SKANDALEN PÅ FLUORFABRIKKEN:

Babyer dør. Menn får pupper

Babyer dør. Menn får pupper

Årsaken, sier forskere og leger, er fluorutslipp fra selskapet som i mer enn tre tiår har laget råstoff for norsk skismøring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

VENETO (Dagbladet): Lege og firebarnsmor Elisa Dalla Benetta går bort til en gruppe gravstøtter, til venstre for kirkebygget, og setter seg ned på kne. I landsbyen Zimella i Nord-Italia har de døde babyene sin egen lille fløy på kirkegården.

- Der ligger min nummer fem, sier hun.

Hun lar fingrene løpe langs gravdekorasjonene.

- Jeg mistet ham i femte måned. Det er veldig, veldig sjeldent. Guttebabyer dør. Jentebabyer blir født for tidlig.

Fra 1970 til 2000 døde det bare tre barn i den lille landsbyen, av drukning og nedkjøling. Så skjedde det noe. På kirkegården ligger det fem små guttebarn, som alle døde i mors liv – over et tidsspenn fra uke 3 til uke 40 av graviditeten.

- Den siste er Michele, min lille engel, sier Elisa Dalla Benetta.

- De ble obdusert ved universitetet i Padova, men ekspertene fant ikke noe unormalt. Dødsfallene er fem mysterier. Jeg tror de skyldes hypertensjon under graviditeten – et problem som knyttes til PFAS-kjemikaler.

UTSLIPP: Miteni-fabrikken i Trissino anklages for omfattende miljø-ødeleggelser. Selskapet har laget norsk skismøring siden 1980-tallet. Foto: Nina Hansen
UTSLIPP: Miteni-fabrikken i Trissino anklages for omfattende miljø-ødeleggelser. Selskapet har laget norsk skismøring siden 1980-tallet. Foto: Nina Hansen Vis mer

Skandalen

Kjemikalene hun snakker om stammer ifølge politiet og Verdens Helseorganisasjon (WHO) fra kjemikaliefabrikken Miteni, i Trissino, en halvtimes kjøring nordover. Ni personer fra selskapets ledelse og eiere er tiltalt for miljøkriminalitet, etter at Miteni en årrekke skal ha lekket miljøgifter i vannet. Saken har også vært oppe i EU-parlamentet.

Samtidig har Miteni produsert fluorsmøring for den norske skigiganten Swix.

Mitenis advokat Alessandro Honert nekter for lekkasjene. Han sier det ikke er bevist at forurensingen stammer fra bedriften, eller at fluorkarbonene de produserte kan knyttes til de alvorlige sykdommene som omtales i denne artikkelen.

STELL: Elisa Dalla Benetta steller graven til lille Michele. Rundt ham er flere andre babyer begravd. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
STELL: Elisa Dalla Benetta steller graven til lille Michele. Rundt ham er flere andre babyer begravd. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

- Et offer
Elisa Dalla Benetta reiser seg fra lille Micheles grav, og peker på to av de andre gravene. Det er ikke alle som klarer å håndtere like godt å miste et barn. Foreldrene til den ene babyen har reist til utlandet. Graven står uten navn. En annen er pyntet med plastblomster, som kan ligge der uten at foreldrene må komme og vanne.

- Det er forferdelig å tenke på, både som lege og som mor, sier Elisa Dalla Benetta.

Hun peker på halsen sin. Det er så vidt et lite arr synlig helt nederst.

- Der er arret fra behandlingen min.

- Behandlingen?

- Jeg er selv et siffer i sykdomsstatistikken. Jeg har hatt skjoldbruskkjertelkreft. Det er også en av sykdommene som linkes til fluorutslippene. Jeg har forsøkt å leve sunt og gjort alt riktig mens jeg var gravid. Så mister jeg et barn - og får selv kreft. Som lege har jeg måttet spørre pasientene mine om de drakk vann, om de spiste lokale grønnsaker. For det er det folk blir syke av.

