Backcountry rules!

Lei av heiskø, varmestuer med blodpriser, dansker som ploger, kanonsnø og isete piper? Ta en topptur!

Se bildene fra toppturen!

Topp- kjørernes verste fiende!

Å gå til fots til en øde, forblåst topp, og kjøre ned i urørt pudder er selve snowboard-drømmen for mange. Prøv det. Hiv kvikklunsjen og termosen i sekken. Finn fatterns gamle truger på loftet. Glem dyre heiskort, og dra dit snowboard ble født. Dra til the backcountry, som det heter i USA. Der de aller fleste snowboardfilmer spilles inn, og de største airene fotograferes.

-Det finnes så sinnsykt mye fet backcountry i Norge. Du finner terreng i naturen som er ti ganger bedre enn alle skianlegg, mener Trond Ofstad. I løpet av sine 13 år på brett har han cruiset ned dusinvis av heisløse topper i nord-Norge, Sognefjellet, Strynefjellet, Jotunheimen, samt de franske og østerriske alper.

Drepte rotte med skred

Det er tydelig at Ofstads sterkeste snowboardminner er fra de mange toppturene. I Avoriaz, i Frankrike, var han vitne til at en kamerat ble tatt av flakskred, dratt nedover en steinete fjellside, og spyttet helskinnet ut i bånn. I Chamonix forårsaket Ofstad et skred. Heldigvigvis var det ingen mennesker i rasområdet. Men fra sitt trygge ståsted over skredet, så han en uskyldig, forbipasserende rotte bli begravd i den tunge snøen. -Etter en halvtime med graving var tragedien et faktum, gnageren var borte for alltid, forteller Ofstad med et smil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under førstegangstjenesten i Nord-Norge snek han seg opp på et fjell ved hjelp av en militær mannskapsheis. Der spente han på seg brettet og satte utfor et avstengt, militært område.

Vel nede, kjørte han rett ned trappene til sitt kontor, slang brett og støvler under en sofa og hoppet oppi feltstøvlene. Men befalet hadde sett hele opppvisningen fra bunnen av dalen, og Ofstad ble sannsynligvis den eneste soldaten i Norge som har fått refs for snowboarding. Det befalet ikke visste, var at Ofstad benyttet midnattsolen til flere nattlige tokt senere på vårparten.

Snowboarding begynte i utmarken

Ofstad inrømmer at han, som mange andre brettkjørere, var alt for uforsiktig de første årene. Sekken inneholdt som oftest ikke annet enn en tjuepakning sigaretter, astmaspray og en halvliter Cola. Den livsviktige spaden, skredsøke-pinnen og varm drikke lå igjen hjemme. Senere har han innsett hvilke krefter naturen kan oppvise. Nå har han deltatt på skredkurs og er langt nøyere med oppakningen.

-I begynnelsen var det nesten bare off-piste kjøring som gjaldt. Med finner og konkav, egnet ikke de første brettene seg til annet enn dypsnø. Snowboardere var dessuten ikke populære i skianlegg de første årene. Det var sånn jeg ble hektet på frikjøring. I begynnelsen var jeg så ivrig at jeg tok toppturer rundt Brunkollen i Bærumsmarka, sier Ofstad.

Han mener den største fordelen med naturskapt snowboardterreng er at vinden og været alltid skaper perfekte former; Skavler, windlips og naturlige quarterpipes.

-Jeg hater menneskeskapte hopp, transitions og obstacles, forklarer han.

Like bra som alpene

Kjetil Håve, som til daglig jobber i Skandinavisk Høyfjellsutstyr, lovpriser også den norske fjellheimen:

-Flere fjell i Norge konkurrerer med de beste i alpene. Det spesielle med visse fjellområder i Norge er, ifølge Håve, antallet høydemeter man får på en topptur. Selv om fjellene er relativt lave, ender turer i det nordlige Norge gjerne helt nede ved fjorden. Han nevner Romsdalen, Lyngsalpene og Sunnmørsalpene som de virkelige eksotiske topptur-målene i Norge.

-Kirketaket i Isfjorden er fantastisk, sier Håve. Det er utgitt flere bøker om vandre-mulightene i disse fjelltraktene. Håve anbefaler blant annet «Toppturer i Sunnmørsalpene».

De første sporene

Felles for de fleste topptur-entusiaster er at de nødig røper sine «secret spots». Planleggingsarbeidet, med kartlesing, telefoner til metereologisk institutt og lange bilturer er halve utfordringen ved backcountry snowboarding.

-Det er en utrolig følelese når du sitter på toppen og gleder deg til å lage de første sporene i den uberørte snøen. Det er så rått å frikjøre at jeg ikke anbefaler det til noen, i håp om å få alle powderfields alene, sier Ofstad leende.