DE MEST POPULÆRE: Både Petter Northug og Therese Johaug er blant Norges mest populære idrettsutøvere. Likevel er heller ikke de to viktige nok til å kunne bestemme over den nye sponsoravtaen til Skiforbundet. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.
DE MEST POPULÆRE: Både Petter Northug og Therese Johaug er blant Norges mest populære idrettsutøvere. Likevel er heller ikke de to viktige nok til å kunne bestemme over den nye sponsoravtaen til Skiforbundet. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.Vis mer

Petter Northug landslaget eller Coop?

Avtalt spill? Vitsen er jo ikke å skaffe Johaug eller Northug mest penger

Skilederne sa nei til Coop fordi det virkelige fellesskapet i idretten er mer verdt enn maks salg i grillsesongen.

DA langrennskomiteen allerede for et par uker siden sa nei til en fremforhandlet avtale med Coop, ødela skilederne i verste fall for Petter Northugs sjanse til å vinne medaljer for Norge i VM neste vinter.

Seinere er sportens valg av hovedsponsor; altså fortsatt samarbeid med Spar fra den mektige Norgesgruppen i stedet for den arge konkurrenten Coop, blitt forklart med at Therese Johaug er viktigere for norsk langrenn enn Petter Northug.

Det er ingen troverdig forklaring. Når det gjelder idrettens eiendomsrett over egne konkurranser, er norsk skisport endelig kommet så langt at hverken Johaug eller Northug; på tross av begges popularitet og suksess, er viktigere enn fellesskapet.

Det som teller i Skiforbundets sikkert røffe forhandlinger med de to matkonsernene, er å beskytte de verdiene som sportens selv har mest nytte av. Da er en slik stor, felles avtale som sikrer millioner til hele sporten avgjørende å få til uansett valg av partner fra næringslivet.

SIST helg var jeg med på den såkalte «Store sportsdebatten» på den årlige konferansen for en kritisk og undersøkende presse (SKUP). Selve størrelsen på debatten kan nok diskuteres, men vi kom da etter hvert inn på det jeg tror blir avgjørende for å beholde den internasjonalt særegne norske idrettsbevegelsen med ekstremt stor bredde i det sosiale arbeidet og gjennomgående bra verdier for eliteidretten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skjedde etter at min kollega fra VG mente at jeg for ofte kom med stikk til hans meninger om sport, men her er uenigheten slett ikke personlig ment. Den gjelder de ulike verdiene vi i våre roller som kommentatorer løfter fram i samfunnsdebatten.

Der har de siste års uenighet mellom VG og Dagbladet om både astmamedisinering, deler av Therese Johaugs dopingsak og Petter Northugs rettigheter som privatløper, vært sentrale på hvert sitt vis.

DENNE gangen gjelder det mest Northug. Alle årene fra 2013 med han som privatløper for en konkurrerende sponsor, har vært utfordrende. Skiforbundet har slitt med å overbevise folk flest hvorfor det er så vesentlig at nettopp den mest populære herreløperen er helt lojal mot de sponsorene som betaler moroa for resten av fellesskapet.

Selv etter langvarig formsvikt og denne siste ødelagte OL-sesongen, er Petter Northug fortsatt et så stort navn at mistenksomheten mot Skiforbundet henger igjen i vurderingen av hvorfor skiledelsen til slutt fornyet Spar-avtalen i stedet for å ta imot millionene fra Coop.

Her holder heldigvis ikke forklaringen i TV2 om at skilederne valgte å være lojale mot Norgesgruppens Spar fordi Therese Johaug har en privat avtale med engrosfirmaet Asko som er eid av den samme matvaregiganten. Altså at Therese teller mer for Skiforbundet enn Petter.

Men i forhold til denne avtalen er ingen av dem viktige nok. Deres privatøkonomiske interesser er underordnet skisportens felles behov. For der skiledelsen tidligere ikke våget å være prinsipielle av frykt for Northugs popularitet, har sporten til slutt innsett at den er nødt til å beskytte sin egen økonomiske plattform.

SELVE diskusjonen om Petter Northugs landslagsplass er jo ikke personlig. Dette er mest av alt en prinsipiell debatt om de ulike mulige konfliktene mellom privatlag og landslag.

I en vinter der samtlige av de ekstremt suksessrike norske OL-lagene mer enn noen gang forklarer suksessen i Pyeongchang med fordelen av et samlet nasjonalt treningsfellesskap, er det lett å glemme at Coop helt siden 2013 har utfordret landslagsmodellen.

