Gransker alle ulykkene i internasjonal proffsykling

Bare en tann igjen

Fabio overlevde så vidt med nesten alle tennene slått ut av munnen. Nå prøver sporten å bli litt mindre farlig.

NESTEN FATALT: I bakgrunnen er Fabio Jakobsen (med blå drakt) på vei mot asfalten med hodet først, etter å ha blitt presset ut i reklameskiltene av konkurrenten Dylan Groenewegen. Fabio var nær døden i minuttenene etterpå. Etter en kort sesong med føle velt ser sykkelsporten igjen på mulighetene til å redusere antall stygge skader. FOTO: AP/Tomasz Markowski.
NESTEN FATALT: I bakgrunnen er Fabio Jakobsen (med blå drakt) på vei mot asfalten med hodet først, etter å ha blitt presset ut i reklameskiltene av konkurrenten Dylan Groenewegen. Fabio var nær døden i minuttenene etterpå. Etter en kort sesong med føle velt ser sykkelsporten igjen på mulighetene til å redusere antall stygge skader. FOTO: AP/Tomasz Markowski. Vis mer
Publisert

DA den nederlandske toppsyklisten Fabio Jakobsen våknet opp på sykehuset i Katowice to døgn etter å ha blitt dyttet inn i reklameskiltene på åpningsetappen under Polen Rundt, hadde han en tann igjen i munnen. Resten var revet vekk i et fall som ble betegnet som «motbydelig».

Landsmannen Dylan Groenewegen; konkurrenten som dyttet Fabio inn i koma, har ikke orket å sykle etter krasjet. Groenewegen er en av sportens beste spurtere, men også omdiskutert for måten han iblant tar seg fram på i feltet i de kritiske sekundene inn mot mål. Nå er han diskvalifisert av sitt eget lag til sportens disiplinærkomité har undersøkt ansvarsforholdet.

For må sykling forbli like farlig?

DENNE gangen knuste en uvørn spurter indirekte ansiktet til Fabio Jakobsen i et desperat forsøk på å sperre veien for å holde ham bak seg.

Det usportslige som skjedde kunne ha vært fatalt. I stedet endte regelbruddet med et ansikt som må rekonstrueres og et ødelagt stemmebånd. Flere uker seinere klarte Fabio bare å kommunisere skriftlig, og han snakker fortsatt ikke normalt.

Bildene på twitter-kontoen hans der han nå forteller om veien tilbake, er fortsatt merket med meldingen «Tatt før ulykken!»

Det har startet den store samtalen i sporten om å få ned ulykkestallene.

ETTER at Jakobsen ble presset i reklameskiltene, har ledelsen i det internasjonale sykkelforbundet (UCI) samlet hele miljøet med utøvere, lag og arrangører til et selvkritisk oppgjør:

- Dette er ikke bare snakk om regler. Utøverne må også endre vanene sine, sier UCI-president David Lappartient som lover at hver hendelse i ritt verden rundt neste år kommer til å bli analysert for å få ned ulykkestallene.

MOT slutten av storrittet Giro d'Italia er det oppgjøret til å forstå. Der har det allerede vært flere stygge fall av ganske ulike årsaker:

- Det smeller over alt i dette Giro d'Italia, utbrøt Eurosports kommentator forleden. Da hadde syklistene gått i asfalten i ett sett på de underligste vis.

I innspurten på fjerdeetappen krasjet Vini Zabu-syklistene Etienne van Empel og Luca Wackermann plutselig inn i et gjerde som hadde blitt slengt inn i veibanen av lufttrykket fra TV-helikopteret:

- Helikopteret fløy for lavt og sørget for å blåse gjerdene i veien, forklarte lagssjefen deres til italienske RAI; TV-kanalen som ironisk nok eide det samme helikopteret.

En bevisstløs Wackermann ble sendt til sykehus med knust ansikt og ryggskader. Da han våknet opp satt representanter fra proffsyklistenes fagforening (CPA) ved senga:

- Vi har snakket direkte med Wackermann, og kommer til å støtte ham for å oppnå rettferdighet. Slike hendelser er fryktelige, sto det i en pressemelding fra CPA.

