- Det virker som noen utøvere tenker det er optimalt for konkurranse å ligge på grensen til hvor lav vekt man kan ha før man blir stoppet, sier psykolog Maren Kopland.

Hun er PhD-stipendiat og behandler av spiseforstyrrelser ved Modum Bad. Kopland stiller spørsmål ved skiidrettens egen grense for kroppsmasseindeks (BMI) i helseattesten som benyttes.

I Norge har Sunn Idrett i samarbeid med Olympiatoppen utarbeidet retningslinjene i «Når skal vi si stopp?». De stiller krav til «minimum av helse» for konkurranse-deltakelse, blant annet knyttet til BMI.

Men ikke før man har anoreksi (med BMI på 17,5), bulimi eller «en alvorlig komplikasjon av undervekt», får man direkte startnekt og rødt lys i internasjonale renn av Norges Skiforbund. BMI på 18,5 gir såkalt «gult lys».

- En BMI-grense på 17,5 og 18,5 i retningslinjene er problematisk med tanke på holdninger til hva vi tenker er sunn, normal vekt ovenfor unge, sårbare utøvere, mener Kopland.

Hun frykter for konsekvensene av signalene som sendes ut.

Utviklingssjef Brit Baldishol i Norges Skiforbund sier på sin side at man i forbindelse med startnekt vurderer BMI «strengere og annerledes enn hva som kommer fram» (se presisering lenger ned i saken).