Da ville det vært umusikalsk av skiledelsen å skvise ut en trofast samarbeidspartner gjennom ti år for eventuelt å ta seg bedre betalt av en sponsor som inntil nylig prøvde å utkonkurrere landslagsløpere.

Derfor sa langrennskomiteen 2.april til slutt nei til Coop.

samme vis har det underveis i disse årene egentlig ikke holdt for mediene å heie fram privatløperen Northugs rett til VM -eller OL-plass, uten samtidig å ha noen tanker om hva hans status nettopp som privatløper betyr for utviklingen av norsk langrenn. Om for eksempel det å gi eksklusive økonomiske rettigheter til den enkelte stjerneutøver over tid ødelegger for sjansene til å bevare en sterk felles skisport:

  • Det å være for eller imot Northugs muligheter til å starte for Norge, har altså også vært en verdidebatt.

Det har bare vært så vanskelig å skjønne dette gjennom den løpende mediedekningen.

SELV skilederne innså dette alvoret først fullt ut for bare to år siden. Da kom rapporten til det såkalte «landslagsmodellutvalget».

Der framstod det svart på hvitt at skisportens framtid som toppidrett er avhengig av deres egne markedsinntekter. Mens overføringer fra storsamfunnet hjelper den lokale dugnaden med barn -og ungdomsarbeidet, er resten av konkurranseidretten økonomisk tett knyttet til sponsor -og TV-inntektene.

Denne rapporten skjerpet kravet til full kommersiell lojalitet fra samtlige av skistjernene. Da skistyret i april 2016 enstemmig sluttet seg til utvalgets anbefaling om å stramme inn på unntakene i alle nye avtaler, forsvant muligheten for Petter Northug til å være landslagets mann i vintersesongen og Coops mann i grillsesongen.

SUKSESS MED LAGET IGJEN: Henrik Kristoffersen har på flott vis blitt ferdig med kjeklingen sin på alpinlandslaget. Derfor har han hatt en fin sportslig vinter i påvente av at retten til høsten tar seg av prinsippstriden med Skiforbundet. FOTO: Andrej Tarfila/REX/Shutterstock.
SUKSESS MED LAGET IGJEN: Henrik Kristoffersen har på flott vis blitt ferdig med kjeklingen sin på alpinlandslaget. Derfor har han hatt en fin sportslig vinter i påvente av at retten til høsten tar seg av prinsippstriden med Skiforbundet. FOTO: Andrej Tarfila/REX/Shutterstock. Vis mer

DENNE innskjerpingen av det å sikre skifellesskapet framfor å gi maksimale muligheter til den enkelte stjerne, gjelder nå uansett status og form. Derfor ble den fabelaktige slalåmkjøreren Henrik Kristoffersen førstemann som fikk nei til en privat avtale med Red Bull i strid med landslaget egen sponsoravtale.

Slik prinsippfast styring har ført Skiforbundet inn i en sivil rettssak mot sin egen stjerne. Der venter partene nå på en uttalelse fra EFTA-domstolen, før saken går videre i retten til høsten.

Dette er en sak som har vakt bred interesse i mange europeiske land med uttalelser fra flere riksadvokater. Den nederlandske riksadvokaten har for eksempel vært opptatt av å ta vare på det nederlandske skøytelandslagets rettigheter i den nasjonale konkurransen med de mange private lagene. Det ser ut som om det er et felles europeisk ønske nettopp å sikre idrettens eiendomsrett over konkurransene sine så sant ikke reaksjonene mot den enkelte utøvers muligheter til private avtaler framstår helt urimelige.

AKKURAT det behøver heller ikke reaksjonen mot Petter Northug bli. Etter vinterens trøbbel er han egentlig ikke resultatmessig kvalifisert for noen landslagsplass, og kan eventuelt ta seg til VM i Seefeld som privatløper ved å imponere i nasjonale renn fra sesongstart og så signere på en representasjonsavtale for verdenscup-konkurransene og verdensmesterskapet.

Poenget er bare det at Petter nå sannsynligvis vet at han trenger å trene daglig med de aller beste løperne for å bli god nok for VM-medalje. Derfor velger han denne gangen ganske sikkert å droppe Coop til fordel for sprintlandslaget til dyktige Arild Monsen. Der får han jo topp treningskamerater som Johannes Høsflot Klæbo, Finn Hågen Krogh og kanskje også Emil Iversen.

Da får også Ski-Norge den beste bekreftelsen på at det lønner seg for alle å stå fast på verdien av fellesskapet.