SJOKKFUNN: Forskerne Paolo Girardi (t.h.) og Enzo Merler ved Universitetet i Padova har konkludert med en overhyppighet av både dødsfall, kreftutbrudd og annen alvorlig sykdom blant arbeiderne på fabrikken til kjemikalieprodusenten Miteni i Trissino Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
SJOKKFUNN: Forskerne Paolo Girardi (t.h.) og Enzo Merler ved Universitetet i Padova har konkludert med en overhyppighet av både dødsfall, kreftutbrudd og annen alvorlig sykdom blant arbeiderne på fabrikken til kjemikalieprodusenten Miteni i Trissino Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Jobbet for Swix
Dagbladet har avslørt omfattende helseplager blant arbeiderne hos italienske Miteni. Miteni har - blant en lang rekke andre produkter - laget fluoren som gjorde skismøringen Cera F til Swix’ største suksess noensinne.

Forskere ved Universitetet i Padova har konkludert med en overhyppighet av kreft, diabetes, skrumplever og annen alvorlig sykdom blant arbeiderne på Miteni-fabrikken.

Miteni-eierens advokat har nektet befatning med dette overfor Dagbladet.

Men skandalen stopper ikke ved muren rundt Miteni-anlegget i skogkanten i Trissino. Skandalen følger vannstrømmen mot sør. Og vokser for hver kilometer.

RØR: Dette røret går ut fra Miteni-fabrikken, og rett ned i elva som løper bak fabrikklokalet. Foto: Nina Hansen
RØR: Dette røret går ut fra Miteni-fabrikken, og rett ned i elva som løper bak fabrikklokalet. Foto: Nina Hansen Vis mer

Strie strømmer
- Der, sier statistikkforsker Paolo Girardi – en av de to forskerne bak skrekkfunnene.

Han peker på et rør som strekker seg ut fra fabrikkområdet, og ut mot den blinkende Poscola-elva.

- Det var der de slapp ut avfallet.

Vi har klatret opp i åssiden, sørøst for den pittoreske landsbyen Trissino nord i Italia. Vi står omgitt av tett løvverk, sommerfugler og en og annen åkerlapp mellom trærne. Rett nedenfor ligger Miteni-fabrikken.

VAKKERT: Regionen som nå er kraftig forurenset er vakker og rik på jordbruksarealer. Men jordbruksproduktene - som vinen - er ofte forurenset av PFAS-kjemikaler. Foto: Nina Hansen
VAKKERT: Regionen som nå er kraftig forurenset er vakker og rik på jordbruksarealer. Men jordbruksproduktene - som vinen - er ofte forurenset av PFAS-kjemikaler. Foto: Nina Hansen Vis mer

Ifølge en rapport fra WHO, var i 2013 omlag 127 000 mennesker i Veneto-regionen rammet av fluorforekomstene i drikkevannet. WHO peker på to smittekilder:

- Avfallsvann fra Miteni-fabrikken, som ble sluppet ut i bekken bak fabrikken.

- Vann fra et renseanlegg knyttet til fabrikken, som ble sluppet ut i nok et vassdrag.

Under Miteni-anlegget ligger det nest største grunnvannsreservoaret i Europa.

ANGRER: - Vi pleide å gå ned til elva og se hva som hadde dødd i løpet av natta, sier den tidligere Miteni-arbeideren Stefano de Tomasi (t.h.). Her med lege og støttespiller Vicenzo Cordiano. Foto: Nina Hansen
ANGRER: - Vi pleide å gå ned til elva og se hva som hadde dødd i løpet av natta, sier den tidligere Miteni-arbeideren Stefano de Tomasi (t.h.). Her med lege og støttespiller Vicenzo Cordiano. Foto: Nina Hansen Vis mer

Døde dyr
Stefano de Tomasi jobbet hos Miteni fra 1999 til 2010, og begynte rett i avdelingen som produserte PFOA.

- Vi pleide å gå ned til elva og se hva som hadde dødd i løpet av natta, sier de Tomasi til Dagbladet.

- Det var fisker, fugler og til og med kyr. Det var helt tydelig at det var gift i vannet.

De Tomasi har hatt hjerteattakk, høyt kolesterol og høyt blodtrykk, har slitt med depresjon og angst

- I begynnelsen gravde vi ned avfallet. Da det etter hvert ble forbudt, begynte vi å kaste avfallet i elva.

