(Dagbladet): Badminton-duoen Christinna Pedersen (31) og Kamilla Rytter Juhl (33) avslører i boka Det unikke makkerskab at de ved siden av å ha vært et par på badmintonbanen, også har vært sammen i åtte år utenfor banen.
I et intervju med danske Ekstra Bladet forteller Pedersen og Rytter Juhl at de først ønsket anerkjennelse for deres sportslige resultater, før de eventuelt skulle bli kjent som «kjæresteparet».
Nå som paret har offentliggjort deres kjærlighet, frykter de hvordan fansen i andre land kommer til å reagere.

I åtte år holdt de kjærligheten skjult: - Det var bare oss
- Vi reiser til land hvor vi er usikre på om det er anerkjent og respektert at man danner par med en av sitt eget kjønn. Skulle det skje at vi føler oss utrygge da vi besøker et land, så velger vi å droppe turneringen, sier Pedersen til Ekstra Bladet.
- Aggressive
En stor andel av fansen til paret er indonesiere. Ifølge Store Norske Leksikon identifiserer 87 prosent av den indonesiske befolkningen seg som muslimer. Derfor er Pedersen og Rytter Juhl spente på mottakelsen de kommer til å få.
- De har blitt mer aggressive. De gikk helt amok over Mathias Boe. Det overrasket meg. Så jeg lurer på hvordan det blir når dette er offentliggjort, spør Rytter Juhl.
Da danske Mathias Boe spilte mot hjemmefavorittene Muhammad Ardianto og Fajar Alfian i Indonesia Open tidligere i år, fikk dansken hard medfart av publikum.

OL-heltens bønn om hjelp: - Jeg vet ikke hvem jeg er
- De roper «Go home Denmark» og verre ting. Jeg synes ikke det er noe spesielt sympatisk at vi må høre på alle mulige skjellsord og trusler bare fordi vi er i ferd med å vinne mot to indonesiere, sa Mathias Boe, ifølge danske TV 2.
Etter seieren oppildnet Boe publikum ved å holde hånda ved øret for å signalisere at han ikke kunne høre dem.
- Frykter dødstrusler
Nå føler Rytter Juhl og Pedersen at de kan velge unna turneringer da de ikke lenger er unge og på jakt etter store resultater.
Sammen har de nemlig vunnet fire EM-gull, i 2012, 2014, 2016 og 2017, samt sølv i VM og OL.
- Det verste ville vært dødstrusler. Og «hvis dere kommer til vårt land, så kan ikke vi garantere deres sikkerhet» - det er vår frykt. Vi aner ikke hvordan det blir, sier Rytter Juhl.
