Behandler bekymret:

- Balanserer på grensen til startnekt

Behandler av spiseforstyrrelser slår nå alarm: - Det er kommet signaler om at utøvere presser seg ned i vekt for å balansere på grensen til konkurransenekt.

LAV BMI: En BMI under 17,5 gir direkte startnekt for norske langrennsutøvere i internasjonale renn. Psykolog og spiseforstyrrelsesekspert presiserer at under 20 i BMI er forbundet med dårligere helse og ifølge behandlerene definert som undervekt. Foto: NTB.
LAV BMI: En BMI under 17,5 gir direkte startnekt for norske langrennsutøvere i internasjonale renn. Psykolog og spiseforstyrrelsesekspert presiserer at under 20 i BMI er forbundet med dårligere helse og ifølge behandlerene definert som undervekt. Foto: NTB. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Det virker som noen utøvere tenker det er optimalt for konkurranse å ligge på grensen til hvor lav vekt man kan ha før man blir stoppet, sier psykolog Maren Kopland.

Hun er PhD-stipendiat og behandler av spiseforstyrrelser ved Modum Bad. Kopland stiller spørsmål ved skiidrettens egen grense for kroppsmasseindeks (BMI) i helseattesten som benyttes.

I Norge har Sunn Idrett i samarbeid med Olympiatoppen utarbeidet retningslinjene i «Når skal vi si stopp?». De stiller krav til «minimum av helse» for konkurranse-deltakelse, blant annet knyttet til BMI.

Men ikke før man har anoreksi (med BMI på 17,5), bulimi eller «en alvorlig komplikasjon av undervekt», får man direkte startnekt og rødt lys i internasjonale renn av Norges Skiforbund. BMI på 18,5 gir såkalt «gult lys».

- En BMI-grense på 17,5 og 18,5 i retningslinjene er problematisk med tanke på holdninger til hva vi tenker er sunn, normal vekt ovenfor unge, sårbare utøvere, mener Kopland.

Hun frykter for konsekvensene av signalene som sendes ut.

KRITISK: Maren Kopland, psykolog, behandler av spisefortyrrelser og PhD-stipendiat, stiller spørsmål ved skiidrettens lave BMI-grense for startnekt. Foto: KINE-ERICA BJUNE YRSTAD PHOTOGRAPHY
KRITISK: Maren Kopland, psykolog, behandler av spisefortyrrelser og PhD-stipendiat, stiller spørsmål ved skiidrettens lave BMI-grense for startnekt. Foto: KINE-ERICA BJUNE YRSTAD PHOTOGRAPHY Vis mer

Utviklingssjef Brit Baldishol i Norges Skiforbund sier på sin side at man i forbindelse med startnekt vurderer BMI «strengere og annerledes enn hva som kommer fram» (se presisering lenger ned i saken).

Sult er risiko

Kopland forklarer:

- Vi som jobber med spiseforstyrrelser opererer med BMI 20 som et «minimum av helse», når du har utviklet en spiseforstyrrelse. Vi forteller de som kommer til oss som strever med mat, kropp og vekt, at alt under BMI 20 er undervekt. Og det er det mange gode grunner til.

Hun peker på at behandlermiljøet rundt spiseforstyrrelser i en årrekke har sett at en BMI på 18 og 19 også kan gi kognitive, sosiale og fysiske utfordringer.

Forskning på friske mennesker som sulter seg og går ned i vekt, forteller Kopland, viser at undervekt gir symptomer på rigiditet, svart-hvitt-tenkning og spiseforstyrret atferd.

- Altså kan sult i seg selv være en risikofaktor for å utvikle spiseforstyrret atferd, selv om man ikke hadde et problematisk forhold til mat, kropp og vekt i utgangspunktet, forklarer hun.

- Er strengere

Utviklingssjef i Norges Skiforbund, Brit Baldishol, kommenterer dette slik:

- Et viktig poeng med helseattesten har alltid vært å jobbe for å fange opp utøvere før utvikling av alvorlige helseutfordringer, både psykologisk og fysiologisk. Dette er en viktig grunn for at vi siden start hele tiden har jobbet med tilpasninger og utvikling av attestordningen, sier hun – og utdyper:

- Dere har satt sterkt fokus på de «røde lysene» i retningslinjene, og spesielt BMI-verdier. Når vi vurderer startnekt ønsker vi å få fram at BMI vurderes strengere og annerledes enn hva som kommer fram.

UTVIKLINGSSJEFEN: - Det blir feil å si at nedre grense for å få gå skirenn er BMI 17,5 eller 18,5. De utøverne vi følger opp eller gir startnekt, har ofte en BMI klart høyere enn dette, sier Brit Baldishol, utviklingssjef i Norges Skiforbund. Foto: NTB
UTVIKLINGSSJEFEN: - Det blir feil å si at nedre grense for å få gå skirenn er BMI 17,5 eller 18,5. De utøverne vi følger opp eller gir startnekt, har ofte en BMI klart høyere enn dette, sier Brit Baldishol, utviklingssjef i Norges Skiforbund. Foto: NTB Vis mer

Baldishol mener at Skiforbundet forsøker å forklare at symptomer og funn på lav energitilgjengelighet og energibrist opptrer i de fleste tilfeller langt før BMI under 18,5.

- I praksis vil dette si at BMI i mange tilfeller benyttes som en indikator for å innhente mer opplysninger om helsen til utøver. Vi agerer da på BMI-verdier langt høyere enn 18,5, understreker hun.

