Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

B-gjengen blir oppløst

Ranet av Olympiatoppen er stoppet. Sannsynligvis for godt.

TIME OUT er en populær pause i disse TV-styrte idrettstider. Denne lille stoppen i noen av lagspillene gir TV-seerne sjansen til å komme tettere på aktørene; høre hva de tenker om kampen og hvordan de taktisk prøver å vinne den.

I Norge er det TV2 som i kjent stil fører kommunikasjonsutviklingen innen sport. Time outene i deres kjøpt-og-betalte håndballsendinger overgår det meste av tradisjonell kampoverføring med innleide tolker i studioet under siste VM for også å få med seg instruksjonene fra de fremmedspråklige.

Når B-gjengen som ville rane Olympiatoppen nå tar time out, kan det imidlertid sies på enkelt norsk mens resten av idrett-Norge hører de diskuterer seg fram til en avgjørelse i løpet av våren:

• • Det blir ikke noe ran.

Utsettelsen av Kvillum-utvalget forslag om å gi særforbundene mer makt over Olympiatoppen, betyr at denne innstillingen er politisk død.

DA JEG forleden skrev at medlemmene i dette utvalget pluss deres støttespillere i de store særforbundene minnet om B-gjengen, fikk jeg en e-mail fra en opphisset leser som ikke skjønte hva disse tegneseriefigurene hadde å gjøre med kampen om makten i norsk toppidrett.

Han fikk et hyggelig svar som det kanskje er ok å gjenta siden ironi med tegneseriespråk kan være vrient nok. Så altså:

• • Som B-gjengen er de ivrige særforbundslederne klumsete.

RØVERI AVLYST: Innstillingen som ville gi særforbundene mer makt over Olympiatoppen er politisk død, skriver Dagbladet.nos kommentator. Foto: Scanpix
RØVERI AVLYST: Innstillingen som ville gi særforbundene mer makt over Olympiatoppen er politisk død, skriver Dagbladet.nos kommentator. Foto: Scanpix Vis mer

Og om de likevel skulle lykkes med ranet av den gullsmia ved Sognsvann som de siste årene har foredlet våre beste sportskvinner og sportsmenn til vinnere, kommer særforbundslederne til å dra norsk toppidrett ned på et B-nivå.

DEN første sammenligningen holder til at det blir med forsøket.

Det var slett ikke meningen at det skulle være noen åpen debatt rundt denne rapporten fra det håndplukkete utvalget til kajakkpresident Geir Kvillum. Utvalgsmedlemmene var tilsynelatende bredt nok rekruttert fra makthaverne i Idrettsforbundet til å lose de bestilte meningene sine gjennom et velvillig idrettsstyre. Slik skulle maktforskyvningen fra administrasjonen i Idrettsforbundet til særforbundene skje i det stille:

- Jeg ser ikke dette som noe kvantesprang, sa idrettspresident Karl-Arne Johannessen til Dagbladet før tirsdagens styremøte.

Det er smalt sett av en president som ellers har evnet å se helheten i den store norske idrettsbevegelsen.

NETTOPP denne evnen gjør at Johannessen fortsatt har muligheten til å slippe greit unna ransforsøket. Der den politiske analysen sviktet, har den overraskende debatten og vedtaket om utsettelse, gitt idrettspresidenten en kjærkommen ekstratrekning. Da gjelder det bare å trekke nei-seddelen opp av en eller annen hatt i løpet av våren.

Du trenger hverken være tryllekunstner eller idrettspresident for å skjønne at det lønner seg.

For den mislykkete strategien til B-gjengen har avdekket en gammel konfliktlinje i idrettsbevegelsen; prioriteringskampen mellom topp -og breddeidrett.

MER ØKONOMISK satsing på norsk toppidrett krever større statlige overføringer. Det er politisk naivt å tro at disse pengene kommer fra en rødgrønn regjering samtidig som den foreslåtte nye organiseringen fjerner breddeidrettens innflytelse over Olympiatoppen.

Nettopp toppidrettens forankring i den folkelige norske kulturen er det eneste gode argumentet for å bruke flere felles millioner på nye idrettsgull. Når toppidrettssjef Jarle Aambø i tirsdagens VG uttaler at han tror en ny organisering vil gi Olympiatoppen større politisk aksept, tar han altså fullstendig feil.

Med den åpne debatten har B-gjengen tvert i mot fått en tapt sak.

DERIMOT er det godt mulig å samle både penger og støtte for en opprustning av den nåværende Olympiatopp-modellen. Det krever først og fremst en ny ydmykhet og vilje hos lederne i de |store særforbundene.

Sannsynligvis vil det lønne seg for dem å være lærevillige. Nå som Idrettsforbundets økonomi med statlig hjelp er i ferd med å normaliseres, kommer Olympiatoppen til å bli styrket. Det vil igjen gi en sterk toppidrettssjef økonomisk makt bak kravene til særforbundene.

Egentlig er det bare Fotballforbundet som i lengden har penger nok til å ture fram alene, men sjefene der burde ha vett til mer.

Den overdrevne motstanden mot å knytte seg til det store idrettsfellesskapet, er en elendig sak for fotballederne i en tid da mange utenfor ballfamilien synes sporten virkelig er i ferd med å bli seg selv nok.

Slik er det flere som kan bruke denne time outen til å ta av seg kostymene. Det er på tide å oppløse B-gjengen i norsk toppidrett.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media