- Hva tenker du om din rolle i dette?

- Jeg er engasjert i miljøproblematikken i dag, og får dårlig samvittighet når jeg tenker på hvordan vi har drevet. PFOA blir forbudt i EU neste år. Det gleder jeg meg til.

AKTIVISTER: Aktivistene i «Mødre mot PFAS» drømmer om rent vann. Lorette Pagliarusco nummer to fra venstre. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
AKTIVISTER: Aktivistene i «Mødre mot PFAS» drømmer om rent vann. Lorette Pagliarusco nummer to fra venstre. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Barnas blodverdier
EU fastsatte i 2018 en ny tålegrense for PFOA – ni nanogram pr. milliliter blod. Over dette er det fare for helseskade. Blodprøver utført av myndighetene har vist at ni- og tiåringer i Veneto-regionen har langt over dette.

Det brenner i øynene til barneskolelæreren Loretta Pagliarusco.

- «Mamma, jeg kommer til å dø av dette vannet», sier hun.

- Det var det datteren min sa da jeg fortalte om blodprøveresultatene.

ELVA: Poscola-elva løper sørover og slutter seg til flere større elver. WHO mener Miteni-fabrikken står bak utslippene har forurenset Veneto-regionen. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
ELVA: Poscola-elva løper sørover og slutter seg til flere større elver. WHO mener Miteni-fabrikken står bak utslippene har forurenset Veneto-regionen. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Hun ble med i gruppa «Mødre mot PFAS» etter at datteren fikk målt 40 ng/ml PFOA i bloder, over fire ganger EUs tålegrense. Andre foreldre forteller lignende historier.

- Det er absurd, sier aktivisten Michela Zamboni.

- Barna her blir syke bare ved å bli født.

SVARTEBOKA: I denne boka begynte Elisa Dalla Benetta å registrere de mystiske sykdomstilfellene. Foto: Nina Hansen
SVARTEBOKA: I denne boka begynte Elisa Dalla Benetta å registrere de mystiske sykdomstilfellene. Foto: Nina Hansen Vis mer

Svarteboka
Tilbake på legekontoret til Elisa Dalla Benetta strekker hun seg bakover fra kontorstolen sin, mot veggen, og henter ned ei slitt, svart bok.

- Her er «svarteboka» mi, sier hun.

- Da jeg jobbet i Etiopia for 18 år siden hadde jeg ikke PC. Da begynte jeg å notere i denne boka. For noen år siden begynte jeg å få inn unge pasienter, i 30-40-åra, som hadde brystkreft, nyrekreft, hjernekreft. Gravide med hypertensjon. Samtidig ble det kjent at det hadde vært store utslipp av PFAS. Jeg begynte å studere skadevirkningene ved fluorstoffene.

PROFILERT: Elisa Dalla Benetta kontaktet den kjente professoren Carlo Foresta om funnene sine. 
Foto: Nina Hansen
PROFILERT: Elisa Dalla Benetta kontaktet den kjente professoren Carlo Foresta om funnene sine. Foto: Nina Hansen Vis mer

Hun kontaktet Carlo Foresta, professor ved Universitetet i Padova.

- Han var enig i at mine observasjoner kunne knyttes til fluorutslippene, sier legen.

- Hva er drømmen din, oppi alt dette?

- Drømmen min er at Swix ikke finner noe annet sted å kjøpe fluor, nå som Miteni er konkurs. At dette utslettes fra industrien og handelen. At de ikke kan reise til Kina eller andre steder.

UAKSEPTABELT: - Det er helt uakseptabelt. Det er alvorlig, det som har skjedd. Det slår forskningssjef Christian Gløgård i Swix fast. Foto: Nina Hansen
UAKSEPTABELT: - Det er helt uakseptabelt. Det er alvorlig, det som har skjedd. Det slår forskningssjef Christian Gløgård i Swix fast. Foto: Nina Hansen Vis mer

- Uakseptabelt
- Hva tenker dere om dette sitatet, spør vi Swix.

- Jeg skjønner at de relaterer det der nede - til industrien sin, sier Christian Gløgård, forskningssjef i Brav, som eier smøreprodusenten.

Han slår fast:

- Og vi er helt krystallklare på at det er helt uakseptabelt. Det er alvorlig, det som har skjedd.

Brav-direktør Åge Skinstad følger opp:

- Vi er lei oss for at vi ikke har funnet ut dette her. Men det er viktig å understreke at vi ikke har holdt noe tilbake. Vi har absolutt ikke visst om noe som vi burde gått ut med og fortalt.

Det er miljøgiften PFOA som er hovedårsaken til de omfattende helseskadene i området rundt Miteni. PFOA oppstår i skismøring – fordi kjemikaler i smøringen oksiderer når de tilsettes luft. Men det er ikke brukt ren PFOA i smøringen.

- Måten Miteni har holdt på er helt uakseptabelt – men det er for oss viktig å understreke at det er den rene PFOA-en, som ikke vi har hatt i skismøringen, som har ført til hovedproblemene. Dette er ikke for at vi skal prøve å distansere oss, dette er helt uakseptabelt uansett, men det er ikke skismøringen som har forårsaket utslippene, sier Skinstad.

Dagbladet har søkt Miteni-direktør Antonio Nardone - uten hell.

Menn med pupper
Se for deg garderoben på en fabrikk.

Gutta på gulvet kommer inn etter endt skift, drar av seg overaller og klamme trøyer. Samtlige titter på hverandre. Ingen sier det.

Men flere av dem - gutta boys - har begynt å få pupper.

Situasjonen er beskrevet av Elisa Dalla Benetta. På bakgrunn av en rekke uoffisielle konsultasjoner de siste årene.

PUPPER: Elisa Dalla Benetta viser dokumentasjon på at menn har fått damepupper - trolig på grunn av PFAS-eksponering. Video: Nina Hansen Vis mer

Hun legger et dokument foran oss på legepulten.

- Dette er en mammografi av en 44 år gammel mann. Du kunne helt tydelig kjenne brystet. Han var ikke tjukk, det var ikke fett. Det var pupp. Kona hans har forresten også mistet en baby - i uke 40.

Hun videresendte mannen til universitetet i Verona, som undersøkte ham videre.

- De slo fast at han har utviklet autentisk gynekomasti, både på venstre og høyre side. Det er mange som har kommet hit med slike problemer. Både Miteni-arbeidere og andre. Men de skammer seg. De kommer hit på kvelden og utenom vanlig kontortid. Og snakker aldri om det til noen.

FORSKER: Carlo Foresta og Andrea di Nisio er to av Italias fremste eksperter på menns reproduksjonsevne. Foto: Nina Hansen
FORSKER: Carlo Foresta og Andrea di Nisio er to av Italias fremste eksperter på menns reproduksjonsevne. Foto: Nina Hansen Vis mer

Hormonproblemer
I et overfylt kontor på universitetssykehuset i Padova sitter forskerne som Dalla Benetta har rapportert til - Carlo Foresta og Andrea di Nisio.

- I 2010 begynte vi å se en økning av menn som slet med å reprodusere seg. Da det i 2013 ble kjent at grunnvannet i området var forurenset, nær Miteni-fabrikken, begynte vi å undersøke PFAS-problematikken. Og fant at det kunne være en forbindelse, sier di Nisio til Dagbladet.

DETTE SKJER: Forsker Andrea Di Nisio forklarer hvordan PFOA påvirker testosteronproduksjonen. Vis mer

- Hvordan ble de rammet?

- Unge menn ble rammet i magen til mor, og hadde sædkvalitet vi vanligvis finner hos pensjonister. Vi observerte menn med bryster - menn fra 30-40 år og oppover. Vi ble kontaktet av mange - de hadde små testikler, kunne ikke få barn, hadde unormalt korte peniser. PFOA reduserte testosteronets bindingsevne. Det var som en bombe som eksploderte.

Den lokale journalisten Andrea Tomasi sier lokale myndigheter nå forsøker å kontrollere giftutslippene ved å kjøre drikkevannet gjennom kullfiltre – og at myndighetene etter press har begynt å overvåke innbyggerne i de hardest rammede områdene.

