beskytter idrettens verdier. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

SIDEN Berit Kjøll for ett år siden ble valgt som president i Norges Idrettsforbund ved hjelp av skjulte PR-penger, har det vært tre store kontroversielle idrettspolitiske saker. Alle har endt med bråk for den organiserte idretten.

Først kunne ikke idrettsfamilien sist sommer si noe vettug om den viktige sponsordebatten som holdt på å splitte de slektningene deres som spiller sjakk. Det var umulig fordi idrettspresidenten selv akkurat hadde misbrukt en av sine egne største sponsorer på den mørklagte veien til å bli sjef.

Deretter endte utdelingen av æresprisen «Årets Navn» på Idrettsgallaen ganske pinlig, siden idretten var nødt til å stryke Magnus Carlsen fra lista over kandidater uten å kunne forklare hvorfor.

Så til slutt lot toppidrettssjef Tore Øvrebø OL-stjernene sine bryte solidariteten i corona-krisa med hemmelig trening bak stengte dører på Olympiatoppen uten at Berit Kjøll kvinnet seg opp til å si et tydelig nei til denne åpenbare dumheten.

Hensynet til IOC ble viktigere enn hensynet til den norske folkeidretten. Eller som Adresseavisas kommentator Birger Løfaldli presist formulerte dette knefallet:

- Sviktet da det gjaldt som mest.

For stort verre enn å logre for Ringenes Herrer kan ikke den norske idrettsbevegelsen håne hjemmepublikummet sitt.

FOR Kjøll selv betydde alt dette bråket tilnærmet full stryk i det første året som idrettspresident. At hun likevel stod tilsynelatende støtt på gårsdagens ledersamling, skyldes de hverdagslige følgene av den samme corona-krisa. Der har Berit Kjøll og resten av idrettsledelsen jobbet både hardt og godt, og skal ha ros for det.

Samtidig er den felles finansieringen av norsk hverdagsidrett ikke kontroversiell. Den har styrket seg gjennom tiår, og er egentlig meget bra med ett viktig unntak:

  • I velstandstider er det om mulig enda mer sårt å falle utenfor idretten av økonomiske årsaker.

Det skjønner idrettsklubbene lokalt og det skjønner styret i Idrettsforbundet. Så langt; så bra.

Så hvorfor tør ikke flere snakke om de åpenbare årsakene til at det likevel skjærer seg hver gang denne nye idrettsledelsen blir virkelig presset?

FØR gårsdagens ledermøte hadde idretten et godt utgangspunkt. Da hadde alle fått lest en rapport fra et internt utvalg som tydelig slo ned på de metodene som Berit Kjøll og Håndballforbundet brukte sist vår for å overta makten i Norges Idrettsforbund.

Det blir ikke lov å drive valgkamp mer på denne fordekte måten. Utvalget krevde åpenhet.

Men det får ikke norsk idrett før den skaffer seg ledere som tør å være åpne.

KJØLL selv har som strategi ikke å snakke mer om det vanskelige som skjedde. I en lang festtale kom det ikke et eneste ord om de åpenbare nederlagene. Det er rart med tanke hvor tydelig rapporten omtalte de tvilsomme metodene hun brukte omtrent på samme tid i fjor.

- Arbeidsgruppen mener at idrettens valgprosedyrer må sikre at idrettens frie stilling og omdømme ikke svekkes, og at dette skal ivaretas med åpenhet, transparens og i tråd med idrettens verdier, skrev medlemmene av det interne utvalget, og understreket at disse verdiene omfatter både de som foreslår kandidater, kandidatene selv og alle deres andre støttespillere.

Langt på vei stoppet denne rapporten selve skandalen; altså alt hemmeligholdet og fiksingen før det viktigste valget på Idrettstinget 2019. Dette var altså et perfekt utgangspunkt for en angrende idrettspresident til å si at hun nå skjønner det som ble helt galt før denne sjokkseieren. At det hun og Håndballforbundet fant på i farta var dumt, men at feilene ikke skulle gjenta seg.

den måten kunne Berit Kjøll kommet seg greit videre; styrket av den solide jobbingen hun har gjort med Kulturdepartementet for å skaffe krisemillionene.

Slik ble det ikke. Hun misset muligheten til å sette punktum. Styret i Idrettsforbundet har allerede vedtatt at de skal jobbe mer med etiske retningslinjer for idrettens ulike valg. Det betyr at det blir nye runder om hemmelighold, sponsorenes innflytelse og IOCs grep om ledelsen i norsk idrett.

SLIK avslørte denne ganske uerfarne idrettspresidenten på nytt sin egen svakhet:

  • Berit Kjøll mangler røtter i den idretten hun skal tjene.

Denne gangen fikk hun heller ikke nødvendig motstand. Ingen av de interne kritikerne presset fram svar på spørsmålene norsk idrett må stille for å gå videre som en uavhengig frivillig organisasjon.

På dette spesielle ledermøtet med delegatene plassert foran hjemlige dataskjermer, var det dørgende stille i stuene landet rundt. Selv ikke de andre medlemmene av styret i Idrettsforbundet som til slutt fikk overbevist Kjøll om at hun måtte stoppe leflingen med de olympiske herrene, var åpne om den interne uenigheten i forbundsstyret.

MORSOM: Karsten Warholm slo av en spøk om Magnus Carlsen da han mottok prisen for «Årets navn» under Idrettsgallaen. Video: NRK Vis mer

Det burde de ha vært. Dette er for viktige utfordringer til å bli fortiet fordi noen frykter mer splittelse. Det er jo slike meningsforskjeller som klargjør hvilken idrett vi skal ha.

I GÅR ble det nærmest parodisk at en lederforsamling på hele 80 personer i forsøket på å få til en mer troverdig debatt i norsk idrett, ikke selv klarte å snakke om hvordan fjorårets skandalevalg truer de grunnleggende verdiene i deres egen bevegelse.

Kanskje var det derfor visepresident Vibecke Sørensen røpet at Idrettsforbundet nå planlegger å opprette et nytt uavhengig etisk utvalg for å passe på at de interne verdiene heretter følges bedre opp.

Denne gangen skal dette utvalget visstnok være eksternt.......

MEN fortsatt står altså idrettslederne fast i porselensbutikken sammen med elefanten. Der må de dag for dag løse de vanskelige verdispørsmålene som kommer i en folkebevegelse med flotte ambisjoner om å gjøre Norge til et enda bedre land å bo i.

Da må ledere prate om det som også er vanskelig, og helst på en mer reflektert måte enn toppidrettssjef Tore Øvrebø som var den eneste som i det minste speilet noe av bråket fra det siste året.

DET er bare noen uker siden Øvrebø fikk en uvant enig norsk sportspresse mot seg fordi han var mer lojal mot IOC enn det norske samfunnet:

- Vi er helt uenig i den posisjonen, var alt Øvrebø hadde å si om all denne kritikken.

Det er greit å være uenig. Ingen har monopol på sannheten om det som løfter norsk idrett.

Men det kommer neppe noe løft om ingen av de som skal lede denne bevegelsen, sier noe.

Heller mer bråk.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!