STØTTE FRA KLUBBEN: Fredrik Björck har vært en hit i Tromsø. Samtidig har han hatt store utfordringer hjemme i Sverige med en alkoholisert far og en syk mor. Her sammen med TIL-trener Per-Mathias Høgmo. Foto: ERLEND AAS / NTB SCANPIX
STØTTE FRA KLUBBEN: Fredrik Björck har vært en hit i Tromsø. Samtidig har han hatt store utfordringer hjemme i Sverige med en alkoholisert far og en syk mor. Her sammen med TIL-trener Per-Mathias Høgmo. Foto: ERLEND AAS / NTB SCANPIXVis mer

Bar sin fulle pappa hjem fra pub som 14-åring

I dag spiller Fredrik Björck sin siste TIL-kamp i cupfinalen.

• Følg Hødd - Tromsø i vårt fotballstudio kl. 13.15

(Nordlys): Fredrik Björck avslutter sin tre år lange TIL-karriere med cupfinale på Ullevaal i dag. Et sportslig høydepunkt for den svenske midtstopperen, som har vært en bauta og umiddelbar «hit» i klubben og som kun har gått glipp av to seriekamper i løpet av tre sesonger.

Suksessen kommer på tross av store utfordringer i privatlivet, som har løpt samtidig som han har levert bunnsolid på banen. Faren og moren mangler på tribunene på Ullevaal i dag.

Faren Boa Björck var alkoholiker og døde av kreft i mars i år, dagen før serieåpningen mot Fredrikstad. Moren Ingegerd lider av Alzheimers sykdom, og er på pleiehjem.

- Jeg har lært mye om meg selv de siste årene. Jeg ser forskjellig på ting, og fotball er ikke alt. Har du mye utenfor som du tar med deg inn på banen, så er det lett at du spenner deg og overanstrenger deg. Det har vært viktig for meg å lære det om meg selv, det å skille mellom saker og kunne glede seg over livet, selv om det kan være tungt og mørkt til tider. Det har gjort at jeg har kunnet spille og trene så mye som jeg har gjort de tre siste årene. Det er en suksessfaktor for meg i allefall, sier Fredrik Björck til Nordlys.

Bar pappa hjem som 14-åring Han fikk som ung tenåring et tøft møte med farens begynnende alkoholmisbruk.

- Det er faen ikke artig som 14-åring å måtte hente pappaen din på den lokale puben, når du bor i et område der alle kompisene dine bor og han er så full at han ikke kan gå. Det har jeg gjort mange ganger, sier Fredrik Björck.

- Det skjedde ofte at han bare skulle ut og hente pizza, mens jeg og mamma ventet hjemme, og endte på pub i stedet. Vi visste jo hvor han var. Til slutt truet jeg eierne med anmeldelse fordi de serverte ham hver dag.

Erkjennelsen av at faren var alkoholiker satt langt inne.

- Pappa var nok alkoholiker de siste 15 årene, ser jeg nå i ettertid. Den gang så jeg ikke det selv. Men jeg husker veldig godt første gang jeg sa til ham at han drakk for mye. Det var i 2004. Jeg spurte hva som var anledningen eller grunnen til at han drakk. Jeg fikk ikke noe svar. Jeg så det ikke før, eller nektet å se det, fordi det var for nært.

- Levde for meg og fotballen Faren var lenge en viktig støttespiller i Björcks karriere.

- Han har alltid sett kampene, og da jeg spilte i AIK og Helsingborg tok han opp kampene. Han levde gjennom det, og ville ingenting annet enn at jeg skulle lykkes i fotballen. Problemet er at man forbinder det med å se fotball med å ta to øl. Som blir til fire øl. Og en whisky. Jeg forstår jo det, det har jeg gjort selv. Problemet er at det er mange fotballkamper på tv, for dem som liker det. Det er noe man må lære seg som menneske å begrense.

Farens alkoholproblemer eskalerte mens tilstanden til hans alzheimersrammede mor ble verre.

- Mammas sykdom gikk steinhardt inn på pappa. Han forsøkte, men innså at ikke kunne gjøre nok. Alkoholen gjør jo at du ser ikke virkeligheten slik den er. Med alzheimers trenger du mye tålmodighet, og det har du ikke som alkoholiker, sier Björck.

Mistet kontakten De siste to årene ble kontakten med faren dårligere og dårligere, i takt med det økende alkoholmisbruket.

- Det ble mindre og mindre. Spesielt de to siste årene drakk han mye, og hadde dårlig samvittighet. Da lot han heller være å ta telefonen. Vi gikk fra å snakkes to ganger om dagen til å ha dårlig kontakt, sier 33-åringen.

- Jeg sa til ham at jeg ville ha den kontakten, men ikke når han hadde drukket, for det ga meg ingenting. Det var som å snakke med en vegg. Han husket ikke hva jeg hadde sagt dagen før. Da ble svaret å ikke svare.

Det har gitt mange bekymringer. Og spontane hjemreiser til Sverige i frykt for at faren døde.

- Ofte ringte jeg politiet, sosialtjenester eller min søster for å få dem til å sjekke at han rett og slett levde. Jeg har fortalt Per-Mathias (Høgmo) om situasjonen, og noen ganger har jeg bare måttet reise hjem. De har vært forståelsesfulle, sier Fredrik Björck.

Han ga etter hvert opp å fjerne alkoholen fra faren.

- Mot slutten var han så dårlig at han ikke kunne gå til polet selv. Da ringte han pirattaxi og fikk de til å kjøpe sprit til ham. Det er en jævlig hard virkelighet. Man må ikke tro at man bare kan ta bort alkoholen, den får alkoholikere tak i uansett, det har jeg lært. Det skjønte jeg også. Jeg innså at det eneste jeg kunne gjøre var å prøve å få ham til å slutte selv.

Avgjørende oppgjør Björcks far gikk bort 24. mars, etter å ha fått kreft. Sykdommen holdt han hemmelig.

- Det fikk jeg vite av en lege. Det fortalte han aldri, fordi han ville ha slutt på livet. Jeg så at det var på gang veldig lenge. Jeg hadde gjort opp med meg selv, hvis og når det skjedde, og mot slutten var det kun spørsmål om tid. Alt dette har gjort at jeg kunne forberede meg på det.

- De siste årene var virkelig ille. I løpet av alle disse årene lærer du deg å se hva en alkoholiker er. Og du ser etter vilje et sted til å kunne bli bedre, men pappa hadde ikke den viljen. Det tok meg mange år å innse det. Han ville slutte å drikke, men orket ikke ta tak i alle problemene drikkingen hadde medført, selv om jeg sa jeg skulle ordne opp i alt annet. Økonomi, depresjon, alt. Det er ikke bare å slutte å drikke. Det var lettere å bare fortsette.

Til slutt ble det for mye for TILs midtstopper. Og han tok et avgjørende oppgjør med faren.

- Jeg kjente på et punkt, rett før jeg flyttet opp hit, at hans sykdom og alkoholproblemer tok for mye av meg, og jeg gravde hullet vårt dypere. Jeg forklarte for pappa at jeg var villig til å hjelpe, men at jeg måtte ha en viss avstand og hadde min egen familie å ta hånd om. Lina (kona) flyttet med meg til Tromsø, jeg skulle bli far, mamma var syk, i tillegg hadde jeg fotballen som jeg måtte håndtere. Det var viktige år for min karriere, og jeg kunne ikke kaste bort dem fordi jeg hele tiden måtte tenke på hva han gjorde og uroe meg for hvordan han hadde det.

- Det var en stor lettelse da jeg sa ordene til ham at jeg hadde gjort nok. Jeg vet jo at jeg har gjort det, men var jo livredd for å ha dårlig samvittighet om han skulle dø, om jeg virkelig hadde gjort nok, sier Fredrik Björck.

Han fikk hjelp av TILs mentale trener til å takle den situasjonen.

- Jeg snakket en del med Anne-Marte Pensgård om dette. Hun fikk meg til å innse at jeg har det. Jeg hadde lagt til rette for at han skulle slutte. Jeg hadde til og med ordnet en jobb til ham som frivillig i TIL for at han skulle komme seg bort fra miljøet hjemme. Men det var ikke nok, for jeg sa at jeg ikke kjøpte flybillett før jeg så at han var edru over en periode. Det er viktig med alkoholikere, at man stiller krav til dem. Selv om det er en sykdom, så er det de som må gjøre jobben. Klarer de ikke det, så kan de ikke få hjelp heller.

FLYTTER HJEM: Flyttelasset er allerede kjørt til Sverige. Etter dagens cupfinale flytter Björck hjem til Göteborg og kommer nærmere familie og venner. Karrieren fortsetter i BK Häcken.Foto: TORGRIM RATH OLSEN / NORDLYS
FLYTTER HJEM: Flyttelasset er allerede kjørt til Sverige. Etter dagens cupfinale flytter Björck hjem til Göteborg og kommer nærmere familie og venner. Karrieren fortsetter i BK Häcken.Foto: TORGRIM RATH OLSEN / NORDLYS Vis mer

Han beskriver hvor desperat tilstanden var.

- Pappa var innlagt to ganger til avrusning. Han dro begge gangene rett fra sykehuset til polet og kjøpte ny sprit.

- Må ha glede i livet Björck og hans eldre søster kjempet i to år for å få moren inn på behandlingshjem. Det var en utmattende kamp for dem.

Björck innså at han selv måtte ut av den negative spiralen for å kunne hjelpe, både foreldrene og seg selv.

- Frem til et visst punkt påvirket det meg for mye. Det høres kanskje rart ut at ens syke foreldre kan påvirke deg for mye, men da mener jeg at det går for mye utover fotballen og livet mitt, som gjør at jeg ikke kan hjelpe dem heller. Da orker jeg til slutt ikke ta disse telefonsamtalene man må ta til det offentlige og helseinstitusjoner i Sverige, der man må være forbannet og virkelig gi alt for å få gjennom din sak hver gang.

- Jeg sa at det aldri kom til å skje, dette var jo min far, som hadde gjort alt for meg og elsket meg, men det ble for mye. Det har jeg lært utrolig mye av, som har hjulpet meg privat og i fotballen, til å få perspektiv på saker og ting.

Han er opptatt av at det lov å glede seg, uten å ha dårlig samvittighet.

- Skal du ta dette meg deg til fotballen, der du også må gi alt, så blir det for mye. Du har bare hundre prosent å gi. Da må du isolere, og ta en sak av gangen. Jeg måtte sette noen grenser for meg selv. Når jeg parkerer bilen på Alfheim, så er jeg fotballspiller. Man må kunne glede seg over livet, uten å få dårlig samvittighet. Alt blir bare svart, om man vil. Man må tillate seg å være glad, og ikke ha dårlig samvittighet, selv om pappa er deprimert og mamma syk.

Hard læring Björck er kritisk til den svenske omsorgshjelpen.

- Vi slåss i to år for å få mamma inn på behandlingshjem, tross anbefalinger fra lege og helsepersonell. Til slutt gikk de med på det. Og presenterte som om de var julenissen og kom med en gave. Utrolig frustrerende. Man vil jo hjelpe, man gjør det jo av kjærlighet, men til slutt kan det bli for mye. Det er da man ønsker hjelp av samfunnet. I Sverige handler det kun om penger, ikke mennesker, sier 33-åringen.

- Spør de en alkoholiker eller en med alzheimerssyk person om det går bra, så får de «ja» til svar. Da mener de at de har gjort jobben sin, sier han.

Nå har moren fått plass på behandlingshjem.

- Det gjør at man kan senke skuldrene litt og slappe av.

Han uttrykker stor kjærlighet overfor foreldrene, og takker faren for erfaringene han har fått.

- Jeg ser på det som om han lærte meg den viktigste leksen som han har kunnet i livet. Om alkoholen og viljekraften. Det kreves ikke så mye for at vi skal feile, og det gjelder å være oppmerksom på det. Og det har han lært meg. Jeg er fullstendig tilfreds og overlykkelig over det han har gjort i livet sitt. Han har gjort meg en til som kan stå på egne bein, og ikke trenger konstant oppmuntring. Jeg trenger ikke ros for å være trygg på meg selv.

- Opplevde du det som skuffelse og svik at han ikke klarte å ta tak i sin egen situasjon?

- Skuffelse, ja. Svik? Nei. Under den tiden jeg bodde hjemme så lot han det aldri gå ut over meg, direkte. Mer mentalt, men det så ikke han, sier Fredrik Björck.

Han ser frem til å flytte hjem til familie og venner i Göteborg. Flyttelasset gikk fra Tromsø allerede torsdag.

- Nå kjenner jeg at jeg virkelig vil hjem, fordi jeg savner kompiser og familie i Göteborg.

Moren får ikke med seg cupfinalen i Oslo på grunn av helsetilstanden. Men vil kunne følge sønnens videre karriere i BK Häcken neste år.

- Dessverre får hun ikke kommet til Ullevaal, reisen blir for krevende. Hun har også vært på kampene i oppveksten, ikke like mye som min far, men ofte. Mest fordi jeg var der, ikke så mye for fotballens del. Og jeg vet at hun gleder seg til å være tilstede når jeg «jobber» hjemme i Sverige igjen, selv om hun vil sitte med ryggen til, smiler Fredrik Björck.