- Alvorlige konsekvenser av undervekt

I retningslinjene til Sunn Idrett er det også listet opp et sett av punkter som gir utøveren såkalte gule lys. Eksempler er fravær av menstruasjon i mer enn seks måneder, tretthetsbrudd, et betydelig vekttap tilsvarende 5–10 prosent av kroppsvekt i løpet av en måned – eller en BMI under 18,5

Får utøveren tre slike gule lys, kan man også havne i rød sone, altså få startnekt.

- Allerede ved ett gult lys kan en utøver ha alvorlige konsekvenser av sin undervekt, sier Kopland.

Hun mener uansett det er på tide å snakke ordentlig om dette i idretten.

- For hva når «minimum av helse» oppleves som det samme som «konkurranseoptimalt»? Unge utøvere som bruker enormt mye tid og energi på å bli best, vil optimalisere. Også vekt og kroppssammensetning, sier Kopland.

- Bekymret

Kopland er bekymret for yngre utøvere:

- Det virker som noen utøvere tenker det er optimalt for konkurranse å ligge på grensen til hvor lav vekt man kan ha før man blir stoppet. Dersom dette er tilfelle, er det flere aspekter som ikke er bra, sier hun.

Kopland mener det er problematisk at disse utøverne står i fare for ikke å bli fanget opp før de har en vekt som er faretruende lav.

Brit Baldishol i Skiforbundet understreker på sin side:

- Det blir feil å si at nedre grense for å få gå skirenn er BMI 17,5 eller 18,5. De utøverne vi følger opp eller gir startnekt, har ofte en BMI klart høyere enn dette. Så vi er helt enige i at mange langrennsløpere får negative helsekonsekvenser på grunn av energiinntak, selv om de har høyere BMI enn dette.

- KAN ALLTID BLI BEDRE: Øystein Andersen, langrennslandslagets lege, svarer på problematikken om spiseforstyrrelser som Dagbladet har lagt fram de siste dagene. Reporter: John Rasmussen. Video: Kristoffer Løkås Vis mer

Hun understreker at alle de røde- og gule lysene i retningslinjene «Når skal vi si stopp?» vektlegges i vurdering om startnekt. Ifølge Baldishol bli også utøvere kontaktet som følge av andre opplysninger i helseattesten, enn BMI.

Skiforbundets utviklingssjef presiserer at også benyttes andre retningslinjer enn de som er kjent gjennom Sunn Idretts brosjyre «Når skal vi si stopp?», i vurderingen av startnekt.

- EGNE KRITERIER: - Det er utarbeidet et eget sett av kriterier som har en langt lavere terskel for intervensjon enn det retningslinjene tilsier. Dette med hensikt å fange opp utøvere før de utvikler alvorlige fysiske og mentale komplikasjoner, sier Brit Baldishol, utviklingjssjef i Norges Skiforbund. Foto: NTB
- EGNE KRITERIER: - Det er utarbeidet et eget sett av kriterier som har en langt lavere terskel for intervensjon enn det retningslinjene tilsier. Dette med hensikt å fange opp utøvere før de utvikler alvorlige fysiske og mentale komplikasjoner, sier Brit Baldishol, utviklingjssjef i Norges Skiforbund. Foto: NTB Vis mer

- Sårbar på lav BMI

Kopland forklarer på sin side hvorfor fagmiljøet hun jobber i ser på BMI 20 som en nedre grense for sunn vekt:

- Vi ser igjen og igjen at jo lavere BMI mennesker har, jo mer sårbare er de for å forbli eller få tilbakefall.

Som behandler mener hun det er mange gode grunner til å diskutere om vi skal heve BMI-grensen i skiidretten.

- Det sier jeg på bakgrunn av det vi allerede vet om risikofaktorer for å utvikle og opprettholde en spiseforstyrrelse, sier hun.

Kopland viser til BMI- og helsetiltak i hoppsporten, der BMI-grensen er på 21.

OND SIRKEL: Kopland beskriver en ond sirkel som ofte føles så skamfull at mange holder på i årevis i skjul, uten å søke hjelp. Foto: Modum Bad
OND SIRKEL: Kopland beskriver en ond sirkel som ofte føles så skamfull at mange holder på i årevis i skjul, uten å søke hjelp. Foto: Modum Bad Vis mer

- Kaos og overspising

Kopland trekker også fram et annet poeng i BMI-debatten:

- Det er godt kjent for oss som behandler og forsker på spiseforstyrrelser, at flertallet av de som er syke, er normalvektig.

For noen av disse, sier hun, kan sult over tid skape kaos og overspising som igjen kan føre til oppkast, overtrening, og perioder med faste.

- Det blir en slags ond sirkel som ofte føles så skamfull at mange holder på i årevis i skjul, uten å søke hjelp, sier Kopland.

Hun er derfor kritisk til at det stort sett er objektive, fysiske krav som gjelder i helseattesten:

- Det er fordi mange av symptomene på en spiseforstyrrelse, også spiseforstyrret atferd, innebærer svært vanskelige tanker og følelser. Hvis dette ikke fanges opp før man får konkurransenekt på en lav BMI, har de ofte en lang vei å gå i behandlingsapparatet. Og hva med dem som er normalvektige? De står i fare for å gå helt under radaren, sier hun.

- Ikke bare BMI

Til det svarer Baldishol at Norges Skiforbund over tid har jobbet målrettet med å fange opp og tilby kartlegging, utredning og oppfølging for utøvere som ikke er så dårlige at de ligger helt på grensen til startnekt.

- Vi kontakter ikke utøvere bare basert på BMI. Vi reagerer på svar som er knyttet til atferd, tanker og psykisk helse, som det framgår av helseattestskjemaet, sier hun.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer