Bare angrep teller

Pengemakten setter press på Drillo-benken. Nå må topplagene angripe uansett.

OSLO-DERBYET hadde to av Drillo-årgangens mest kyniske fotballhoder på trenerbenkene med to av de gjerrigste rullebladene fra sist sesong. Men nå er både Vålerenga og Lyn nødt til å angripe.

Der den gamle Drillo-stilen baserte angrepsspillet sitt på motstanderens feil, setter den nye TV-avtalen til en milliard kroner press på samtlige trenere i Tippeligaen. Før eller siden vil det lirke på både de gjerrigste og de kyniske.

Henning Berg og Kjetil Rekdal lar seg neppe rikke på først; sannsynligvis absolutt sist, men også de kommer.

Ganske enkelt fordi selv ikke de staeste har noe valg om de vil forbli med trenermakt bak skranken i den nye norske fotballbutikken.

Nå er det bare angrep som teller.

I HVERT fall vilje til angripe og i hvert fall hvis du bestyrer et par av Tippeligaens stormagasiner slik de gamle Drillos-kjempene Henning og Kjetil gjør:

• VIF er regjerende seriemestere, med kapital i ryggen til å forsvare posisjonen.

• Lyn er blant de fremste utfordrerne, og har i siste liten fått samlet en stall som viser at det et eller annet sted på bakrommet finnes penger til å bli med med videre i toppen.

FRAMOVER: Også Kjetil Rekdal må sende folk framover på banen, mener Dagbladet.nos kommentator. Foto: Scanpix
FRAMOVER: Også Kjetil Rekdal må sende folk framover på banen, mener Dagbladet.nos kommentator. Foto: Scanpix Vis mer

I tillegg finnes det trenerkraft nok i begge klubbene.

FOR DET var tross alt Kjetil Rekdal som gliste sist forrige sesong da jeg og flere andre jevnt og trutt pirket borti Vålerengas manglende offensive planlegging.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjetil mente han hadde en plan, og vant det gullet klubben hadde ventet på gjennom hele fornyelsesprosessen.

Henning Berg i Lyn-farger var jeg også skeptisk til. Ikke på grunn av Hennings vinnervilje - den har jeg sett skinne siden han var en liten gutt på det lokale fotballlaget vårt - men fordi jeg syntes Lyn burde rendyrket sin sosiale profil som Oslos vestkantklubb.

I lengden er det ekte kulturelle fortellinger som skaper de sterke bedriftene, men foreløpig lever Lyn absolutt bra med sin svært engasjerte østkantsjef.

PÅ ULLEVAAL fikk Henning også igjen for å være tydeligere i angrepsmønsteret sitt. Årets Lyn-lag er organisert med ekstrem hodestyrke sentralt på topp pluss klare innleggskvaliteter fra kantene. I tillegg har laget ekstra muligheter til å angripe fra sidene med fart.

Begge scoringene mot VIF ble scoret ut fra denne tenkningen:

• Først det presise innlegget fra australske Ahmad Elrich som ga Henrik Dahl muligheten på motsatt femmeterkant.

• Så farten i rommet mellom back og stopper fra den samme Elrich.

De regjerende seriemesterne fikk ikke mål på sin angrepstenkning - hva den nå måtte være.

NETTOPP det er det igjen grunn til å pirke borti etter en kamp der VIF på nytt framstod best spiller for spiller, men likevel endte med å tape ganske greit.

Oslos publikumsfavoritt har store muligheter også i år, men det går an å se hvorfor det kan bli vrient å komme opp på fjorårets poengnivå.

Nå gjelder det enten å få Tore Andre Flo i form slik at det er mulig å gjøre offensive forandringer som gir flere avslutningsmuligheter i straffefeltet eller å presse fram flere avtalte midtbaneløp inn i det samme området. Etter det glimrende åpningskvarteret, ble Daniel Fredheim Holm alt for ensom i Lyn-boksen.

Det var en hovedgrunn til at spillovertaket ikke førte til samme overlegenhet i antall sjanser.

FØRST PÅ 1-2 begynte Kjetil Rekdal å gamble med flere spillere høyt i banen. Det holdt ikke i denne kampen, og holder neppe over tid.

Vålerengas dominanse på tilskuermarkedet i Oslo er stor, men den er ikke evig. Fjorårstriumfen gav få nye venner; sannsynligvis fordi det ikke var noen ny god historie å slutte seg til.

I stedet var det den unge Lyn-skaren som økte, og den veksten har klubben sportslig styrke til å fortsette.

MEN GJENNOMGÅENDE holder det ikke å se på tabellen for å skjønne hva som løfter populariteten til norsk klubbfotball. Publikumsveksten er sosialt betinget, og da hører det også med til forpliktelsene å levere opplevelse.

På tre, fire år skal TV2 og Telenor få noe igjen for milliardinvesteringen sin, og mye før må klubbene ha publikums og sponsorpenger i tillegg til de nye TV-pengene for å få finansiert den mye dyrere driften.

Da høres det ut som om det bare er godt planlagt angrepsfotball som holder.