Berit Kjøll og Håndballforbundet brukte PR-byrå før presidentvalget

Bakspillet rakner

For noen uker siden mente håndballpresidenten at idretten forsøkte å kneble debatten før presidentvalget. Rett etterpå lot han PR-byrået sitt skrive et debattinnlegg for en av norsk idretts største sponsorer med hyllest til Berit Kjøll.

PYNTELIG FASADE: Bare smil og høflighet mellom den utslåtte presidentkandidaten Sven Mollekleiv (til venstre), visepresident Johann Olav Koss og vinneren Berit Kjøll rett etter avgjørelen falt på Idrettstinget forrige helg. Nå kommer det stadig nye brikker på plass som viser et tvilsomt bakspill. Den nye idrettspresidenten er presset på grunn av måten Håndballpresidenten har styrt den betalte valgkampen hennes. FOTO: Geir Olsen / NTB scanpix
PYNTELIG FASADE: Bare smil og høflighet mellom den utslåtte presidentkandidaten Sven Mollekleiv (til venstre), visepresident Johann Olav Koss og vinneren Berit Kjøll rett etter avgjørelen falt på Idrettstinget forrige helg. Nå kommer det stadig nye brikker på plass som viser et tvilsomt bakspill. Den nye idrettspresidenten er presset på grunn av måten Håndballpresidenten har styrt den betalte valgkampen hennes. FOTO: Geir Olsen / NTB scanpixVis mer

DESS mer som avsløres om detaljene som ga Berit Kjøll seieren i presidentvalget i Norges Idrettsforbund, dess verre blir situasjonen både for den nyvalgte lederen og Håndballforbundet. Nå rakner bakspillet.

Det er under en måned siden håndballpresident Kåre Geir Lio gikk ut i VG med stram kritikk av et brev som Oslo Idrettskrets sammen med Møre og Romsdal hadde sendt til alle kretser og særforbund. Brevet ba om samling rundt valgkomiteens kandidat Sven Mollekleiv, og listet opp noen idrettspolitiske begrunnelser for det:

- Jeg føler at de prøver å kneble en åpen og frisk debatt, som idretten trenger akkurat nå. Det synes jeg ikke de skal gjøre, sa Lio til VG, og begrunnet sin kritikk mot de lokale idrettslederne bak dette brevet slik:

- Norsk idrett har tatt et oppgjør med manglende åpenhet. Da synes jeg det hører gamle dager til når de to idrettskretsene nå forsøker å stoppe debatten og bli ferdig før idrettstinget, understreket han.

Men bare noen dager seinere lot håndballpresidenten sine egne innkjøpte PR-eksperter skrive utkast til et brev til OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj med støtte til Berit Kjøll som så ble videresendt til avisa Dagens Næringsliv som et leserinnlegg under sponsorens eget navn.

Så raskt gikk det altså for håndballpresidenten å komme tilbake til gamle dager.

LESERINNLEGGET til OBOS-sjefen bør i seg selv bli utgangspunkt for en prinsipiell debatt. Den frivillige idrettsbevegelsen har alt å tape når den inviterer sine største sponsorer til å påvirke valg av idrettsledere.

Denne tankeløsheten er ekstra trist fordi dette valget ifølge OBOS-sjefens leserinnlegg dreide seg om en nødvendig kvinnekamp:

- For idretten er valget denne gangen relativt enkelt, skrev han, og underbygget sin støtte til Berit Kjøll med viktigheten av å få flere kvinner i lederposisjoner i idrettsbevegelsen.

Jeg vet ikke om dette var PR-byråets framstilling eller sponsorens egne ideer, men de rimer ikke med utviklingen i norsk idrett de siste årene dersom man er interessert i de store tallene.

Altså antall vanlige medlemmer.

De som ikke markedføres av et suksessrikt PR-byrå.

FOR mens OBOS-sjefen; eller PR-byrået, med rette skrev om en alt for lav andel kvinner i ulike lederverv i idretten, nevnte han ikke den sterke endringen i selve medlemstallene. Der er det både antall og andel jenter som øker klart mest:

  • I samtlige aldersgrupper til og med de unge voksne, har jentene bra vekst.

Mens kjønnsubalansen fortsatt er 41/59 totalt i jenters disfavør, er det tydelig at innsatsen for likeverd i idretten begynner å gi resultater.

DET er imidlertid mye som gjenstår. Før presidentvalget forrige helg skrev en gruppe NOVA-forskere et svært interessant innlegg på NRK om idrettens utfordring med å få med flere av jentene. De bygget innspillene sine på den nye brede undersøkelsen fra Ungdata om hverdagen for norsk ungdom mellom 13 og 19 år.

Disse tallene om ungdommens idrettsvaner som ble lagt fram i våres, viser at deltakelse i organisert idrett er nøye knyttet til sosiale forhold. Lavere økonomisk status og foreldre med lavere utdannelse, gir mindre deltakelse og større frafall blant tenåringene.

Aller mest sliter idrettsklubbene med å få med seg innvandrerjentene:

  • Mens jenter med tradisjonell norsk bakgrunn trener organisert opp mot fire ganger i måneden, ligger innvandrerjentene på under halvparten.

Ulikhetene er heldigvis litt mindre når det gjelder egen fysisk aktivitet, men nettopp det understreker jo klubbenes utfordring om å nå denne gruppen. Det å få et sunt forhold til å ta vare på kroppen, hjelper til å få et bra liv.

Å gjøre mer med den dels blendahvite hverdagen i idrettslagene, er derfor neste steg for en svært sosialt bevisst bevegelse. Og da er vi tilbake til OBOS-sjefens overraskende mangelfulle forståelse av norsk idrettspolitikk

FOR nettopp denne nye storsponsoren i norsk idrett, Oslo Bolig og Sparelag (OBOS), har en 90 år lang historie tett knyttet til hovedstadens sosiale utfordringer. Desto mer oppmerksom burde Daniel Kjørberg Siraj som dagens sjef vært på Oslo-idrettens posisjon i presidentkampen.

De siste årene har Oslo Idrettskrets markert seg som landets fremste aktivister for å få en mer likeverdig idrett. De har brukt helt nye virkemidler for å utjevne forskjeller fordi de erkjenner at denne ulikheten er sosialt betinget.

DET var derfor de samme lederne jobbet så hardt for å få Sven Mollekleiv som ny idrettspresident. Få har vært så synlig og viktig for integreringen i hovedstaden som den tidligere Røde Kors-presidenten. Dette skulle være hans fremste kompetanse for å gjøre norsk idrett til et enda sterkere sosialt verktøy:

- Valget er et viktig verdivalg, innleder OBOS-sjefen sitt famøse innlegg i Dagens Næringsliv med støtte til Berit Kjøll. Men nettopp den åpenbare forskjellen mellom Kjøll og de to andre kandidatene på erfaring fra sosialt idrettsarbeid, var jo årsaken til at Oslo ønsket en annen president. Og årsaken til at flere håndballklubber fra drabantbyene i hovedstaden som daglig jobber med akkurat denne utfordringen, nå spør hvorfor Håndballforbundet støttet feil kandidat.

DET var en slik diskusjon håndballen kunne hatt om president Kåre Geir Lio hadde gjennomført en åpen, demokratisk debatt om kandidatene til toppjobben i Norges Idrettsforbund på sitt eget ting bare to uker før presidentvalget. I stedet valgte han å gjøre det politiske arbeidet alene på bakrommet.

Dette er en viktig sak for hele samfunnet. De to desidert største jenteidrettene, håndball og fotball, må være motoren i idretten om bevegelsen skal bidra enda mer til endring av treningsvanene blant innvandrerjentene. Det er alvoret i bekymringen fra de håndballklubbene som nå bare fikk betrakte dette politiske spillet i etterkant.

Da hadde allerede et innleid PR-byrå gjort feilen.

SPRER denne kritikken seg til resten av landet, får Håndballforbundet sin skjulte valgkampstrategi i retur. Etter at håndballstyret i forrige uke samlet seg bak den alt for valgkampfokuserte presidenten Kåre Geir Lio, var det i går tegn på et slikt opprør i sporten. Da rakner i hvert fall bakspillet.

Hvorfor OBOS-sjefen likevel ikke brydde seg om virkeligheten i sin egen by eller verdikampen til Oslos egne idrettsledere, er uansett en gåte.

Eller i verste fall en fortsatt hemmelig PR-strategi.

-