Nekter skyld
Giftutslippene har ført til full politietterforskning. Ni personer – både fra eierselskapet ICIG, og nøkkelpersoner fra Miteni-driften – møtte 25. oktober for retten i Milano, tiltalt for miljøkriminalitet.

Kortversjonen av to omfattende skriftlige redegjørelser sendt Dagbladet, fra ICIGs advokat Alessandro Honert, lyder som følger:

Miteni har verken tilbakeholdt informasjon eller var for treige med noen form for kommunikasjon med myndighetene angående PFOA-forekomster i det vannbærende jordlaget. Italiensk miljølovgivning regulerer ikke de aktuelle substansene, og fram til nå har det ikke vært noen grenser for lovlige forekomster. Dermed har det heller ikke vært noen plikt til å varsle myndighetene.

De nåværende eierne, ICIG, ble feilinformert da de kjøpte Miteni-aksjene i 2008, og fram til 2017 har ikke ICI-gruppen hatt noen som helst kjennskap til de faktiske miljømessige forhold på anlegget, framholder Honert. I tillegg – fastslår Miteni - finnes det ikke vitenskapelig bevis for at PFOA kan forårsake alvorlig helseskade.

Advokat Honert representerer ICI-gruppen, som eide Miteni da selskapet gikk konkurs. I to skriftlige redegjørelser går han igjennom ICIGs syn på anklagene:

- Den tidligere eieren, Mitsubishi, holdt tilbake informasjon om forurensningen og den reelle miljømessige situasjonen, da de forhandlet med ICI-gruppen før signeringen av overtakelsen av Miteni-aksjene i 2008. ICI-gruppen fikk ikke kjennskap til forurensningen før 2017. Derimot fikk de forsikringer under forhandlingene i 2008 om at det ikke var forurensningsproblemer

- Miteni framholder at de ikke har ikke feilinformert italienske myndigheter, eller holdt tilbake informasjon. Miteni har alltid overholdt forurensingsreglene som har blitt innført oppgjennom årene, og har varslet myndighetene før konsentrasjoner oppsto som ville medført en forpliktelse om å varsle, i tråd med artikkel 242 i miljøvernloven, hevder Honert.

Dagbladet har søkt Mitsubishi, som solgte Miteni til ICIG – uten hell.

Swix tilsvar

Swix uttaler følgende i tillegg til kommentarene i saken:

  • PFOA ble ikke benyttet i skismøringsproduksjonen hos Miteni
  • PFOA forekommer som en forurensning i fluorpulvere på 0,0002%
  • 0,3-0,5% av Mitenis årlige produksjon var skismøring
  • Mellom 2012 og 2016 ble C8-kjemien i F65A faset ut til fordel for F55A som var basert på C6-kjemi

- Visste ikke
Miteni-advokat Honert viser til at det har vært flere utslippsskandaler i Veneto-regionen tidligere, og mener disse kan ha forårsaket forurensningen. Han skriver at det heller ikke kan dokumenteres at utslippene faktisk stammer fra Miteni-anlegget, men at de kan komme fra annen industrivirksomhet i området:

- Det er en rekke faktorer som viser at det aktuelle utslippet skyldes annen produksjonsaktivitet i området der Miteni-fabrikken ligger. Det aktuelle kjemikalet ble brukt i denne produksjonen, og blir fortsatt brukt, skriver Honert i en e-post.

Advokat Honert ble kontaktet av advokat Salvatore Scuto, en av forsvarerne i Miteni-saken. Honerts svar til Dagbladet er koordinert med Ermenegildo Constabile – forsvarer i rettssaken mot Miteni i Vicenza. Advokat Novelio Furin, forsvarer nummer tre, skriver i en e-post at han foretrekker å ikke snakke med pressen. Scuto har ikke besvart ytterligere henvendelser.

ICIG hevder at det ikke finnes vitenskapelig bevis for at PFOA forårsaker alvorlige helseplager. Dermed, argumenterer Honert, mangler påstandene fra Miteni-arbeidere, leger og forskere, rot i vitenskapen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer