DEN FØRSTE SKIHELTEN: Fridtjof Nansen inspirerte en hel nasjon til å begynne med skisporten, og fikk et eget idrettslag oppkalt etter seg i Dalsbygda. Foto: NTB Scanpix
DEN FØRSTE SKIHELTEN: Fridtjof Nansen inspirerte en hel nasjon til å begynne med skisporten, og fikk et eget idrettslag oppkalt etter seg i Dalsbygda. Foto: NTB ScanpixVis mer

Dagbladet kårer «Tidenes 100 beste norske langrennsløpere»

Bare 99 har gått fortere

Kåringen av Norges 100 beste skiløpere starter med en rar kobling. For hva gjør Therese Johaug i Fridtjof Nansens drakt?

DET er et historisk bånd mellom dagens beste norske langrennsløper og nummer 100 på den lista over «Tidenes beste norske skiløpere» som Dagbladet nå har satt opp sammen med den anerkjente skihistorikeren Thor Gotaas. For uten vitenskapsmannen, polfareren og alltid sosialt engasjerte Fridtjof Nansen hadde det ikke vært noen Nansen-klubb oppe i Dalsbygda lengst nord i Østerdalen der Therese Johaug har vokst opp.

Det var nettopp skinnet fra polarheltens magiske skitur over Grønland som gjorde at bygdefolket i 1898 skrev til Fridtjof Nansen med forespørsel om å få kalle opp det nye idrettslaget sitt etter ham. Folket i bygda var som resten av Norge i gledesrus over alt det Nansen hadde prestert.

Polfareren var nasjonalt ikon for titusenvis av skiløpere. Over hele landet begynte folk å leke på ski, og nå skulle det konkurreres også opp de bratte jordene i smellvakre Dalsbygda. Det første klubbrennet for jenter og gutter ble arrangert den vinteren; en sånn passe avslappet lokal konkurranse som Therese Johaug sleit seg rundt i samme type barneskirenn hundre år seinere.

I NANSEN DRAKT: Therese Johaug spilte i drakta til Nansen den gangen hun ikke helt visste om hun skulle bli fotballspiller eller skiløper. FOTO: Privat
I NANSEN DRAKT: Therese Johaug spilte i drakta til Nansen den gangen hun ikke helt visste om hun skulle bli fotballspiller eller skiløper. FOTO: Privat Vis mer

DET var da mamma Gro syntes synd på henne fordi det gikk så seint i forhold til de andre ungene:

- Mamma hadde ikke helt trua på meg da jeg var ei lita jente. Det var en god venninne av meg som var mye bedre, og selv om jeg var sprutrød i tryne og hadde vilje, gikk hun lett og lekende fra meg. Mamma sto og heiet på meg, men hun tenke "stakkars Therese, hvor lenge order du å holde på med dette", fortalte Therese Johaug til Dagbladet etter sitt første VM-gull.

Den medfølelsen var vel i overkant.

FRIDTJOF NANSENS skibragder var et avgjørende bidrag for å gjøre langrenn til norsk nasjonalsport. I boka "På ski over Grønland" som fortalte om ekspedisjonen hans gjennom isødet fra 1888 til 1889 , beskrev han denne sporten for leserne:

«Skiløbningen er den mest nationale af alle norske idrætter, og en herlig idræt er den, — fortjener nogen navn af idrætternes idræt, saa er det isandhed den.» , fastslo Nansen som ble kjendis etter denne turen. Da han ti år seinere la ut med skipet Fram mot Nordpolen, var det en reise for en hel nasjon.

HVOR rask han var på ski, er det ikke mulig å tidfeste. Plass nummer 100 på denne lista reflekterer betydning, i likhet med de fire som følger rett foran ham. Oddmund Jensen, Kristen Kvello, Ingrid Wigernæs og Magnar Lundemo var alle sterke konkurranseløpere, men fikk enda større innflytelse gjennom hvordan de formet moderne norsk skisport. Kvello og Jensen som de første proffe trenerne, Wigernæs som mor for de skijentene vi nå tar for gitt og Lundemo som landslagstrener inn mot langrenn som moderne konkurranseidrett med alle de økonomiske og etiske utfordringene som det har ført med seg.

Det var ikke slik da Ingrid Wigernæs jobbet kvinnelangrenn opp på 1960-tallet. Mens skijentene de siste årene har passert gutta i reklameverdi, hadde skisport for kvinner dengang lav status både blant publikum og i miljøet.

På kåringen av Norges 100 beste skiløpere gjennom tidene, er det mulig å se denne kjønnsforskjellen gjennom det totale antall jenter på lista (25). Det er blitt såpass lavt fordi både den nasjonale og internasjonale bredden er mindre.

DERFOR finner du allerede to OL-mestere på denne nederste fjerdeparten av lista. Inger Aufles vant bronse på 10km i 1968, og ble noen dager seinere OL-mester i stafett sammen med Babben Enger og Berit Mødre. Det var Norges første olympiske gull i kvinnelangrenn.

Resten er norsk idrettshistorie, og det vil prege denne lista når vi lørdag kommer til de øverste plassene. Aldri har norsk langrenn stått sterkere enn etter at jentene fikk et minst like godt landslag som gutta.

DET er en av årsakene til at Norge de siste tiårene har dominert denne sporten. Der finner og svensker lenge var bedre enn oss opp gjennom årene etter andre verdenskrig, forandret det meste seg gjennom systematisk norsk trening og satsingen mot Lillehammer-OL.

Det synes på denne første delen av prestisjelista med løperne fra nummer 100 til 76. Her finner du for eksempel Emil Iversen som seinest sist uke fikk sine første NM-gull, og ennå ikke har internasjonale medaljer. Denne vinteren har vist at han likevel er på full fart opp på rankingen over tidenes beste norske langrennsløpere.

Nå drar han til VM som medaljekandidat i flere øvelser. Lykkes han, er det kort vei helt til teten blant de 100 beste. Så høyt er nivået i internasjonalt herrelangrenn, og det med Norge som beste nasjon sammen med Russland.

EMIL sin suksess har også noe å gjøre med fortida. Han kommer fra det historisk sterke skimiljøet på Meråker der typer som Frode Estil og pappa Ole Morten Iversen har forvaltet den tradisjonelle norske langrennstreningen med stor suksess.

Langrennssportens særstilling i norsk idrett har gjort at utøvere fra andre skiidretter gjerne har prøvd seg i konkurransene. Det er derfor

skiskytterlegenden Ole Einar Bjørndalen er inne på denne lista etter å ha blitt hentet inn til den dramatiske 3-mila under OL i Salt Lake City i 2002.

På oversikten over plassene fra 76 til 100 av tidenes beste norske langrennsløpere, er også kombinertløperen Oddbjørn Hagen. Han konkurrerte på 1930-tallet da det å være skiløper fortsatt ofte dreide seg om både hopp og langrenn.

SÅNN var det med Johaugs klubbkamerat Annar Ryen i oppveksten. Han var på stafettlaget som tok VM-gull i 1937. Det skulle gå 29 år før Norge vant et stafettgull igjen. Annars kvalitet som skiløper finner du igjen i et begeistret referat fra Fædrelandsvennen da NM to år seinere var lagt til Kristiansand:

- Lett og ledig kom han smygende ut av skogen. Han fikk øie på forhøiningen, tok et par dobbelte stavtak, og tok haugen som en annen hekk, nyttet ut dompen på den annen side til å få litt ekstra gli og fart på skiene, og seilte videre omtrent som han vilde si: "Slik skal det gjøres".

Ikke minst av de som fortsatt går for drakta til Nansen.