Det er presist.

DENNE sesongen har det vært så tett mellom ulykkene at en omfattende undersøkelse presser seg fram. Det selv om sportens høye fart og dristige karakter uansett vil gjøre det vanskelig å ta effektive forholdsregler.

Stygge ulykker følger med sykling som sport. Seinest søndag krasjet den ferske verdensmesteren Julian Alaphilippe med en motorsykkel i innspurten på klassikeren Flandern Rundt, og ble liggende skrikende i smerte på asfalten.

Annerledes kan det kanskje ikke være i en idrett med store felt som på toppnivå i ekstreme tilfeller kan ha snittfart på over 50 km/t med utforkjøringer på inntil 130 km/t.

«UFF»: Det er Tour de France-tid, og det betyr at man risikerer å se stygge skader og fall på skjermen. Video: NTB Scanpix / @Tim_Declercq Vis mer

har de mest kjente dødsulykkene da også ganske ulik bakgrunn. Danske Knud Enemark Jensen falt utmattet i asfalten muligens med dop i kroppen under OL i Roma 1960, den portugisiske nasjonalhelten Joaquim Agostinho veltet fatalt fordi en hund løp inn på veien foran ham og italienske Fabio Casartelli skled inn i en veisperring etter velt foran ham under Tour de France 1995.

Den siste ulykken starten en debatt om hjem-bruk. Det var varmt den dagen, og Casartelli orket ikke ha den på. Men hjelmen ble først påbudt i proffsykling etter enda en dødsulykke. Da Andrei Kivilev fra Kasakhstan styrtet under Paris - Nice i 2003 etter å ha vært nær et annet hjul i det store feltet, kom påbudet øyeblikkelig.

MEN sporten forblir farlig. Ikke bare på de lange daglige treningsturene i vanlig trafikk, men også i regulert løyper. Seinest i fjor kom den siste dødsulykken i et elitefelt. På en flat etappe i Polen Rundt kjørte 22-åringen Bjorg Lambrecht rett inn i en sementpulveret, og døde av leverskadene i fallet.

Fabio Jakobsen var nær døden året etter:

- Legene og pleierne i målområdet reddet livet mitt. Jeg er dypt takknemlig, skrev Fabio i sin første melding etter ulykken.

DA var det bare snakk om forsoning. Laglederen hans som hadde tvitret at Dylan Groenewegen måtte settes «rett i fengsel» for villmannssykling, ba om unnskyldning, men Groenewegen selv var knust:

- Bare det å tenke på å spurte, føles helt fremmes. Jeg kommer ikke til å sykle på måneder. Så får vi se hva som skjer. Egentlig vil jeg jo bare at Fabio skal bli så frisk igjen at vi kan konkurrere sammen i framtida, sa han i et følelsesladet intervju der han tok på seg all skyld.

MEN så enkelt er det jo ikke i en proffidrett som i sin aktivitet balanserer på den tynne linja mellom liv og død. Med denne ulykken kommer det både trivielle juridiske spørsmål og etiske vurderinger.

Som om reklameskiltene som flerret opp Fabio Jakobsens ansikt, sto forsvarlig plassert og var godt nok festet. Eller om noen tør utfordre den mytiske tøffheten som preger sykkelmiljøet, med all den tradisjonelle forventningen om at utøverne skal tåle skade.

Den forventningen former sporten. Igjen og igjen presser toppsyklistene grensene uten å bli stoppet.

Etter at latvieren Toms Skujins fikk fortsette med tydelige hjerneskader i Tour of California for tre år siden, er kontrollen fortsatt like mangelfull. Seinest i Tour de France i høst fikk Romain Bardet legenes godkjennelse til å sykle videre etter en krasj på tross av åpenbare problemer.

I mål ni mil seinere viste det seg at han hadde fullførte etappen med en hjerneblødning.

DET er disse vonde følgene av en utfordrende konkurranse og heltemodig tradisjon som sporten skal analysere enda en gang.

Mens vi forblir tiltrukket av spenningen og ser videre på de oppsiktsvekkende TV-bildene.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer